Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Arnfrid Mæland

[#64440] Personopplysningsloven (POL) og slektsforskning

Recommended Posts

Gjest Arnfrid Mæland

Hei,For tiden kommer der mange nye og tildels reviderte bygdebøker og gardssoger ut.Jeg har de siste dagene fått henvendelser fra personer som er medtatt i nye og /eller reviderte bygdebøker, men som ikke er blitt kontaktet om dette på forhånd eller har fått lese korrektur. Slik jeg ser det er det her snakk om brudd på Personopplysningsloven.Her er noen lenker om emnet:Loven: [url="http://www.lovdata.no/all/hl-20000414-031.html>http://www.lovdata.no/all/hl-20000414-031.htmlForskriftene: LenkeArtikkel 'Slektsforskning og personvern': LenkeArtikkel 'Slektstrær i vinden': LenkeLokalhistorie: http://www.lokalhistorie.no/seminarer/bpn/bpn.htmlPowerPoint-presentasjon: LenkeArtikkel 'Personvern, juss og folkeskikk' LenkeLokalhistoriewiki om Personvern:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Flott at dette kommer opp som tema Arnfrid, og jeg skal ikke bruke så mye spalteplass for å til å kjennegi min mening om dette. Den tror jeg de fleste vet nå. Men jeg har lyst til å stille et par spørsmål til spesielt bygdebokforfattere og utgivere:1) Blir nålevende personer kontaktet?. Og hva blir det spurt om?2)Når det gjelder nyutgivelser er det vel gjerne kommunen som gjør det i de tilfeller forfatteren er falt bort. Og da spør jeg utgiveren det samme som i 1)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

ser at lokalhistorie har en rettledning for bygdebokforfattere der temaet er nevnt: LenkeMen, men... Hva mener de egentlig?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Men ikke la denne debatten bli 'hysterisk' i forhold til personvern. Husk at også innleggene feks på DIS kan Googles, så vi må ikke tro at vi lever i en 'boble' lenger.Jeg skal gi dere et eksempel:Jeg har min egen hjemmeside. Der kan jeg ta ut rapporter (helt lovlig) om hvor mange som har besøkt den, og hvorfra. Ikke bare geografisk, men også IP-adressen. IP-adressen kan jeg spore geografisk hvis dere har bredbånd, men da får jeg ikke hjemme-adressen til besøkeren, da får jeg bare opp f.eks Telenor, Canal Digital osv.), og det er jo fint. Men hvis noen bruker firmaets server, så får jeg opp firmanavnet og brukeren! Dette er som sagt en enkel operasjon og helt lovlig.I dag morges kl 08.47 var det f.eks en (jeg har navnet og epost-adressen) fra en stor statlig etat i Oslo som 'surfet' på min hjemmeside i 22 minutter og 47 sekunder. (og det var ikke skatteoppkreveren). Akkurat det synes jeg er litt skremmenede

