[#63577] Gudbrandsdalens odelsmenns Jordebok 1624-1625

[Gjest Hans Petter Engh]

Jeg har idag sjekket utskriften av nevnte jordebok i håp om å finne alle som var eiere i eiendommen(e) Snerle omtalt som Snelle.Jeg fant Matzs Storvig med 1 huud Mickel Snelle med 1 huud Erick Snelle med 1 huud Torger Enangen 1 huudJeg fant også Lauridtzs Snelle med 1/2 huud i Suelle som var ifra Waage. Jeg fant også fra Fron Haldwor For med 1/2 hud bøxel i Suelle, Siffuer For også med 1/2 hud bøxel i Suelle og Engebret Isum och hans broder med 1/2 hud i Suelle på Woger.Dersom Suelle er det samme, som Snelle på Waage, så var det tilsammen 6 huder.Er det noem som har oversikt over hvem disse personene var? Slektsskapsforhold, forfedre m.v. Jeg er spesielt opptatt av Torger Enangens slektsskap. Han hr mest sannsynlig arvet 1 hud i Snelle etter sin far eller mor.

[Gjest Hans Petter Engh]

Tilleggsopplysning. I Engebret Hougens Ættesoga i bind I står skrevet om Snirill(Snerle) på side 35. Han skriver på side 34 at føe 1. april i 1418 gifta Hallvard Alvsson seg andre gangen med ei som het Gjertrud Pålsdotter. Det er skrevet om at hun gav bort noen eiendommer til kirken.Gjertrud eide Sundbu, , Sunde og Råstad og satt med odelsretten til hele Sundbugodset ifølge et skinnbrev, som finnes i arkivet på Bjølstad. Hallvard Alvsson og Gjertrud gav hverandre av sine eiendommer i gaver, men det sies at gavene skulle falle tilbake til arvingene på hver sin side ved deres død. Gjertrud gav bort Sundbu, Sudrheim, Rudi under Bjølstad og Snirill(Snerle) i Vågå.Snerle lå på den tid(Tidlig 1400 tallet) under Sundbugodset. På side 71 skriver Hougen at me veit at hustru Gjerdrud Pålsdotter åtte den garden, Snirill som han vart kalla i 1429.Det vises også til et diplom , dagsett, den 17. desember i 1497, på Vågå, der det vert gjort greie for ei sak mellom Arne Vigleiksson på Snerle og grannane hans om retten til å sæterføre krøter. Det antas at hans farfar, Arne Tjøstolvson arvet Snerle etter Gjertrud. Det er noe synsing av Hougen om de gamle ierforholdene, men det nevnes to garder Snerle på slutten av 1400 tallet.

[Gjest Tore H Vigerust]

du kan ikke tro på Hougen slik du gjørmye bedre å ta en selvstendig stilling til saken ved å lese dokumentene på egen hånd

[Gjest Hans Petter Engh]

Jeg er enig med innlegg 3.I innlegg 1 har jeg skrevet at to personer i fron var eiere av 1/2 hud bøxel i Suelle. Jeg antar at det dreier seg om gården Svelle i sør-fon?Isåfall blir det totalt 5 huder i Snelle på Vågå.

[Gjest Torbjørn P. Hagen]

Ja, dette gjeld Svelle i Fron.

[Gjest Tore H Vigerust]

Hvem kalles f eks *arving* til Gjertrud ? - i *kildene*, mener jeg, ikke hos Hougen . . .

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg har også planer om å utgi et personregister og eiendomsregister til odelsjordebøkene 1615 og 1624; dette registeret skal også inkludere odelsskatten 1610-1630 (som er et kapittel i Landskatten).

[Gjest Hans Petter Engh]

Til innlegg nr. 7.

[Gjest Tore H Vigerust]

Her kommer det frem såpass mange påstander at jeg ikke er fristet til å gi meg i kast med noen besvarelse, annet enn at 1) landskylda av gårdene varierte avhengig av åkerareal, areal på eng og utmark og andre tilliggende herligheter, fra 0 til 25 huder, helt avhengig av hvordan man regner.

[Gjest Tore H Vigerust]

. . . og 2) at leilendingebonde står i motsetningen til odelsbonde: man var altså enten det ene eller det andre, eller man var ikke bonde i det hele tatt . . .

[Gjest Hans Petter Engh]

I mantallet for 1620 fremkommer både leilendingsbonde og bondens odelsgods med hud(er) for Arne Storvig, Niels Storvig, Erich Snelle og Torger Enang. De var både leilendinger og eiere av odel samtidig?Det var kun Aagot Siffuergard som kke var oppført som leilending, men kun hennes odel i snerle.I mantall for 1614 fremkommer Michel Snerle som husmann i Wågå og Erich Snerle og Lauritz Snerle som leilendinger uten angivelse av gården de var knyttet til. Det kan vel leses av navnet.Arne og Nils Storvig var mest sannsynlig leilendinger på Storvig, men eiere av Snerle på samme tid, som Torger Enangen var. Disse og Aagot Siffuergaard kan ha leid bort sine eierandeler.

[Gjest Hans Petter Engh]

Tilføyelse/spørsmål:Jeg lurer på hva forkortelsen wdj betyr i mantallet. Eks.: For Torger Enang fremkommer 1 hud wdj i Snerle.

[Gjest Tore H Vigerust]

wdj er dansk datidsstavemåte for udi eller uti, altså ute i

[Gjest Tore H Vigerust]

I Landskatten (1610-1630-) er det et eget kapittel med odelsskatt. Grensen for å tas med i odelsskatten er at det er en odelsbonde (også kvinner) som eide landskyldinntekt av mindt 2,5 hude rodelsjord. Disse odelsbøndene slapp den vanlige landsskatten. Alle øvrige bønder måtte betale landskatten, og her kalles de alle sammen noen ganger for leilendingebønder. *Leilendingebønder* er her en skatteteknisk term som rommer både leilendinger og odelsbønder med mindre landskyldgivende odelsgods enn 2,5 huder.

[Gjest Hans Petter Engh]

For å fortsette med mine teorier og synsing så kunne det være interessant om noen kjenner til søsknene(søstrene) til Arne Vigleiksson Stovig og Lodvar Eirikson på Slette.Min tro er at en søster av disse var mor til Torger Enangen og at hun var gift med en mannsperson som bar navnet Gulbrand, Iffer, Sigvard eller Hans.Torger Enangens sønner ble døpt for Gulbrand og Iffer og det var vel vanlig at de fikk sin bestefars navn.Gulbrand døpte sine ønner for Hans og Sigvard og Iffer døpte også to av sine sønner for Hans og Sigvard. Gulbrand var gift med Mari Andersdatter slik at ingen av barna fikk navn etter sin morfar. Iffver var gift med en Guri Pålsdatter slik at barna ikke fikk morfars navn.Førstefødte hos begge var Hans. Iffver fikk også en sønn Tosten og Clemet.Navnene kunne vel si noe om hvor deres slekt?

[Gjest Hans Petter Engh]

Etter en del søk på nettet harjeg unnet omtalt at Lodvar Eiriksson Slette hadde 5 sønner og 3 døttre. Døttrene er oppgitt som Rønaug, Marit og Anne og de arvet 4 schind i Gutu på Ringebu. Det var brødrene Eirik og Amund Lodvarsson slette, som hver arvet !/2 hud i Snerle.Da sitter jeg kun igjen med å finne potensielle døttre til Arne Vigleiksson Storvig. som kan ha vært mor til Torger Enangen.