Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Dagrun Dyrkorn Heimland

[#63799] Kompensasjon for soldathold

Recommended Posts

Gjest Dagrun Dyrkorn Heimland

Kompensasjon for soldathold?????????? Fra 1628 til 1799 forstår jeg det slik at bønder hadde plikt til soldathold, det å gi soldater kost og losji. Hva inkasserte bøndene for dette? Inkasserte de noe i det hele tatt? Er det noen som vet om bonden / gaardbeboeren fikk kompensasjon fra Staten for å gi kost og losji til soldater i Søelægden - Marinen eller Landlægden -Infanteriet????? Dagrun

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Dagrun Dyrkorn Heimland

Hei igjen,Dette temaet er kanskje nokså sært. Det er spesielt i tid, 1628 - 1799, da gårder skulle fø en soldat.Men det grenser opp mot temaet 'fattiglemmer' som også mottok lægd.De var ikke soldater, men eldre mennesker, mennesker som ikke kunne brødfø seg selv, de fattige, som ikke hadde stort å leve av, og som derfor ble avhengige av lægd.Hvilke erfaringer har du om dette?Dagrun

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Soldatholdet ble ikke kompensert. Det var en plikt som hvilte på legden - i prinsippet var dette en måte å skattlegge på.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Dagrun Dyrkorn Heimland

Hei kristian, Har du noen erfaringer med dette?Dagrun

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Dagrun, ordningen er enda eldre, allerede i landskapslovene, som gjaldt før Magnus Lagabøters landslov, og i denne landsloven, skulle bøndene bekoste soldater, se f eks leksikonartikler om leidangen mv

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Hva mener du med erfaringer?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Dagrun Dyrkorn Heimland

Hei Tore, Takker for opplysningene, men jeg har pr. dato liten kunnskap om landskapslovene som gjaldt før M L`s landskapslov. Jeg får heller lese meg opp om dette. Jeg forstår det slik at forordningen har vært i funskdjon lenge før 1628.Til Kristian, med erfaringer mente jeg de erfaringer en uprofesjonell slektsgransker kommer borti.Soldathold må ha vært aktuelt flere steder i Norge, og til ulike tider, fram mot 1800-tallet. Hvordan har det manifestert seg seg som du har erfaring med?Er det rett opg slett en skatt som bonde / gårdbeboer har måttet stå for? Hva da med en eller anne form for kompensasjon frs Staten?Dagrun Dagrun

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Også byene måtte finansiere soldater på den tiden, f eks skulle Christiania by på 1700-tallet finansiere et helt jegerkorps. Alle måtte yte til staten. Kompansasjonen folk (enten de var bønder eller byfolk) fikk tilbake fra staten, var økt sikkerhet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

