[#63815] DK; København; gater - menigheter/sogn 1700-tall

[Gjest Arnfrid Mæland]

Hei,Er det noen som kan svare på hvilken menighet eller sogn Norgesgade i St Anna Kvarters Østre del (1728) hørte til?Dersom det finnes en digital oversikt over gater - sogn i København til ulike tider så er jeg interessert i lenken dit også.Mvh Arnfrid

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

St.Nicolai i 1801 (Jeg har kun en oversikt fra 1801).

[Gjest Hilde Rossing]

Kan dette være noe hjelp?Lenke

[Gjest Hilde Rossing]

Fant en her oghttp://www.dis-danmark.dk/sogne_ix.htm

[Gjest Arnfrid Mæland]

Takk til Geir og Hilde.Det ser da ut for at det har vært dels St Nikolai of dels St Anna. Jeg får prøve å finne ut hvilket sogn det var fra ca 1721 til ca 1735. I 1728-manntalet står det at Norgesgade ikke ble rammet av bybrannen.Mvh Arnfrid

[Gjest Arnfrid Mæland]

Nå fant jeg denne siden med gater - sogn til forskjellige tider http://www.landsarkivetkbh.dk/hovedst/index.htm

[Gjest Bente Aaris]

Norgesgade indre by hørte nok til Garnison, den skiftet navn i 1877 til Bredgade. Her er link til et godt 'Gaderegister' med info ved søkning på Københavnske Gader samt link til gatekort:Lenke

[Gjest Arnfrid Mæland]

Og før den het Norgesgade het den Brede Dronningsgade.I 1787 og 1801 hørte Norgesgade til Sankt Nikolai sogn.I 1840 og 1863 hørte Norgesgade til Garnisons sogn.I 1880 og 1890 hørte Bredegade til Garnisons sogn.Så i og med at jeg spurte etter sogn på 1700-tallet så er nok St Nikolai sogn det korrekte for tiden rundt 1787 og 1801.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Kan jo legge til at St Nikolai brente ned i 1795 og har ikke vært sogn i København etter 1805.Men jeg lurer litt på om adressene i St Anna Kvarter kan ha hørt til et tidligere St Anna sogn, altså ikke dagens Anna sogn.

[Gjest Arnfrid Mæland]

(9) første setning skal være '..ikke vært sogn i Kbh før i nyere tid'.

[Gjest Bente Aaris]

Ja det var nok Sankt Nikolaj, hvis det ikke var Militærfolk da:Vdr. Garnison (som ligger nærmest Bredgade):Garnisons Kirke. I. Den danske Menighed. F ægte 1691‑1725, 1746‑1891, uægte 1691‑1891; K af Sognepræsten 1805‑91, af Kapellanen 1767‑1891; T 1780‑99; V 1694‑1891; D 1706‑1891. ‑ II. Den tyske Menighed. F 1691‑1819; K 1800‑19; T 1721‑99; V 1712‑1819; D 1706‑1819.Til Kirken, der opførtes til Erstatning for det nedbrudte SofieAmalienborgs Slotskapel og indviedes 24. Marts 1706 med det officielle Navn Den Herre Zebaoths Kirke, hørte fra først af kun de i København garnisonerende Militære (delte i en dansk og en tysk Menighed med hver sin Sognepræst), men ved kgl. Reskr. af 21. Dec. 1804 henlagdes fra I. Juli 1805 en Del af det nedlagte Skt. Nikolai Sogn til Garnisons Kirke, og ved kgl. Reskr. af 15. Sept. 1819 blev den tyske militære Menighed henlagt til Frederiks tyske Kirke paa Kristianshavn.Vdr: Skt. Nikolaj kirke:Skt. Nicolai Kirke. F ægtef. 1694‑1721, 1735‑1805, uægtef. 1658‑1701, 1733‑1802; K af Sognepræsten 1738‑58, 1759‑84, 1789‑1805, af Kapellanen 1736‑1805‑, T mglr.; V 1785‑1805; D 1767‑1805.Kirken nedbrændte 5. Juni 1795, og ved kgl. Reskripter af 19. Juni og 18. Sept. s. A. fik Menigheden til midlertidigt Brug anvist Helliggejstes Kirke, men 27. Juni 1800 resolverede Kongen, at Kirken ikke skulde genopbygges, og ved kgl. Reskr. af 21. Dec. 1804 fordeltes Sognet fra 1. Juli 1805 mellem Vor Frue, Helliggejstes, Trinitatis, Holmens og Garnisons Kirker.Obs! Du må være oppmerksom på at en del av kirkebøkene er tabt.Ja den brændte og kun tårnet var igjen som ble brukt av brannvakter, og Københavns kommune bygget litt senere en utstillingshall, og brygger Carlsen spanderte nytt spir på tårnet som det er i dag.Hvis man søker etter vielser brukte Københavnerne også Frederiksberg da den lå utenfor byens port (Vesterport) og dermed slap man unna Copulations Skatten (1660-1869)ble avskaffet på landet i 1792, Copulationsregister over dem som har betalt denne skatt er bevart 1735-1869 på Stadsarkivet(Byarkivet)Rådhuset.Frederiksberg (Sokkelunds H.):Frederiksberg Kirke. F 1677-94, 1696-1891; K 1736-77, 1781-1891; T 1688-1799; V 1688-1891; D 1688-1891.Sognet hed 1652-1703 Ny Hollænderby. Ved kgl. Beskr. af 1. Marts 1737 henlagdes Vesterbro fra Københavns Vor Frue Sogn til Frederiksberg Sogn, af hvilket sidste De Classenske Boligers Menighed og Københavns Skt. Matthæus Sogn udskiltes, henholdsvis ved kgl. Resol. af 25. Maj og 25. Okt. 1880.F=Fødte K=Konfirmerte T=Trolovelser V=VielserNei det har ikke vært noe Sankt Anna Sogn.København var delt opp i flere Kvarterer:[url="http://home6.inet.tele.dk/flemclar/Kvarterer.html>http://home6.inet.tele.dk/flemclar/Kvarterer.htmlhttp://www.eremit.dk/ebog/bkh/2/bkh2_1.htmlKøbenhavnske Sogne:

