[#64665] Christen Jensen (Schielderup) - Spr. til Søgne 1605-1622. Hva vet vi om han?

[Gjest Remi Pedersen]

fødselsår 1574. På den tiden levde Jens Sch. i Bergen og trolig også hans kone Susanne. Men hvorfor nevnes da ikke Christen i samme forbindelse som hans bror Peder som kom til sin søster og svoger biskop Jørgen Ericksen i Stavanger, og nevnes flere ganger. Alt tyder også på at Jens' datter Marien som Holk nevner, også vokste opp, eller hadde tilhold hos Adriane og Jørgen da hennes barn med presten Daniel på Lista klart bærer oppkalling etter disse. Men, - heller ikke Marien blir nevnt, selv om dette trolig må tilskrives at hun var pike. Vi har dessverre 10-12 blanke år før biskop Dr. Jens Schielderop døde som vi gjerne skulle ha visst mere om. Og endelig hvorfor finner vi ikke noen som heter Christen i disse tidlige generasjonene av Schielderup-slekten ?? -- når vi ellers ser at den har vært svært konsekvent i å foreta navneoppkallinger, spesielt i de agnatiske ledd.Han var sogneprest i Søgne fra 1605 til 1622.'Det jeg lurer på er i om det er kommet noen ny informasjon om denne Christen Jensen. Hans opphav? Og i evt. hvilke primærkilder står han med navnet Schielderup?Hva annet vet vi om Christen Jensen?En annen ting jeg lurer på er om en Jens Christensen Schielderup (1688-1782), klokker i Kviteseid og var gift med ei Malene Andersdatter, kan være en etterkommer etter denne Christen Jensen, selv om barna hans brukte slektsnavnet Lystrup. Om denne Jens Christensen Schielderup har jeg skrevet dette: ' 'Saa aarsages jeg at suplicere [beda] til Deres velbyrdighed at De vil være mig saa gunstig ved Deres formaaende Foranstaltning, at komme mig til Hielp saa lunde at jeg fattige Mand, maa nyde den vedbørlige Holdning og Føring....' Soleis skreiv klokkaren Jens Christenssen Schielderup til amtmannen i 1728.Jens Schielderup var ein halvlærd 'studiosus' som kom til Kviteseid i 1718 - i sokneprest Stouds tid - og budde på plassen 'Lysager' under Holtan, der han m.a. ei tid freista å skøyte på klokkartollen med å selje øl og brennevin. [Øvre Telemark Vestfjellske Sorenskriveri tingbok nr. 23, fol. 90, 11.10.1723.] I motsetnad til Stoud blei han gamal i bygda, og døydde fyrst i 1782 i ein alder av 94 år. I kyrkjeboka heiter det at han då hadde vore klokkar i bygda i 64 år. Dette er forsovidt rett nok, men frå 1763 hadde Tore Gunsteinsson, som budde på Straume i Vrådal, stått for klokkartenesta i Vrådal, Nissedal og Treungen, og i 1765 overtok han ogso i Brunkeberg og hovudsoknet. Dette skjedde etter ei privat avtale med gamleklokkaren, som gjekk ut på at vikaren skulle sanke ihop klokkartollen av heile prestegjeldet, men overlata innkoma frå Brunkeberg og hovudsoknet til gammelen so lenge han livde. [Avtale av 03.06.1765. Bispearkivet pk. B-33, SAKO.] Tore Gunsteinsson oppfylte ikkje denne avtala annleis en at gamleklokkaren delvis laut liva av fattighjelp frå 1769. [Øvre Telemark Vestfjellske Sorenskriveri tingbok nr. 34, fol. 77b.] I og for seg var det då au nokso urimelig at ein skulle gjera arbeidet, medan ein annan skulle ha betalinga, men det var heilt vanleg på denne tid at ein som overtok ei stilling laut syte for pensjonen til fyremannen sin. Biskopen hadde difor utan vidare godkjent ordninga mellom Jens Schelderup og Tore Gunsteinsson, men Niels Windfeld mislika at klokkaren sjølv hadde utnemnt etterfylgjaren sin utan at han, som var ny sokneprest i bygda frå 1777, fekk ha eit ord med i laget. [Windfeld til biskop Tidemand, 06.03.1777, bispearkivet pk. C-111, SAKO.] For Windfeld hadde ein annan kandidat til stillinga, som han av ulike grunnar unnte betre. Dette var den eigentlege bakgrunnen for ein hard strid mellom presten og klokkaren i åra 1777 til 1779.'Håper vi kan få igang en diskusjon dette/disse perosnene.Remi

