Gå til innhold
Arkivverket

[#63471] Prester.


Gjest Thorbjørn Granlund
 Del

Recommended Posts

Gjest Iver Mosvold

Avskjedigelse i unåde av embetsmenn krever vel en rettslig dom. Muligens også en prosess med sikte på tap av alle geistlige rettigheter.Men man skal vel ikke se bort fra at mange i offentlig tjeneste så realitetene i mai 1945, og tok avskjed på eget initiativ for å unngå en ydmykende rettsak, hvor resultatet i utgangspunktet var åpenbart.Men her skal vi også huske på at mange ”stripete” nordmenn samarbeidet med både okkupasjonsmakten og NS i den gode tro at dette var et mindre onde enn mye annet, og av den grunn kunne vende tilbake til offentlig tjeneste etter noen års ”karantene”.Men når det gjelder presteskapet, så tror jeg faktisk at det omtrent IKKE er eksempler på at den som var falt i unåde kunne bli tatt i nåde igjen. NS-prestene havnet i skoleverket, ble småbrukere etc…Men prestetjeneste, - det var utelukket for alltid. IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

I avsnittet om presten Mikael Gladhaug i boken 'Han Far', prest i Vang i Valdres 1931-1946 står det litt om kårene den gang. Men der står også en annen Hamar-biskop nevnt i 1943, D.Zwilgmeyer. Hvem var han da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Iver Mosvold

Jeg tror nok at dette biskop-begrepet i denne sammenheng må forstås annerledes enn hva vi er vant med. Ludvig Daae Zwilgmeyer ble nok ”ordinert” til såkalt biskop, og ”bispe-embetet” hadde faktisk Skien i Telemark som utgangspunkt. (Et slags Telemark bispedømme)Men også hans bror, Dagfinn Zwilgmeyer, (som muligens er den Lars Ove sikter til) skal ha fått en slik bispeordinasjon. Så vidt jeg husker var Dagfinn Zwilgmeyer sogneprest på Røros under krigen, og det er meget mulig at han utførte ”bispe-oppgaver” i den nordre delen av Hamar bispedømme. (Men her er jeg sannelig ikke sikker.)Uansett er det ytterst problematisk å sette denne typen ”biskoper” inn i rekken av de andre, da de både manglet kirkelig autoritet, og heller ikke nødvendigvis bestyrte bispedømmer med samme grenser som før feb.1942.IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thorbjørn Granlund

Hei. Noen som kjenner til en prest ved navn Håkon Hovdin ? Han var naziprest i Åmot kommune under siste verdenskrig. Thorbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

29 og 30:Ja det var Dagfinn Zwilgmeyer som er nevnt i denne boken, som forøvrig er kvalitetssikret av statsarkivar Frøholm. Her kommer det avsnittet han er nevnt, det er i forbindelse med gjenreisingen av St.Thomaskyrkja på Filefjell. Det kan virke som det var mange Hamar-biskoper i sving den tiden :-)

bilete5770.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

ThorbjørnSakset fra http://www.ponnyland.com/harald/krk15.htm:Håkon Martin Hovdin, født i Hemne i Sør-Trøndelag, den 31 . mars 1876, av foreldre - kirkesanger, lærer og gardbruker Peder Sivertsen og hustru Ellen Sivertsen, f. Hovdin. Etter fullført eksamen i 1907 overtok han bestyrelsen av Steigen sognekall i Hålogaland bispedømme en tid, og ble utnevnt til sogneprest i Kjerringøy i Nordre Salten prosti, våren 1910. Samtidig med bestyrelsen av Steigen sognekall, ble han utnevnt til stiftskapellan og ungdomsprest i Hålogaland bispedømme, hvor han ble den første ungdomsprest. Av den grunn reiste han meget og deltok i ungdommenes nasjonalstevner der. Derpå ble han utnevnt til sogneprest i Lesja i Nord-Gudbrandsdalen prosti, hvor han tiltrådte høsten 1914, og var der til 4. august 1928, fra hvilken dag han reiste til Åmot i Sør-Østerdal prosti. Derfra fikk han avskjed i nåde, fra 1. januar 1945. Han ble gift med Laura Theodora Bærøe, våren 1910. Hun var da lærerinne i Stabekk i Bærum, og var datter av gardbruker og skogeier Petter Ramby Bærøe, Østfold, og hustru Thora Bærøe, f. Krogh, Østfold. De hadde 4 barn sammen. Som fungerende sogneprest i Åmot fra 1945 til 1946 var Reidar Redtrøen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Carsten Schanche