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

En som kontaktet meg vedr en revidert gardssoge kunne fortelle at hun og mannen, sikkert også barna, var med i denne boken. De hadde overhodet ikke hørt noe fra utgiver på forhånd, og hadde helt tilfeldig fått vite om dette. Her var etternavn på hennes mann feil, vielsesår var feil og hennes slektsnavn var feil. Holdt på å si, gjerne like greit, så kan de i hvertfall ikke spores.Jeg er med i Haus-soga. Den gangen på 1950- og 1960-tallet var jo dette en helt grei sak. Har heller aldri tenkt noe mer på det. Alle kjente alle i Indre Arna den gangen. Men jeg husker en venninne som var rasende. Bygdebokforfatteren var en ihuga nynorskmann, og drev og endret på fornavnene til noen personer etter eget for-godt-befinnede.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Jeg sporet litt av (som vanlig) i innlegg 4.Jeg mener at bygdebøkene MÅ inneholde feil, det er ikke til å unngå.Spørsmålet er bare om de feilene er til skade for noen i dag.Hvis vi og alle i Norge vet at Bygdebøker er en sekundærkilde, og at det garantert finnes feil, så er det jo ikke noe problem lenger.Men jeg synes det blir litt for 'dumt' at personer som VET at bygdebøkene inneholder feil om dem selv vegrer seg for internett-publisering, og får helt 'hetta' nå. Jeg står selv i en bygdebok med feil data, men hva betyr det? Ingenting spør du meg.Alle må jo forstå at sosial status forandrer seg gjennom noen tiår, og det som står er jo ikke gjeldenede pr. d.d., det er når boken ble skrevet. Det må jo alle forstå, eller bli fortalt.Og jeg følger ikke Ivar Ertesvågs etter min mening 'noe ekstreme' argument at man kan følge arvelige sykdommer gjennom bygdebøkene. Der har forsikringsselskaper og øvrige mye mer relevante og pålitelige kilder. Helsevesenet har noen helt utrolige arkiver.Så hva vil skje?Jo bygdebøker vil bli digitalisert, og de opplysningene som står der vil for alltid stå der, så lenge de ikke er sensitive.Og da spør jeg dere: Hva er galt med det?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Og i noen tilfeller kan feil også være positivt. Jeg er oppført med feil fødselsdato (da kan ingen misbruke dette), feil navn på kone (skal ikke kommentere det bortsett fra at.... nei.) men uansett ikke noe mer skadelig enn det som skjedde.Så hva er feil med feil for de som er redd for å bli utnyttet ved å komme på nettet?De burde jo bare være glade alle sammen. I hvertfall når det gjelder grunndata.Og nå synes jeg at slektshistorie-foreningene skulle komme på banen her. De har vært helt fraværende her på brukerforumet, med forklaring på at alt skal styrebehandles. Med et hederlig unntak, min gode venn Are Gustavsen, han er alltid på banen når Wangensteen har en mening som ikke samsvarer med foreningens statutter fra 1800-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Jeg er satt som tvilling til min søster i bygdeboka vi står i! Det er jo fint for da blir jeg noen år yngre!!Ellers er jeg enig med Lars Ove at vi ikke lever i en 'boble' lenger!Interessant lesestoff, Arnfrid. Men det er vel mange meninger her, bygdebøker skal jo ikke ut på nettet da.p.s. Arnfrid: Har nett sagt au revoir til våre gjester - kjempehyggelige!!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Jeg er ikke så opptatt av alle feilene i våre gamle bygdebøker. Vi prøver nå å rette opp her på BF det beste vi klarer. Dette arbeidet foregår i flertallet avtrådene kontinuerlig.Jeg er heller ikke så redd for at bygdebøker kan skannes eller på andre måter gjøres tilgjengelig på nettet når sperrefristene er over eller når rettighetshaverne tillater det. Men det må følges av en korreksjonsside, der man gjør oppmerksom på gamle feil og der man kan fortsette å korrigere når det oppdages feil.Jeg er opptatt av personvernet til nålevende og nylig døde, la oss si f etter 1890-1900, altså vår foreldre- og besteforeldregenerasjon. Her må man vise stor varsomhet, det være seg i bygdebøker / slektsbøker på prent eller på nettet og alle slektssider som florerer på nettet. Man må holde seg innenfor loven. At opplysningene finnes andre steder (eks skattelister) er ikke noe argument for at vi som slektsforskere skal legge ut personopplysninger. Unntaket må være at DEN det gjelder har gitt slik tillatelse, men jeg er i tvil også da. Det er slett ikke sikkert at vedkommende vet sitt eget beste, og dessuten kan familiemedlemmer føle det krenkende. Det beste er å IKKE legge ut opplysninger om nålevende eller nylig døde. NYLIG er selvsagt et diffust begrep. For oss som har passert middagshøyden kan nylig bety før krigen, mens det for den yngre garde kan bety et tiår bakover i tid. Det vet vi når vi bruker begrepet 'FOR LENGE SIDEN'.Synspunkter?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Da må du hilse, og så må du si at Christian må komme til Bergen og hjelpe meg å lese skiftet etter Jon Rasmussen i Lærdal.Klem fra meg til dere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Kjellaug:Jo Bygdebøker skal på nett. Garantert. :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Eg er heilt på line med Lars Ove her. Bygdebøker kan ikkje oppdaterast kvar dag for å følgja alle endringar som går føre seg innan dei ymse familiane. Så lenge det ikkje er snakk om sensitive opplysningar er dette heilt greitt etter mi meining. Vi vert fødde, vert vaksne og får born. Vi skil oss, finn ein ny make osv. Dette er livet, men å forlanga at at ein bygdebokforfattar skal følgja alle krumspringa våre gjennom livet for at ei bygdebok ikkje skal innehalda feil/ikkje vera oppdatert blir fullstendig urealistisk.Salig Hans Hyldbakk skreiv som kjend mange bygdebøker for Nordmøre og av og til fann eg feil i bøkene hans. Ein gong ringde eg også for å gjera han merksam på ein av feilane. Eg forstod det slik at det ikkje var første gongen han fekk ein slik telefon, men det eg beit meg mest merke i av det han sa var at om ein skulle venta med å utgje ei bygdebok til ho vart feilfri, då kunne aldri boka verta utgjeven.Det ideelle ville sjølvsagt også vera at alle som har namnet sitt i ei slik bok vert spurt, eller får lesa korrektur. Men av eiga erfaring veit eg at det er utruleg tidkrevande å skulle snakka med alle medlemmar av ei slekt. Når ein da skal snakka med alle nolevande personar som er nemd i ei bygdebok vert det bortimot ugjennomførleg, og eg trur neppe at nokon bygdebokforfattar har eit så romsleg budsjett at det let seg gjennomføre.Konklusjon; Vi må tåla at det er feil i bygdebøker om dei er på nett eller i bokform. Det viktigaste er at den delen av boka som omhandlar den eldste tida er rett for det vedkjem så mange av oss.Eg spora nok også litt av med tanke kva som er temaet i tråden, men eg synest at vi er litt for 'snerpete' når det gjeld dette. Stort sett er det berre vi sjølve som legg merke til det som er feil om oss sjølve. Resten er så opptekne av seg og sitt at dei har nok med det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Det var kome berre 6 innlegg i denne tråden då eg starta med å skriva mitt innlegg (12). Difor kan det verka litt malplassert.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Egentlig er det en snodig sak, dette, de gårds- og slektshistoriene som føres frem til vår tid. Da arbeidet i sin tid ble satt i gang, var det jo gårdene og de som hadde levd der gjennom generasjonene, som var fokuset. Husmenn ble ofte ikke tatt med. Senere har disse og andre som måtte ha bodd på gårdene blitt tatt med, og det er jo bra, men i nyere bøker betyr det også som oftest at man får side opp og side ned med info om folk som har kjøpt hus og tomt fra 1940-50-årene og fremover, som er utskilt fra en gitt gård - og er dette egentlig så interessant?Til sammenligning har de av oss som har bodd i by i noen generasjoner ingen nære aner i noen bygdebok! Så kanskje man heller skulle ha satt strek rundt 1900 for gårds- og slektshistoriene for å gjøre situasjonen rimelig ens for hele landet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