[Gjest Arnfrid Mæland]

Takk for utdypende info om sogn i Kbh.Mao når jeg søker etter barn f i Kbh fra 1719/1720 til 1728 og bostedsadressen i 1728 var Norgesgade, så kan KB1) være brent (St Nikolai)2) Fredriksberg3) Garnisons om det var miltære.Arbeidere ved Mynten ble vel regnet som sivile, mens matroser gjerne var militære. Kan det stemme?

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Jeg kan ikke svare for København, men i Christiania finner du utskrevne matroser like gjerne i Vor Frelsers menighet som i Slottsmenigheten (senere Garnisonsmenigheten)

[Gjest Arnfrid Mæland]

OK. Jeg har leitet etter barn av den vi søker, nemlig (Lorentz) Peder Sønderborg, i St Nikolai til 1721. Da var det jo slutt der fr en stund. Men ser der er konfirmasjonslister for St Nikolai fra 1738, så kanskje jeg kan finne noe der.Ad (Lorentz) Peder Sønderborg. Han bodde i Norgesgade 87 var gift og hadde 4 barn i 1728. Han var verksmester ved Mynten da, men hadde, om det da er han vi søker som bor i Norgesgade, vært utskrevet matros fra 1715-1719 på 'Hvide Ørn'. Eneste opplysningen vi har om han fra Norge er opplsyningen om at han var utskrevet matros under Den Store Nordiske krig fra 1715-1719 og et skifte hjemme i Bergen i 1733 der det står at han oppholder seg i Danmark.

[Gjest Bente Aaris]

Du skriver :'utskrevet matros under Den Store Nordiske krig fra 1715-1719'Jamen så kan det også godt være i Holmens (Flådens folk).Men hvis han i 1721 var ansatt på Mynten (Den Kgl. Mønt) og med den stillingen ville jeg også let etter han i Hof og Slot, fordi han var da Kgl. ansatt(Staten) og de hadde noen privilegier bl.a. kunne de benytte Slotskirken.Det er vel denne Fregatten her det dreier sig om:Lenkeog da ble han nok påskjønnet med den stillingen av Kongen (Frederik IV), vil tro du kan finne han utnevnelse som Verksmester ved Mønten i Cancelliets brevbøker på Rigsarkivet i København.

[Gjest Terje Hatvik]

Til (16);Enig!Stillinga som 'Verksmester ved Mønten' (Den Kongl. Mønt) er heilt klart ei påskjønning for den sjømilitære innsatsen hans - Peder Sønderborg må altså ha utmerka seg positivt.For å få denne stillinga må han ha blitt innstilt til Kongen. Og denne innstillinga _må_ ha blitt skriven av skipssjefen hans - og med positiv påtegning av ein overordna, høgare sjøoffiser, eksempelvis kommanderande admiral (kanskje til og med admiral Petter Wessel Tordenskjold?) Eit par oppslag i 'Cancelliets brevbøker på Rigsarkivet' i København vil nok sikkert fortella oss meir.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Dette lyder kanskje litt for fantastisk. Peder Sønderborg, ikke noen Sønderborg for den saks skyld, er engang nevnt i 'Officerer Den Dansk-Norske Søetat 1660-1814???