[Gjest Remi Pedersen]

Huff, der falt første halvparten av innlegget bort, prøver en gang til:Christen Jensen er visstnok født i 1574 og dør den 24. aug. 1622 som sogneprest til Søgne, noe han var fra 1605.Han ble gift med Adelus Lauritzdatter Lystrup (1574-1625)I NST I, side 201, står dette: 'Adelus Lauritsdatter Lystrup (datter av Laurits Nilsson Lystrup og en datter av Nils Skak), var 1596 i tjeneste hos Margrethe Brude Peder Iversøn Jernskjegs og ble senere gift 2 ganger: først med Hr. Hans, sogneprest til Søgne, død ca. 1605, og deretter med Hr. Christen Jenssøn Schjelderup, født 1574, død 24/8-1622 som sogneprest til Søgne. Hun trolovet seg deretter med Hr. Søren Knudssøn Nested, kapellan til Hoff, men ved Stavanger Domkapitels kjennelse av 13/1-1625 fikk hun trolovelsen hevet. Adelus hadde flere barn, visstnok alle av andre ekteskap. En sønnesønn var formodentlig Jens Lystrup fra omegnen av Kristiansand, som tok borgerskap som snekker i Bergen 5/2-1683 og døde der 1697 (skifte 8/7). Han var gift med Marie Jakobsdatter og hadde 3 barn: Kirstine Lisbeth Lystrup, født 1683, Adelus Jensdatter Lystrup, født 1685 og senere gift med Claus Clausson på Slinningen, handelsmann i Borgund på Sunnmøre (død 1736), og Jan Lystrup, født 1688.' (Fra 'Gamle ætter i Sogn' av Henning Sollied.)I NST XVII, side 110: Det antas at også en Kirsten Lystrup var datter av disse. Felles for barna var at de brukte navnet Lystrup og ikke Schjelderup. Trolig hadde de en onkel: Nils Lauritzsøn Lystrup som kan være bror til Adelus, og som hadde sønnen Lauritz Lystrup til Borland i Sannidal. Uavklart spørsmål om Christen er sønn av biskop Jens Schielderup:de i Bergen, Hornemann hevder dette; og det kan være nok en gren i Schjelderup-slekten.Han kan også muligens være en nevø av Dr/biskop Jens Pedersøn Schielderop d.e. i Bergen. Uten primærkilde-dokumentasjon til hans opphav, skolegang og fødested kan man bare anta at slektskapet er riktig ut fra kjente indisier. Imidlertid er det ting som også kan tyde på at antagelsen er riktig.Vi kjenner hans alder og dødsår, fødselsår 1574. På den tiden levde Jens Sch. i Bergen og trolig også hans kone Susanne. Men hvorfor nevnes da ikke Christen i samme forbindelse som hans bror Peder som kom til sin søster og svoger biskop Jørgen Ericksen i Stavanger, og nevnes flere ganger. Alt tyder også på at Jens' datter Marien som Holk nevner, også vokste opp, eller hadde tilhold hos Adriane og Jørgen da hennes barn med presten Daniel på Lista klart bærer oppkalling etter disse. Men, - heller ikke Marien blir nevnt, selv om dette trolig må tilskrives at hun var pike. Vi har dessverre 10-12 blanke år før biskop Dr. Jens Schielderop døde som vi gjerne skulle ha visst mere om. Og endelig hvorfor finner vi ikke noen som heter Christen i disse tidlige generasjonene av Schielderup-slekten ?? -- når vi ellers ser at den har vært svært konsekvent i å foreta navneoppkallinger, spesielt i de agnatiske ledd. Han var sogneprest i Søgne fra 1605 til 1622.'Det jeg lurer på er i om det er kommet noen ny informasjon om denne Christen Jensen. Hans opphav? Og i evt. hvilke primærkilder står han med navnet Schielderup?Hva annet vet vi om Christen Jensen?En annen ting jeg lurer på er om en Jens Christensen Schielderup (1688-1782), klokker i Kviteseid og var gift med ei Malene Andersdatter, kan være en etterkommer etter denne Christen Jensen, selv om barna hans brukte slektsnavnet Lystrup. Om denne Jens Christensen Schielderup har jeg skrevet dette: ' 'Saa aarsages jeg at suplicere [beda] til Deres velbyrdighed at De vil være mig saa gunstig ved Deres formaaende Foranstaltning, at komme mig til Hielp saa lunde at jeg fattige Mand, maa nyde den vedbørlige Holdning og Føring....' Soleis skreiv klokkaren Jens Christenssen Schielderup til amtmannen i 1728.Jens Schielderup var ein halvlærd 'studiosus' som kom til Kviteseid i 1718 - i sokneprest Stouds tid - og budde på plassen 'Lysager' under Holtan, der han m.a. ei tid freista å skøyte på klokkartollen med å selje øl og brennevin. [Øvre Telemark Vestfjellske Sorenskriveri tingbok nr. 23, fol. 90, 11.10.1723.] I motsetnad til Stoud blei han gamal i bygda, og døydde fyrst i 1782 i ein alder av 94 år. I kyrkjeboka heiter det at han då hadde vore klokkar i bygda i 64 år. Dette er forsovidt rett nok, men frå 1763 hadde Tore Gunsteinsson, som budde på Straume i Vrådal, stått for klokkartenesta i Vrådal, Nissedal og Treungen, og i 1765 overtok han ogso i Brunkeberg og hovudsoknet. Dette skjedde etter ei privat avtale med gamleklokkaren, som gjekk ut på at vikaren skulle sanke ihop klokkartollen av heile prestegjeldet, men overlata innkoma frå Brunkeberg og hovudsoknet til gammelen so lenge han livde. [Avtale av 03.06.1765. Bispearkivet pk. B-33, SAKO.] Tore Gunsteinsson oppfylte ikkje denne avtala annleis en at gamleklokkaren delvis laut liva av fattighjelp frå 1769. [Øvre Telemark Vestfjellske Sorenskriveri tingbok nr. 34, fol. 77b.] I og for seg var det då au nokso urimelig at ein skulle gjera arbeidet, medan ein annan skulle ha betalinga, men det var heilt vanleg på denne tid at ein som overtok ei stilling laut syte for pensjonen til fyremannen sin. Biskopen hadde difor utan vidare godkjent ordninga mellom Jens Schelderup og Tore Gunsteinsson, men Niels Windfeld mislika at klokkaren sjølv hadde utnemnt etterfylgjaren sin utan at han, som var ny sokneprest i bygda frå 1777, fekk ha eit ord med i laget. [Windfeld til biskop Tidemand, 06.03.1777, bispearkivet pk. C-111, SAKO.] For Windfeld hadde ein annan kandidat til stillinga, som han av ulike grunnar unnte betre. Dette var den eigentlege bakgrunnen for ein hard strid mellom presten og klokkaren i åra 1777 til 1779.'Håper vi kan få igang en diskusjon dette/disse perosnene.Remi

