[#64321] Hva betyr 'selvholder'?

[Gjest Kristen Åkre]

Vet noen hva 'selvholder' betyr? Vennligst se på:Kvinnkjøn nr 35: Lenke, under foreldre, med hensyn til Thomas Pedersen.Takk!

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Ifl Norsk Ordbok [url="http://no2014.uio.no/>http://no2014.uio.no/ (søk:

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Ifl Norsk Ordbok [url="http://no2014.uio.no/>http://no2014.uio.no/ (søk:

[Gjest erling t. endresen]

Her er ordet Sjølvhaldar brukt i en sammenheng, sakset fra en side på nettet: ' Den største motorbåten på Skogvoll og den første her, kom høsten 1913. Den var bygd i Risøyhamn, 35 fot lang, spiss-stevning som det het, med 14 hk Alpha motor. I senere tid har det vært noen sjarker. På 35-fotingen drev de på Egga om vinteren og etter svartkveite om sommeren, hvor de engte om bord hele sjøværet igjennom. Det var den første båten jeg var med til Finnmarken, men bare som kokk og sjølvhaldar. '

[Gjest erling t. endresen]

LenkeHer omtales også sjølvhaldarar

[Gjest Kristen Åkre]

Ja da...Jeg fant boken »Norsk Historisk Leksikon« av Fladby/Imsen/Winge:Står på 'sjølholder',(I.) D.s.s. 'sjølfosterkar' (s.d.), som står: »'Sjølfosterkar' eller 'sjølfostring', fra 1500-tallet og til nyere tid nordnorsk betegnelse på voksen, ugift mann som ikke tok årstjeneste, men forsørget seg selv ved fiske og leie-arbeid, evt. fast tjeneste en del av året. Vanligvis bodde s. til leie hos andre, men han kunne også bo hjemme. -- Det var visstnok forbudt å være s., i hvert fall i Finnmark, der s. som ikke ville ta tjeneste ble ilagt bot. En av grunnene til at folk etablerte seg som s. skulle være at de unge på den måten ville forhindre at handelsmennene skulle ta deres fortjeneste til dekning av farens gjeld. S. har i senere tid også vært kalt sjølholder.«(II.) »På fiske var s. en mann som ikke deltok på ordinær måte i 'båtlaget'. Vanvligvis stilte han bare med en del bruk; han deltok i arbeidet ombord, men fikk bare inntekten av den fisken som kom på hans bruk, ikke lott. Denne fisken overtok s. gjerne i sløyd tilstand, slik at lever og rogn gikk til å dekk lagsutgifter. Dette kunne også kalles å ro med 'laugsgarn'. Unggutter første året på fiske kunne være s. i stedet for 'halvkar'; ofte var 'kokkgutten' i Lofoten avlønnet som s., liksom voksne kokker på større fiskebåter i senere tid kunne ha bruk som s. ved siden av kokkhyra. I nyere tid har også kokka i Lofot-væra eller Finnmark ofte vært avlønnet med 'kanklott' i stedet for hyre, dvs. fisken av f.eks. ett garn eller en stamp line.«...Hadde ikke funnet det tidligere...