(14) interesant. Jeg er oppvokst på gård nr 87 Indre Arna i tidl Haus herad. I 1886 var det 15 bruk på gården, mens det i 1950-matrikkelen var 196 bruk. Prøvde å beregne dagens bruksantall, som i dag er gård nr 287, men der måtte jeg gi opp, men at der må være over 1000 er jeg overbevist om. 1900 bør være et greit årstall å stoppe ved, eller man kan forholde seg til siste tilgjengelig FT.Jeg synes ikke at bygdebøker ellerUrbane Landskap på Bergis, som vi nå har fått for Bergen, skal ha med senere generasjoner.Jeg forstår ikke dette som Lars Ove og Finn trekker inn. Det er vel irrelevant for drøftingen vedr personvern... eller er det noe jeg ikke forstår.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Arnfrid (15)Eg er lei for at spora av litt inpirert av Lars Ove. Eg ser at det er personvernet du er oppteken av i samband med slektsopplysningar på nett.Men som eg skreiv så er eg ikkje så oppteken av dette så lenge ikkje opplysningane er sensitive. Eg er mykje meir redd for dei som driv og kartlegg forbruksmønstret mitt o.l. for så å selja databasane til meir eller mindre suspekte føretak som absolutt vil selja meg eit eller anna. Vi legg jo frå oss elektroniske spor kvar einaste dag og at desse både kan brukast og misbrukast er eg ikkje i tvil om. I tillegg kan dei spora vi legg att ved det heile teke å delta eller bruka internett også vera mykje farlegare med tanke på misbruk etter mi meining.Dette med ei bygdebok eller ei slektstavle som ligg tilgjengeleg på internett vert difor litt smått.Elles er eg ikkje usamd i at ei 'bybok' må avgrensast meir enne ei bygdebok. Å avslutta ei slik bybok ved siste tilgjengelege folketelling verkar som ein fornuftig tanke. På den måten vert også arbeidet med ei slik bok overkommeleg for utgjevarane.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Og kvar gå grensa mellom by og land i 2008? Eg nemde at på 'garden' der eg vaks opp var det 196 bruk då eg var lita jente på 1950-talet, det var 9 bruk i 1801, 11 bruk i 1865, 15 bruk i 1886, medan det hadde auka med 6 bruk til 21 bruk i 1900. I dag ligg talet på rundt 1000 bruksnummer. Skal nokon i gong med å revidera Haus-soga, så skal dei ikkje få det lett. Den gamle soga har jo med alle som budde der i 1960.Men for meg er saka at personopplysninger om nolevande, og dei som har døydd i den næraste fortid, i følge lova ikkje skal på prent eller på nett.Dette vil eg drøfta!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Terje Hatvik