Dagfinn Zwilgmeyer, prest og lektor, f.24-12-1900 i Sauherad av sp. Ludvig Daae Z. (1855-1910) og Annie Salvesen (1862-1936). Gift 1929 m Valdis Clemetsen, f.20-12-1903 av skipsf. Peder C. (1872-1963) og Lilla Claussen (1879-1964).Stud. 1921, prakt. 1929, ord.1931. Pers.k. Hadsel 1931, kst.sp. 1937. Kst.sp. Fana 1939-42. Vik, Arendal h. almenskole 1943-45, lærer 1950, lektor 1958. Lektor Sverresborg skole, Trondheim 1948. Lektor Sarpsborg gymnas 1960-70. Bosatt Oslo/Arendal.Haakon Martin Hovdin, f. i Hevne 31-3-1876 av foreldre kirkesanger og lærer Peder Sivertsen og Elen Halvorsdtr. Student 1900, cand.theol. 1907. Utnevnt til sognepr. i Lesja og Lesjaskog 1914.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest anita bakken

Hei Blir litt interessert i denne Håkon Martin Hovdin fra Hemne. Hvor har han fått dette Hovdin navnet fra? Finner bare Hovde og Hovden i Hemne. Jeg har slekta fra Hovde i Hemne. Er der hans slekt jeg finner på gårder Nedrebak/Bak?Hilsen Anita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest anita bakken

Takk skal du ha.Han har sikkert tatt sin mors etternavn Ellen Sivertsdatter Hovdin. Hun skal være fra Meldal, Hovdin finnes vel kanskje der? Hilsen Anita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest anita bakken

Takk skal du ha.Han har sikkert tatt sin mors etternavn Ellen Sivertsdatter Hovdin. Hun skal være fra Meldal, Hovdin finnes vel kanskje der? Hilsen Anita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Siden rettsoppgjøret har vært berørt flere ganger under dette temaet, kan jeg skyte inn at Sigurd Haga hadde sittet 927 dager i varetekt da han fikk dommen i Eidsivating lagmannsrett 21. november 1947. Han ble dømt til 8 års tvangsarbeid, men ble satt fri 24. september 1949.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Iver Mosvold

Det er forbundet med en viss trygghet at Yngve Nedrebø (forum-redaktør) deltar i denne debatten. Jeg regner med at også han ser at det ikke er uproblematisk (med tanke på nåtiden,) at NS-medlemmer settes under lupen. – Og ingen av aktørene i denne debatten har gått for langt i så måte.Det er gått kun to generasjoner siden rettsoppgjøret fant sted. Mange av debattens nevnte personer har nålevende etterkommere, der fedrenes landssvik har preget dem sterkt, og det vil neppe tjene noen at det rippes opp i gamle sår, ved koblinger fører fram til nåtiden.(-Bare som en liten formaning.)IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alvin Andreassen

Innlegg 44) Jeg kan ikke se hvilken 'trygghet' det skal være at forum-redaktøren deltar i denne debatten. Jeg oppfatter hele denne debatten som en uhemmet grafsing i andres privatliv, slik man dessverre ser også i mange andre debatter i forumet. Det er vanskelig for dem det går ut over eller deres familie og etterlatte å ta til motmæle. De er forsvarsløse. Etter min mening bunner det hele i svak ledelse fra forumets ledelse. Det er en liten gruppe på 12-15 personer som synes å ha 'klippekort' til forumet og kan si hva de vil. Derfor er det desssverre mange dyktige og seriøse folk som ikke vil delta i debattene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Iver Mosvold

