Gå til innhold
Arkivverket

[#64452] Hvordan elektriseres en kone?


Gjest Olav V. Landsverk
 Del

Recommended Posts

Gjest Olav V. Landsverk

Protolollen til fattigkommisjonen i Hedrum 11.4.1872:4.) Kassereren anmelder: Betalt den Ko Fattigkomm. kjøbte i Kvelde med 17 Spd. 2 ort. Betalt Karoline Andersdr. Forsilius for Barnets Begravelse 2 Spd. Betalt Johan Gustavsen 1 Spd. (den anden halve betalt idag A. Wetlesen.) Betalt Anders Ulverøds Enke 1 Spd. Betalt Telegrafist Liltetz for at elektrisere Even Riens Kone 1 Spd. 3 ort.HVORDAN ELEKTRISERES EN KONE?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olav V. Landsverk

Har vært inne på tanken, men har ikke funnet noe skriftlig belegg (f. ex. Norsk riksmålsordbok, Historisk leksikon). Og 1 spd 3 ort virker veldig mye for et telegram. Trodde også det var senderen som betalte telegrammet? –Slik som brevporto. Og her har fattigvesenet betalt. For at Even Riens kone skulle sende et telegram? (Må i såfall ha vært viktig)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Kansje hun hadde mistet gnisten;-) Kom til å tenke på en sånn 'giktmaskin' som var i bruk for å helbrede diverse sykdommer. Det var jo en form for dynamo med sveiv og greier-den ga sterke strømstøt. Jentene hylte da vi prøvde den for mer enn 50 år siden. Den tidligere eier drev med årelating og forskjellig 'helsearbeid'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Dette var i 1872, altså på same tid som kolbogelampen og elektromotoren vart oppfunne og 7-8 år før Edison fekk til å lage (nokolunde) stabile glødelampar og 10 år før det første kraftverket. Men det var 20-50 år etter at ymse elektriske og elektromagnetiske fenomen var oppdaga. Den første elektromagnetiske telegrafen vart laga i 1835 og den første i Noreg vart bygd i 1855 - altså 17 år før Even si kone vart 'elektrifisert'.For samtida (1872) var nok telegrafen ei mirakelmaskin, og telegrafisten kanskje ein slags moderne heksedokotor. Iallfall var det stor tru på kva ein kunne få til med elektrisitet og magnetisme.I 'Inn i krafteventyret - Ulstein kommunale elektrisitetsverk 1917-1992' (Johan Ottesen, 1992) er det attgjeve ei annonse frå lokalavisa frå 1917 (det var det året bygda fekk elektrisitet). Det er firmaet Bureau Lysstraala J.T.H. Kristiania som tilbyr 'Det høit skattede Lysstaalebelte' som 'har i løbet af 24 Aar for de mange Syge udført de største Vidundere ved Hjelp av sin helbredende strøm'. Vidare heiter det 'Lysstrålebeltet benyttes mod Gammel Gigtlidelse, Asthma (Aandenød), Hjertelidelse, Nervesvækkelse, Blodstansning, Svækkelsestilstande, Forstoppelse, Lamhed, Krampe, Faldesyge, Lever-, Nyre-, Blære- og Fordøielsessygdomme samt smertefulde Lidelser i Hoved og Ben. Belternes Konstruktion og Strømstyrke staar i Forhold til Sygdommens Beskaffenhed. Priserne er: kr. 25,00 -- 35,00 -- 50,00 --75,00 og derover efter nærmere Bestilling.' Annonsen inneheld også 'vitnemål' frå kundar som har vorte fri ymse symptom.Mirakelkurar kostar gjerne ein del - og Even si kone var nok ille plaga av eitt eller anna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olav V. Landsverk

Takk! Jo, dette med en elektrisk kur viker som det mest sannsynlige. Legebehandlig for fattigfolk kunne nok fattigkassa bekoste . men neppe å sende et telegram (som herr Rien like gjerne og kunne ha sendt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olav V. Landsverk