[Gjest Arnfrid Mæland]

Her er det nok behov for å avklare litt:Litt fakta om Peder Pedersen Sønderborg: Fakta: * Peder Pedersen Sønderborg f 1693, som sønn av Peder Pedersen Sønderborg, forvalter Lyse Kloster i Os, Hordaland, og hans hustru Elin Hansdatter, prestedatter i Os. * 1715 - 1719, på 'Hvide Ørn'; Utskriving var august 1715. Siste gang nevnt på 'Hvide Ørn' 3.4.1919. (Kilde: I Kongens Tjeneste 1709 - 1719) * Fadder i Bergen 1720 ikke verifiserbart da det bare er benyttet patronym (Kilde: dåpsprotokoller Bergen) * 1733 Myndig, Bor i Danmark (Kilde: skifte etter grandtanten Kirsten Loss) -- Så er det at man blir oppmerksom på at det i 1728 bor en Lorentz Peder Sønderborg, verksmester ved Mønten, i Norgesgade 87, gift og med 4 barn. Jeg vil her skyte inn at jeg aner ikke om denne personen kan være identisk med den vi søker. I så tilfelle må det være 1) feil transkribert i og med at han ikke tidligere har benyttet Lorentz-navnet 2) han har tatt dette navnet.---Videre blir man oppmerskom på to skifter fra Rudkøbing, familien Bang, der det i begge skiftene står at Abigael Mathiasdtr Bang var g i Kbh med Peder Sønderborg. 1 datter, som var død i 1785, Ulrica Sønderborg. Jeg har funnet to av hennes etterkommere, en sønn og dattersønn. ----Videre blir man oppmerksom på at procurator Nils Bang, (Abigael har en onkel med dette navn), er leieboer hos Lorentz Peder Sønderborg i 1728 i Norgesgde 87. Han er g og har 2 barn. !!Jeg aner ikke om det kan være en eller annen sammenheng mellom disse opplysningene, mne det er verdt å sjekke.!! Jeg har nå kommet til 1773 i dødfallsprotokollene for St Nikolai. Ikke et eneste treff på Sønderborg der heller. Har leitet i fødsels- og konfirmasjonprotokller. Ingen treff der heller.Mvh Arnfrid

[Gjest Bente Aaris]

Ja og så lurer jeg på om det kan være ham her:BIRGITTA CATRINA SONDERBORG Pedigree Female -----------------------------------------------------------Event(s): Birth: Christening: 12 JAN 1734 Sankt Petri, Kobenhavn, Kobenhavn, Denmark -----------------------------------------------------------Parents: Father: PETER LORENTZ SONDERBORG Family Mother: ABIGAELDåpen kan du se på opslagnr:68 Skt. Petri (tysktalende) 1728-1756 på Arkivalieronline.Jeg tror nesten sikkert det er ham p.gr. av det er med en Madam Wienke og Jmfr. Gertrudt Wienke og Borgermester Holmstedt, desverre er han kun titlert med Der Vater.Wienke er datter av Møntmester Christian Wienke:http://www.gladsaxegymnasium.dk/2/wineke.htmSå kan det jo være han fikk døpt flere barn i Skt. Petri.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Kirken var altså St Petri. Den hadde jeg ikke tenkt på i det hele tatt. Det ser ut til å stemme. Og i så tilfelle så fikk de også barn etter 1728. Det pussige er da at det kun er Ulrica som har etterkommere i 1785. Det betyr at det kun er hun som har hatt etterkommere eller så har de andre barna dødd som liten. Men i 1728 var der altså 4 barn.Det gjenstår selvsagt å finne ut om denne Peter Lorentz Sønderborg er identisk med 'vår' Peder Pedersen Sønderborg f 1693. Det er jo også mulig at det ikke vil la seg verifisere.Tusen takk Bente,Mvh Arnfrid

[Gjest Arnfrid Mæland]

Her er dåpen til BIRGITTA CATRINA i St Petri i 1734

[Gjest Arnfrid Mæland]

Bente, hva har du vært gjennom i St Petri?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Johanne Florentine i 1729 sin dåp

[Gjest Arnfrid Mæland]

2 barn dør våren 1728. Navn ikke nevnt.BIRGITTA CATRINA konfirmert i St Petri i 1740.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Hva er teksten vedr dette dødsfallet, nr 154?