At det eksempelvis er 100 års sperrefrist på folketeljingar er sjølvsagt irriterande for slektsgranskarar og fleire av oss andre, men høgst forståeleg i og med at det enno finst folk som framleis lever som er nemnd i sist publiserte folketeljing, altså den frå 1900. Og dersom han eller ho har blitt påhengt ein mindre karakteristikk (av typen idiot, aandssvag, imbecil, tussete etc.), så er det vel ikkje så kjekt å få dette 'kringkasta' for all verda?Men når det gjeld kva folk har gjort og sagt og meint om kvarandre for fleire hundre år sidan, er ei anna sak. Nokre bygdeforfattar var også svært varsame med å ta med opplysingar om avlidne personar som kunne tek\nkjast å vera uheldige og krenkjande også for etterlevande slekt to-tre generasjoner seinare.Når det gjeld bygdesoga for Os i Hordaland som kom ut 1932 - 1941 så ser ein av bygdebokforfattaren ikkje siterer frå tingbøkene etter ca. 1820, dette då av omsynm til etterlevande slekt om lag 100-120 år seinare. Det er vel ikkje alltid like triveleg å lesa om at oldefaren kanskje var ein valdsdømd fyllik eller at eine tippoldemora låg med 'halve bygda' - men, slik er no ein gong verda. Og då blir det eigentleg feil å ikkje ta med slik i bygdebøkene, ein skal sjølvsagt ikkje underslå vesentlege lokalhistoriske fakta men - som sagt er det _for nært_ i tid bør (... og må) ein ta omsyn.Ei heilt anna sak er tilhøve som ligg fleire hundre attende i tida. Ein skal til dømes ikkje underslå at den seinare storbonden Peder Hansson på Tysse i Samnanger hadde eit temmeleg livleg kjønnsliv på 1690-talet (ikkje minst etter dåtidas målestokk) - truleg til stor glede for enkelte jenter der og då og til ditto irritasjon for øvrigheita i etterkant; heller ikkje at den samtidige og søkkrike soknepresten Garmann hadde ein god del vanskelege og usympatiske karaktertrekk.Sagt med andre ord, dersom Garmann hadde vandra over i det hinsidige i til dømes 1871 eller 1921, burde ein (av omsyn til etterkomarane, gjenlevande familie) gjerne vera litt varsam med korleis ein omtalte vedkomande. Men når han døyr i 1721 treng ein ikkje ta slike omsyn. Ein treng då ikkje vera meir katolsk enn paven .... La Benedict XVI i Roma putla på med sitt så får vi heidningane her i det kalde nord konsentrera oss om vårt ;-))