Nja. Jo, telegrafister sender meldinger, men ut fra det kan vi ikke trekke den slutning at telegrafist Liltetz ikke kunne mer enn sitt yrke. Det er vel ikke noe i veien for at en telegrafist kan drive kvakksalveri på si? Så denne elektriske kuren synes jeg fortsatt er det beste forslaget

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Arne (8): Både no og tidlegare - men særleg tidlegare - gjer/gjorde telegrafisten langt meir enn å sende meldingar. I 1872 var nok telegrafisten drifts- og serviceteknikar, kanskje installatør også. Han kunne nok meir om elektriske/ elektromagnetiske innretninginar enn dei fleste (både den gongen og i dag).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hanne Line Osberg Eide

'Betalt Telegrafist Liltetz for at elektrisere Even Riens Kone 1 Spd. 3 ort.'Telegrammet gikk vel TIL henne da?- hanne line -

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell Lauritzen

Hei, Olav Vidar !Her er en annonse fra avisen 'Grenmar' 1887: For Syge ! Som almindeligt, hvor jeg før har været, agter jeg ogsaa i Porsgrund at gjentage mit Ophold for det tilfælde at nogen, som har erholdt af mine Lægemidler tiltrænger yderligere Veiledning, hvilket ydes gratis. Jeg agter saaledes at være tilstede i Porsgrund 23de til 28de Mai aften. Samtidigt anbefales for andre Syge mine for sin hurtigvirkende Helbredelsesevne over hele Norge m. fl. Steder velrenomerede elektriske Lægemidler, hvorved Syge, der har søgt anden Lægehjelp 20 til 30 Aar, ofte er helbredede i kun faa Dage. Talrige Attester kontrollerede af Læger og Øvrighed til Eftersyn. Disse Lægemidler - ret anvendte - virker helbredende i saagodtsom alle Sygdomme. Priserne 3, 5 til 35 Kr.i Henhold til Sygdommen. Trykt Brugsanvisning følger. Tandpine helbredes paa Stedet a 80 øre. Syge elektrifiseres billigst. Bopæl antagelig Viktoria Hotel. J. Børgesen, Throndhjem.____10 Aar siden paakom mig en Lammelse i det ene Ben,der blev kraftesløst og ligesom bortvisnede. Jeg søgte derfor for nogle Aar siden Hjælp i Kristiania og senere indlagde jeg mig paa Sygehuset i Kristianssand. Herfra blev jeg da bortvist som uhelbredelig. Jeg har nu benyttet Hr. Børgesens elektriske Lægehjelp i knapt 2 Uger, hvorved en saa betydelig Bedring er indtraadt, at Folk neppe vil gjenkjende mig, idet jeg nu kan føre benet frem og tilbage og gaa, ja endog springe fort, og Musklerne , der før var slappe, er nu faste og fyldige, saa det ser ut som om jeg til min store Glæde skal endnu faa gjenvinde min Helbred. Skien 22de Marts. A. Petersen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tom Erik Grannes

Hei..Den 17. mai 1872 dør husmann Even Larsen Riens kone Anne Helvig Mathisdtr etter å ha været sygelig i flere aar. Hun begraves i Hedrum 2. juni s å.Det kan dermed synes som om omtalte telegrafist ikke lyktes i å gi henne noen ny livsgnist, -kanskje heller et nådestøt.Kostnaden for behandlingen er så dekket av den tids trygdekontor.teg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olav V. Landsverk

Takk igjen! Annonsen i Grenmar bekrefter jo I. S. Ertresvåg: Syge elektrifiseres billigst. Som igjen bekreftes av T.E.Grannes: Kona var sykelig. Da har jeg helt fått klarlagt ordet 'elektri(fi)sere', som jeg ikke i noen ordbok har funnet med denne betydningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.