Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Rigmor Waler Iversen

[#63434] Godt nytt år!

Recommended Posts

Gjest Rigmor Waler Iversen

I norsk middelalder var dette årets siste dag, egentlig nyttårsaften, siden årets første dag kommer imorgen på primstavens vinterside.Kjekt å vite, og jeg er vel dermed den som ønsker godt nyttår først denne gangen :-))*Smil* fra Rigmor

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Vil det da si at vi kan feire nyttår to ganger-;)Jeg visste at i middelalderen var året delt i to, vinterhalvår fra 14 oktober til 13 april og sommerhalvår fra 14 april til 13 oktober. Men jeg visste ikke at det nye året begynte med vinterhalvåret.mvh Kjellaug

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Ved å lete litt på nettet fant jeg dette om gamle runekalendere, kanskje på sin plass her? http://www.arild-hauge.com/runekalender.htmMerkelig, nå er det andre gang på kort tid at jeg ser at svaret mitt ikke viser, kommer det av den streken under navnet ditt, Rigmor. Jeg oppdaget at den andre tråden det skjedde i og hadde en slik strek.Godt nyttår allikevel-:)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Tja... ein lagar seg dei minnedagane ein treng - så godt nytt år....Men ein ting er å starte ei markering. Ein annan ting å seie at noko var slik i fortida. Kvar har du det frå at dei rekna vinterdag (eller vinternatt), 14. okt., som nyttår?Nyttår var vel gjerne markert på primstaven også.I mellomalderen elles i Europa var ofte nyttår om våren. I Romarriket var det 1.mars; difor månadsnamna septembris, octobris, novembris og decembris som heilt enkelt tyder 7., 8., 9. og 10. (dei hadde quintilis og sextilis; 5. og 6., også, før Julius og Augustus ville markere seg i kalendaren.)Datoen ymsa litt, men 1.mars (Frankrike) og 25.mars (England, Skottland) er to av alternativa. I England vart dette endra til 1.jan. så seint som i 1751 (samstundes med at dei gjekk over til den gregorianske kalendaren). I Venezia var nyttår i juridiske samanhengar rekna til 1.mars heilt til republikken fall, dvs. til 1797.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Tja... ein lagar seg dei minnedagane ein treng - så godt nytt år....Men ein ting er å starte ei markering. Ein annan ting å seie at noko var slik i fortida. Kvar har du det frå at dei rekna vinterdag (eller vinternatt), 14. okt., som nyttår?Nyttår var vel gjerne markert på primstaven også.I mellomalderen elles i Europa var ofte nyttår om våren. I Romarriket var det 1.mars; difor månadsnamna septembris, octobris, novembris og decembris som heilt enkelt tyder 7., 8., 9. og 10. (dei hadde quintilis og sextilis; 5. og 6., også, før Julius og Augustus ville markere seg i kalendaren.)Datoen ymsa litt, men 1.mars (Frankrike) og 25.mars (England, Skottland) er to av alternativa. I England vart dette endra til 1.jan. så seint som i 1751 (samstundes med at dei gjekk over til den gregorianske kalendaren). I Venezia var nyttår i juridiske samanhengar rekna til 1.mars heilt til republikken fall, dvs. til 1797.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Tja... ein lagar seg dei minnedagane ein treng - så godt nytt år....Men ein ting er å starte ei markering. Ein annan ting å seie at noko var slik i fortida. Kvar har du det frå at dei rekna vinterdag (eller vinternatt), 14. okt., som nyttår?Nyttår var vel gjerne markert på primstaven også.I mellomalderen elles i Europa var ofte nyttår om våren. I Romarriket var det 1.mars; difor månadsnamna septembris, octobris, novembris og decembris som heilt enkelt tyder 7., 8., 9. og 10. (dei hadde quintilis og sextilis; 5. og 6., også, før Julius og Augustus ville markere seg i kalendaren.)Datoen ymsa litt, men 1.mars (Frankrike) og 25.mars (England, Skottland) er to av alternativa. I England vart dette endra til 1.jan. så seint som i 1751 (samstundes med at dei gjekk over til den gregorianske kalendaren). I Venezia var nyttår i juridiske samanhengar rekna til 1.mars heilt til republikken fall, dvs. til 1797.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

(4,5,6): .... det var no svært; eg klikka berre éin gong på 'legg på plass' - og berre Rigmor sitt innlegg var synleg i temalista etterpå. Firefox hengde seg opp - men kva som er årsak og verknad....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Johansen

Vil det si at vi ble fort ferdig med Jula i år? :-))