Det var ikke min hensikt (innlegg 44) å bringe inn en ny diskusjon under dette temaet. I så fall burde jeg fulgt ordensregel nr.2:Det skal berre vera ein diskusjon per tema. Dersom nokon av debattantane ynskjer å å gripa fatt i eitt av elementa for å diskutera dette vidare, og dermed går på sida av temaet, skal vedkomande oppretta eit nytt tema. Han eller ho kan, om ynskjeleg, opplysa om at ein diskusjon om dette sidetemaet er starta i ein anna debatt (bruk temanr.)Yngve Nedrebø kan svare for seg selv. Men jeg er fortsatt av den oppfatning at verken han eller andre aktører i dette temaet har grafset i andres privatliv. Men samtidig ser jeg at grensen for NÅR denne ”grafsingen” inntrer, ofte kan oppleves forskjellig mellom innleggskriver og den (de) det innlegget eventuelt kan ramme. – Og dette var faktisk poenget mitt i innlegg 44, da hele 5 konkrete navn fra landssvikoppgjøret var brakt på bane.Utgangspunktet i denne debatten, var noe så generelt som ”Prester”. Innlegg 1 innsnevrer det hele til å gjelde en konkret person (S.Haga). I innlegg 3 skrives det at vedk. var biskop, og fra innlegg 11 problematiseres Quisling-styrets biskop-begrep. (Var Haga egentlig biskop ??).Man kan vel gjerne klandre noen av oss som har skrevet innlegg, at vi forlot utgangspunktet til Torbjørn Granlund, men det bør jo også bemerkes at også han selv la inn nye spørsmål (innlegg 30), som da følges opp.IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg synes ikke denne diskusjonen er i nærheten av det man kan kalle 'grafsing' i andres privatliv. Antakelig er de fleste opplysningene som er kommet fram her, kjent også fra andre kilder. I hvert fall er Zwilgmeyer'ne relativt fyldig omtalt i en så forsiktig publikasjon som _Vår kirke i sør_ av tidligere Agder-biskop Kaare Støylen (Jubileumsskrift utgitt av Agder bispedømmeråd i 1984).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Mine opplysninger i innlegg er 43 er ment å være presentasjon av faktiske opplysninger. Det er leit om dette oppfattes som 'grafsing'. Kan all personalhistorie kanskje oppfattes som 'grafsing'?Personen dette gjelder har selv presentert seg i en selvbiografi. Der leverer han brokker av sin historie. Hans versjon er imidlertid mangelfull, og kan oppfattes som misvisende.Andre elementer lar seg rimelig lett hente fra aviser og andre helt åpne kilder.Det at det ble foretatt 'utrenskning' av 'unasjonale' elementer i offentlig forvaltning i dagene like etter fredsslutningen i 1945 er et faktum. En dom på 8 års fengsel er også et faktum. Det er referert i åpne kilder.Rettsoppgjøret kan diskuteres, straffenivået likeså. Men både at selve oppgjøret fant sted, og de straffene som ble utdelt er fakta.'Grafsing' blir det etter min mening først om man gikk inn på detaljer i tiltale og dom.Interessen for debattforaene i Digitalarkivet er upåklagelig. Vi vil ganske sikkert få skrevet langt over 120 000 innlegg i 2008. Er de produsert av en liten gruppe på 12-15 personer? Temaene blir i år åpnet 2,5 millioner ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thorbjørn Granlund

Hei. Det var da voldsomt at det skulle bli slik reaksjon på at jeg kom til å legge inn dette spørsmålet. Det som interesserte meg var i første rekke at jeg bare syntes det var merkelig at jeg aldri har hørt noe mere om denne Sig. Haga, som la ned grunnsteinen til Osen nye kirke, i 1920. Fra min side var det i allefall ikke meningen å ' Grafse ' noe spesielt. Dessuten hadde jeg snakket med en som mente at Haga hadde vært biskop, og det hadde jeg heller aldri hørt. Jeg er ikke gammel nok til å huske noe rettsoppgjør etter siste verdenskrig. Thorbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Når det gjelder kilder og 'grafsing', er det jo nå flere aviser som har skannet sine gamle utgaver og gjort dem tilgjengelige på nettet. Bl.a. har Arendals-avisen Agderposten gjort det. Der kan man da lese om mange av sakene som var oppe for retten i årene etter krigen - og detaljrikdommen i omtalen av sakene (der også personene det gjelder er presentert med navn og bilde) er forbausende, selv for en 'sensasjons-immun' nåtidsleser. Dette er åpne kilder som hvem som helst kan ha adgang til.Dette er jo en kommentar på siden av tråden, og jeg beklager det, men den kan likevel ha relevans til siste del av debatten her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.