I hvert fall for Hæren ble legdsystemet i moderne forstand (men med gamle røtter) innført i 1628 da Kristian IV opprettet den norske hær. Det vil si, den ble bare delvis opprettet før den igjen forfalt og ble så gjenopprettet for godt i 1641. Hæren av 1641 besto dels av nasjonale avdelinger, deltidssoldater fra legdene, dels (mye færre i antall) av vervede yrkessoldater i de gevorbne avdelingene, og besto av totalt 8000 mann. Utover 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet ble den stadig utvidet, aller mest ved regimentsdoblingen i 1718. På 1700-tallet var Norge Europas mest militariserte land, der i 1750 en befolkning på ca. 500.000 mennesker hadde over 20.000 soldater, noe få er klar over (og her holder jeg marinen utnefor!). Ca. 75% av statsutgiftene gikk til militæret.Gårder var inndelt etter størrelse i fullgårder, halvgårder og ødegårder der 4 ødegårder tilsvarte 2 halvgårder tilsvarte 1 helgård (dette ble også brukt til skattelegging etc.). Fra 1718 var en soldatlegd bestående av gårder som til sammen utgjorde en fullgård. Hver legd hadde plikt til til enhver tid å stille en soldat. Det kunne være en sønn på gården, en husmann, tjener el.l. som var funnet stridsdyktig. Soldaten skulle fritas etter 9 år som soldat (ble opphevet under Store Nordiske Krig) og da måtte legden finne en ny soldat. Det samme hvis soldaten arvet odel til en gård eller overtok bygsel av en matrikulert leilendingegård. (Dette gjaldt infanteri, det var også kavaleri.)I fredstid bodde soldaten på gården og deltok i arbeidet på gården. På søndagen gikk soldatene i uniform og de skulle etter loven komme foran andre, dvs. at plassene forrest i kirkene var forbeholdt bygdas soldater. Etter kirketid på søndagen foretok bygdas offiser eller underoffiserer litt eksersis på kirkebakken med soldatene, å se på det var en av datidas vesentlige forlystelser (så mye annet spennende skjedde vel ikke). Disse tingene gjorde at det sannsynligvis var temmelig populært å være soldat, i hvert fall i fredstid. Det ble også holdt større kompani- og bataljonsøvelser ('repøvelser') av og til på mer sentralt beliggende eksersersplasser. Å være kavalerisoldat var spesielt populært, det var gjerne sønner av storbønder som fikk være det (i hvert fall inntil de ble innkalt til krigstjeneste, da sørget de gjerne for å sende en husmannssønn i stedet...).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Per: Jeg vet ikke om det var så populært å være soldat i fredstid heller. Hvis du kikker på denne legdsrullen fra Jarlsberg grevskap ([url="http://www.vestfold-slekt.net/legdsruller/1726/Hovedlegdsrulle_1726_Vestre_Jarlsbergske.html>Lenke), ser du at de fleste soldatene var 'fremmede for legden', dvs at de ikke var hjemmehørende på en av gårdene som utgjorde legden. Bare i noen få legder var soldaten sønn på en av gårdene i legden.Hvis det var populært å være soldat, ville jeg tro at gårdbrukersønnene hadde tatt på seg 'vervet' selv.Dagrun: Min erfaring baserer seg på oversiktsverker over norsk historie, samt kildemateriale (vesentlig soldatruller). Det er for øvrig kommet ut et verk som heter Norsk forsvarshistorie (

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

vi hadde også en stående hær fra 1617, men det baserte seg ikke på legder, men på odelsbøndene

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Til 10: Stemmer sikkert det, entusiasmen for å være soldat kan også ha vært forskjellig forskjellige tider og steder. Men dette at den enkelte skulle være soldat i 9 år kan jo også ha gjort det vanskelig å skaffe noen fra gården som var i rett alder, stridsdyktig og ikke alt hadde vært soldat i 9 år (i krigstid ble det også satt opp landdragonavdelinger med tidligere soldater, dvs. de som hadde tjent sine 9 år). Stiftamtmann i Akershus stiftamt 1740-1750 Fredrik Otto von Rappe ville bekjempe veksten i husmannsvesenet, og fikk blant annet innført en forordning for husmannsvesenet som var ment å gjøre det vanskelig for bøndene å ha husmenn (han ville at det skulle være lettere å dele opp gårder i selveide bruk). Dette begrunnet han med at hans erfaring som offiser (han var generalmajor og sjef for Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment da han ble stiftamtmann, under krigen 1616-1718 var han oberstløytnant og sjef for en bataljon av 2. Akershusiske nasjonale infanteriregiment som deltok i kampene i Trøndelag høsten 1718), spesielt fra krigen, var at sønner av odelsbønder var de klart beste soldatene, med mye større patriotisme, lojalitet og plikttroskap enn husmannssønner.SOm Tore nevner hadde alle bønder plikt til å ha våpen (type ut etter størrelsen på gården) og å møte opp hvis fienden kom nær hjembygda. Men dette var ikke en skikkelig organisert og trenet hær, den var mer en 'siste reserve'. men allikevel hadde den stor betydning under f.eks. Store Nordiske Krig. Det svenske angrepet i 1716 opp Nittedal og rundt Nordmarka for å angripe den norske hæren på Gjellebekk i ryggen fra nord-vest ble vesentlig sinket av at bøndene fra Hadeland under ledelse av lensmann Granavolden stoppet dem på Harestua (dette gjorde det mulig for melding fra presten i Hakadal å nå fram til øverstkommanderende som var i Lier, slik at han fikk sendt ut styrken som tilintetgjorde svenskene på Norderhov). Bevæpnede bønder fra Ringerike ble også gitt ansvaret for å sikre den meget viktige Krokkleiva.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Og slike utredelser/ tyngsler uten noen kompensasjon var der til langt opp i 1970 åra. Husker vi var pålagt ved mobilisering å møte med bestemte kjøretøy.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Dagrun Dyrkorn Heimland