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Hei Terje,Nei i dag kan vi humra og le av det dei dreiv med. Eg har, som sikkert fleire har registrert, nokre mannlege anar som ikkje akkurat var snill med kvinnene.Eg kan nemna Peder Knutson Fiske, som hadde samleie med søster si, 'inden han var konfirmeret'. Søstera, Marta, døydde på Tukthuset i Trondheim ca 30 år gamal. Peder var gift to gonger og har ei stor etterslekt, som eg sa eingong til Kjellaug, ikkje berre lærarar slik som ho og eg, men og nokre lærde.Ja, så har vi Peder Hansen Tysse, og ein av anane mine. Han tok for seg og fekk fleire 'lausungar', til og med medan han var gift med prestedottera frå Skånevik. Han var og gift fleire gonger og han har etterslekt både etter dei ekte og dei uekte. Eg er begge delar.No sist var det Rasmus Pedersen Linga, son til Preste-Per. Han var gift fire gonger, men klarte ikkje å få born med ei einaste av konene, men med jentene fekk han det til fleire gonger.Eg har likevel prøvd å setja meg inn i desse kvinnene sine liv og har som mål å lage ein artikkel om dei, med tida.Eg vil ikkje lesa om bestefedrene f 1880 og 1882 sine mogelege sidesprang. Men det kan henda at mine barnabarn vil synast at det er greitt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Arnfrid (19)Og kvifor vil du ikkje lesa om besteforeldra sine sidesprang? Eg ville ha syntes det var spanande. Då ville eg jo ha hatt slekt som eg ikkje visste om. Dessutan er vel snart halvparten av ungane i dag meir eller mindre resultat av 'sidesprang'. I alle fall om ein skal definera born fødde utanfor ekteskapet som 'uekte'.Då har eg eit strengare syn på kva som eventuelt bør offentleggjerast om det som hende under siste verdskrigen. Eg tenkjer då på om opplysningar om partimedlemskap i NS og slikt bør koma med ei slektsbok eller bygdebok, uansett om det er papir- eller elektronisk utgåve. Slikt kan vel kallast for sensitivt, - enn så lenge?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Temaet er for lengst spora av...., men sidan eg er nemnd - og sidan det har utgangspunkt i tema 64405 Lenke (nr 26):Lars Ove (6): Lat oss tenkje oss denne situasjonen: Eg startar eit firma for å utføre gentestar. Slike vert meir og meir vanlege. Alle testresultat tek eg vare på i ein database - som naturlegvis oppfyller alle lovkrav om sikring osv. Det er rimeleg at alle klientar/kundar kan få ny utskrift av tidlegare testar - så eg må lagre opplysningane (trygt) så lenge dei lever. Med jamne mellomrom oppdaterer eg databasen mot opplysningar om dødsfall - og merkar av i databasen når ein kunde har gått bort.No kan eg filtrere ut alle døde, og kopiere opplysninane om dei over i ein ny database. Sidan det ikkje er levande personar i den nye basen, kjem han ikkje under Lov om personopplysningar. Dei som har/er berarar av arvelege sjukdomar og/eller genetiske 'feil' er særskilt interessante. Neste steg er å finne nolevande slektningar (barn, sysken, syskenbarn, tremenningar,...) Med slektsopplysningar lett tilgjengeleg på nettet, kan eg lage eg eit slektsregister. Dette kan i prinsippet vere 'uavhengig' av det første, men slik at dei lett kan koplast. Då kan eg først sjå om det er testpersonar som er i slekt med kvarandre - det kan fortelje noko om arvegangen. Og eg tilby gentestar til slektningane.(Mild røyst: 'Du vil vel ikkje nekte barna dine denne potensielt livsviktige kunnskapen..') I tillegg kan eg selje kopiar av dei to registera til andre griskusar.Urealistisk? Den genetisk/medisinske delen av scenarioet finst den dag i dag - men truleg er det berre ein veik start vi ser førebels. Den andre delen, fri flyt av slektsopplysningar, har ivrige talsmenn i dette forumet. Og kløktige/griske forretningsfolk må du rekne med står klare.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Da spørs det vel kva som skal verta forbudt først, slektsgransking eller gentesting? :-))

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Finn (22): ein kjem langt med å bremse flyten av slektsopplysningar om nolevande.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Jeg har en ide om at vi med tiden kan forholde oss til EN database der det ligger informasjon om personer, eiendommer, yrke m.v.Jeg tenker at en slik database drives av det offentlige eller av en stiftele / organsisjon i det offentliges sted.Jeg tenker at kvalitetsikring er viktig og at de som drifter databaseb ser til at man ikke overskrider sperrefrister for sensitive opplysninger, det være seg dødsårsak, adopsjon m.v.Jeg tenker at Urbane Landskap sin kartinngang sammen med et register kan være en modell for en slik database. Den kan brukes både for bygd og by. Bygdebasen i Vik er også et eksempel, men den ligger dessverre nede f.t.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Ja jeg innrømmer at jeg sporet av, litt..(alle innlegg kanskje'Men tilbake til spørsmålet, som også er 'ullent', så derfor kanskje 'ullne'svar., og kjære IvarIvar (21)Må du som (en annen person som begynner på A) gjøre det så vanskelig? At du og denne personen har gått samme kurs eller skole kan alle se, men alle kan ikke skjønne hva dere snakker om, noe dere bare må akseptere.Går det da ikke ann å å forklare det du mener på en enklere måte, og forsåvidt konkudere med at jeg har rett eller feil?, eller må alt du sier pakkes inn i dine fremmedord (noe du sikkert mener alle bør forstå) eller er alle dine unødvendige ord (min mening) et forsøk på å gjøre deg litt mer 'opphøyet' enn de vanlige dødlige?Dine argumenter om 'sjukdommar' og andre ting, berører ikke meg, og jeg kan ikke se at de er relevante. De er bare tidkrevende å lese, men det er vel symtomatisk med en del materiale fra noen...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.