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rigmor Waler Iversen

Hei :o)Jeg vet ikke helt hva som skjer her med strek under navnet og trippel innlegg. Jeg hadde problemer med å få lagt inn innlegget også, og fikk ingen melding om at jeg hadde laget innlegg.Jeg så igår på værmeldingen at det sto nederst på skjermen: `I norsk middelalder var dagen idag nyttårsaften´. Derfor måtte jeg sjekke med boka mi ' Hva dagene vet' av Sverre Østen. Han skrev da det som står i første innlegg.Dagen idag: Oktober 14 CALIXTUS - FØRSTE VINTERNATT* Dagen er til minne om Calixtus, han styrte kirken under Alexander Severus. Ble tatt til fange, og etter harde pinsler kastet i en brønn og overdynget med sten år 222 i Roma.* Det var første kalenderdag i gammel tid. Året begynte. Første dag på primstavens vinterside.* Faredag eller flyttedag kalles den dag et leie-eller tjenesteforhold slutter. På landet har 14. oktober vært den vanligste faredag.* Idag skulle alt bringes i hus som du kan trenge for å verge deg mot vinterkulda.* Fra idag skal hestene ha bjeller på for å markere at det er første vinterdag, og så var det flyttedag for tjenere mange steder i Norge. Kvinnene skal vaske og skure melkekjørlene, ellers blir det dårlig med smør denne vinteren.* Ved disse tider holdt våre forfedre blot, ønsket vinteren velkommen og ofret for et godt år.* I Verdal kalles dagen 'vinterspåmannen', for denne dagen spådde vinterværet.Er det godt vær idag, blir vinteren bra, man kan vente på den første sneen. Er vinterdagen kald, blir det mye snø om vinteren, og blir himmelen grønnaktig, vil frosten ta til. Var dagen varm og klar og det kom nattefrost, kom det gjerne regn før 3 dager hadde gått. Ellers følger en hel side merket `Viktig´ om vinterværet.Primstavmerker: Vott - Stav med ispigg.Jeg synes det er litt artig med sånne ting, men jeg feirer selvfølgelig nyttårsaften som de fleste andre her i landet:-))For de som synes det er for få merkedager, er det jo en gylden mulighet for litt ekstra å feire.Nei, nå får jeg vel svinge meg rundt og skure melkekjørlene.*Smil* med ønske om en god dag fra Rigmor

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Må vel tilstå at vi ikkje har fått alt av mat i hus for vinteren... (men det er vel litt att i hyllene på Rema og Obs seinare også).Eg er i utgangspunktet skeptisk til forfattar som seier slikt (her: om nytt år i mellomalderen) utan kjelder - særleg når forfattaren ser ut til å vere den einaste som seier det. Kalendaren i Noreg i mellomalderen er den same som elles i (vest-)Europa, bortsett frå lokale merkedagar som varierte frå land til land. Både primstaven og runekalendaren (lenkje i 3) høyrer inn under dette.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjellaug Robberstad Petit

7 og 9) Jeg oppdaget også dette og lurte på hva som var gale! Tenket å sende et spørsmål til arkivet, ser og disse strekene. Jeg har heller ikke fått beskjed om at jeg har laget innlegg i denne debatten og ellers får jeg jo alltid det.Jaja, nå er ihvertfall vinteren begynt (her har vi fremdeles sol og sommer!) - så får det heller være med det nye året så lenge. Jeg er og litt skeptisk for jeg har ikke funnet noe som kan bekrefte dette.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rigmor Waler Iversen

Nei, det er vel ikke så mye å vektlegge. Jeg så som sagt at dette sto på tv igår, at i norsk middelalder var dagen idag nyttårsaften.I og med at jeg har denne boka, (som jeg forøvrig finner veldig fornøyelig) tenkte jeg at jeg måtte sjekke om det sto noe om det der,og det gjorde det jo, som nevnt over.Det ble derfor veldig fristende for meg å ønske godt nyttår i oktober :-))Mvh og *Smil* fra Rigmor

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kai-Samuel Larsen-Vigardt

Hei. Jeg er bosatt i Israel, og til opplysning som feiret vi nyttår her forrige uke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

(13): ja... Den jødiske kalendaren har fleire nyttår - så det hadde vel vore noko for Rigmor?Kai-Samuel refererer til rosh hashana, som vert feira første dagen i den 7.månaden (tishrei; sept/okt). Men dei kan også feire den første dagen i den første månaden (nisan; mars/april - to veker før Pesach/påske).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aase R Sæther

Eg held på med rydding i eit gammalt hus, og fann to eksemplar av lokalavisa vår, Firda Tidend, frå marsdagane i 1940. I den eine er der 11 og i den andre 8 annonser etter 'gjente' - 'budeie' - 'meierske' - 'dreng' med tilsetting 14. april, så flyttedagen om våren var i alle fall framleis oppegåande på den tida. At vinterdagen skulle vere nyttårsdag har eg ikkje høyrt om heller, men han var i alle fall fyrste dagen på vintrasida av primstaven.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rigmor Waler Iversen

I boka mi `Hva dagene vet´ 14. april, fortelles det at nå begynte sommerhalvåret i Norge, og at 14.april var første dag på sommeren.* Idag skulle man spise sommergrøt, som var rømmegrøt. Dagen ble regnet som halv helgedag, og er en viktig merkedag.* Idag skulle ku og sau ut, og da satte man bjelle på dem, men først skulle en bjelle fylles med salt, med et brødstykke over. Hvert dyr fikk smake saltet, som var en påminnelse om å holde sammen hele sommeren. De la en sauesaks under dørstokken når de slapp sauene ut, for å verge dem mot alt ondt.* Den som hadde ku og sau måtte ikke spise noe kjøttmat idag. Det samme gjaldt gjerguttene, for gjorde de det ville bjørn (som kom ut av hiet idag) og ulv få makt over dyrene denne sommeren.* Ikke måtte man arbeide med noe som gikk rundt, for gjorde man det ville ku og sau svirre rundt uten å kunne beite skikkelig. Heller ikke måtte man sy, for da gikk det mark i osten. Ikke måtte man koke søtost, ikke vaske, og første mandag etter sommerdag måtte man ikke arbeide.Primstavmerke: tre i løvsprett - bjerkegren.*Smil* fra Rigmor, som forøvrig synes det er greit med den nyttårsaften jeg er vant med :-))

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kai-Samuel Larsen-Vigardt

Nr. 14 Ivar: Det du henviser til er helt korrekt. Rosh Hashana kalles nyttåret nå i tishri. Shana Tova alle sammen :D

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.