Jeg bare må lage et innlegg til og takke dere for mye interessant informasjon!Niels på 18 kan både stå oppført som soldat - Af søelægden. Når det er behov for han som soldat, er han det. Ellers arbeider han på gården. Ole på 63, muligens for gammel til å være soldat, men han står også oppført som det. - Kanskje en sprek kar i landdragonavd.? Bonde og gaardbeboer - ingen militær betegnelse anført.Det bare stemmer med informasjonen som er gitt.Tusen takk !Dagrun

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

hvis en soldat oppgis å være 63 år i en kilde, kan du trygt gå ut i fra at aldersopplysningen er gal; folk sto ikke i rullene lenger enn til max 50

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Erlend Eriksen Mæhlum

Jeg ser i en legdsrulle som jeg har skrevet av for 1767 så er en av kollonene; under 36aar og ei tient af hvad aarsag. Så det kan virke som det var grensen da. Men legdsmann kunne man jo være til godt oppi alderen, ser noen er over 70.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

(16) hva mener du her med legdsmann - mener du soldaten eller gårdbrukeren ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Erlend Eriksen Mæhlum

Jeg må si jeg ikke kan så stort om dette, men i dette tilfeldet så ser det ut som om det er gårdbrukerene. Jeg vet ikke hva slags oppgaver legdsmannen hadde på den tiden. Men legdsmannen kunne jo også være soldat både i sitt eget (der han var født) eller annet legd (fremmed legd) om han da var under 36 år. Det ser forøveri ut til at man måtte ha en god grunn til å ikke tjene når du var under 36 år.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Dagrun Dyrkorn Heimland

Jeg refererer ikke til 'militære ruller' - kun ei liste fra Folketellinga 1801. (Haram, 1534 - gard - Oxenøe.) Den eldste med en slik betegnelse er 63, den yngste er 3 år. Ingen av disse to inngår i det jeg ellers arbeider med, så om alderen på dem er rett, tør jeg ikke si.Jeg vet ikke helt hvor jeg hentet årstallet 1799 fra, at dette systemet ble endret da, men det er i alle fall i bruk i folketellingslista i 1801.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Med legdsmann tror jeg det menes den (en av bøndene i legden) som er ansvarlig for legdens administrasjon, dvs. at korrekte opplysninger blir gitt myndighetene, at det legden skal utstyre soldaten med (uniform og utstyr) blir anskaffet, at penger til dette blir samlet inn etter avtale fra gårdene i legden, og selvfølgelig at legden stiller en soldat.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

alderen på bønder i lengden varierer likt med alderen på eiere, er gårdeieren 100 år vil han jo komme med navn i legden - som gårdeierDagrun, husk at aldersopplysningene i folketellingen 1801 er avrundede og upålitelige

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tom Erik Grannes

Her kan det kanskje være på sin plass å pressisere om en taler om legdsmann/-bonde i en soldatlegd eller en 'fattig'legd til understøttelse av bygdens hjelpetrengende.??mvhteg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.