Gå til innhold
Arkivverket

[#63832] Bandevirksomhet i 1780


Gjest Hallvard Bragstad
 Del

Recommended Posts

Gjest Hallvard Bragstad

I forbindelse med registrering av fangeprotokoll 1 for Trondheim Tugthus (registreringen starter i 1737, og går mot 1820) - så treffer jeg på mange interessante tilfeller.I 1780 ble tre kvinner innsatt i Tukthuset, det ble anført st de tilhørte Johannes Blackes Landste Bande.Jeg lurer på hva 'Landste' her betyr - og om andre har vært borte i denne banden?Finner forøvrig personer fra hele landet innsatt i Tukthuset - mange innsatt på livstid - en stor del av disse ble benådet av kongen.Planen er at dette skal legges ut på DA - men det blir nok ikke før nærmere jul.

bilete5819.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Stein Arne Fauske

For meg ser det ut som det står: 'af Johannes Blankes Landstr Bande'. Altså ikkje ein 'bande' slik vi i dag nyttar ordet, men eit følgje av landstrykarar/splint/tater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Langås

Johannes Blanche finner du bl.a. nevnt her: LenkeJeg mener han også skal være omtalt i en artikkel i Levanger historielags årbok for en del år tilbake, men har dessverre ikke noen referanse akkurat her. Mener det iallfall må ligge ti år tilbake i tid, kanskje mer. Årboka kom i sin første utgave i 1981.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Eivind Bremnes

Johannes Blank var en meget omsnakket og beryktet mann, og folkefantasien har også vært med på å forsterke hans rykte. Fant et gammelt handskrevet notat av Mathias A. Lothe, Roan, der det heter at han døde på følgende vis: Han hadde gjort et tyveritokt nord i Fosen, og på Bessaker/Vik var mange etter ham. Han tok da ei ung jente som gissel og kom seg med en båt ut til Mosterskjærene utenfor Bessaker i Roan. Der måtte de kvile, og Blanken befalte at jenta skulle ligge med hodet i fanget hans, han var vel vant til å sove lett, slik at han ville våkne hvis jenta reiste seg opp. Men hun greide det likevel, hun pisset på kruttet i geværet hans og greide å komme seg i båten før han våknet. Han prøvde å skyte, men kruttet var da naturligvis vått. Hun kom seg inn til land, og da folk kom utover etter ei tid, fant de Johannes Blank død. Han hadde grastuster i munnen som han hadde prøvd å mette seg med. Dette er bare et av sagnene om hans død, det finns flere slike. Han har vel fått æren av å bli navntatt i slike vandresagn.Kjenner ikke til hva som har stått i Levangers årbok, men han skulle en gang ha gjemt en skatt på Hestøya utenfor Skogn. Han skal muligens ha hentet den senere.Hvis noen spekulerer hvordan han så ut, kan det finnes en mulighet: Da Stiftsgården ble bygget, skulle den utsmykkes med blant annet engler, og kunstneren hadde i den forbindelse bruk for modeller. Han fikk da låne fanger fra Tukthuset dil dette bruk. En av dem skal ha vært Johannes Blank.Husker jeg ikke feil, har også Gerd Søraa latt han få hedersplass som hovedperson i en av sine bøker.Det kunne ha vært spennende om alle sagn og myter kunne samles og senere kanskje blitt lutret med litt ekte fakta. Han var i hvertfall en kjent (sjø)røver i sin tid. Eivind Bremnes

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arnvid lillehammer

Om det skulle vera av interesse er Johannes Blanke i desse åra (1770-1780-åra) skriven Johannes Kristoffersen. Det er mogleg at han hadde ein bror som på same tid vart kalla Anders Kristoffersen Blanke. Men i tillegg har eg funne ein mann (ein tjuv)som noko tidlegare (i 1765) er skriven 'Johanes Pedersen Blanche'. Om dette er same mannen, står det att å finna ut av. Når det gjeld Anna Hansdatter, så er det grunn til å tru at ho hamna på tukthuset fordi denne 'landstrykarbanden' hadde gjennomført eit raid i Fosen fogderi det året, noko som førte til at to husmannspar vart stemnde for retten for heleri. Saka er å finna i tingboka for det året. Saman med Johannes reiste då ein mann som kalla seg Hans Andersen og ei kvinne som kalla seg Berit Johansdatter. I von om at dette kan vera av interesse. Vennleg helsing Arnvid L.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hallvard Bragstad

Jeg vil takke Stein Arne Fauske, Arne Langås, Eivind Bremnes og Arnvid Lillehammer for svært interessante innspill!Jeg har altså registrert flere fra hans bande, i Tukthuset i Trondheim - en av disse ble løslatt etter kort tid, mens andre måtte sitte lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Langås

Nå har jeg omsider den rette bokhylla tilgjengelig. Artikkelen jeg nevnte i innlegg 3 stod i årboka for 1990 (s. 1904), og er ei gjengivelse av en artikkel (som stod i avisa 'Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende' 24. des. 1923. Forfatter av 'Eventyreren og landstrykeren Johs. Blanche' var O.S. Haugdahl.Bl.a. står å lese: 'Johannes Blanche eller Haugnes er født omrking år 1730. Hans far hette Kristofer og var bekjent som tyv og ransmann. Sagnet sier at Johannes' bestefar var en bekjent landstryker ved navn Store-Haugnessen, som især hadde sitt tilhold på Søndmør og ernærte sig ved rov og plyndring'.Artikkelen avsluttes med at Johs. Blanche rømte fra slaveriet om kvelden 11. november 1788, for aldri mer å gjenfinnes av myndighetene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arnvid lillehammer

Til lenka ved innlegg 3 over her, og den Andreas Kristoffersen også eg nemner i mitt innlegg 5:Det kan tenkast at Andreas seinare kalla seg Anders og at han fekk seg ei ny kone som heitte Marta Hansdatter, og at han då nokre år i 1780-åra reiste som hesteskjerar og gjørtler på Sørvestlandet. Denne Anders Kristoffersen er nemleg nemt med borna Kristoffer Andersen født før 1764, Nils Andersen født ca 1767, Halvor Andersen født ca 1774 og Ragnhild Andersdatter født ca 1782 (den siste kanskje med Marta Hansdatter). Og så fekk han og Marta sonen Hans Jakob Andersen i 1788. Eg synest nemlelikskapen er for påfallande her til at det kan vera to ulike menn? Dersom dei er den same, så hadde Kristoffer Josefsen også ei dotter Elen Marie Kristoffersdatter som reiste saman med ein mann som heitte Halvor Pedersen og som ho i det minste fekk borna Olaus Halvorsen og Ane Johanne Halvorsdatter med i 1760-70 åra. Halvor P er nemleg kalla svogeren til Anders K. Det kunne vore interessant å få reaksjonar på dette. Elles kan eg nemna at Andreas Kristoffersen som messingsmed og hesteskjerar saman med kona Kristine Torbjørnsdatter den 7. april 1758 fekk reisepass frå Kristiania for ein tur til Sverige 'for at besöge sine venner'. I von om at dette er av interesse. Vennleg helsing Arnvid L.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.