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har prøvd å nøste litt i noe av den samme problematikken (Lenke) - men hadde dessverre oversett denne tråden.

[Gjest Thomas Friis Konst]

God morgen Remi,- jeg har med interesse fulgt med i din traad om SCHELDERUP paa DIS-Norge. Ser at du der nylig har lagt ut et sporsmaal om Karen Margrethe S, - datter av jekteskipper Johan R:son SCHELDERUP i Stromsfjord i Troms og hustru Sofie Charlotte M:dtr. MYHLENPORT HEGGELUND fra Karlsoy.Mener aa ha en del opplysninger om kretsen rundt Karen Margrethe's datter Cathrine Marie fodt 1777, og datterens sonn Cornelius fodt 1797.Om du kan oppgi en e-mail adresse saa oversender jeg gjerne en del saker om dette.Fortsatt God Paaske.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Direkte lenke til Schelderup-debatten i DIS-Norges slektsforum:LenkeHvorvidt Søgne-presten Christen Jensen (Schelderup) var sønn til biskop Jens Schelderup i Bergen er vel fremdeles et uavklart spørsmål?

[Gjest Remi Pedersen]

Thomas, mailadressen er remi punkt pedersen alfakrøll broadpark punkt noErstatt punkt med . og alfakrøll med @ alt uten mellomrom.Remi

[Gjest Arnfrid Mæland]

Jens Christensen Lesemesters dagbok 1557-1591 nevner en barnedåp hos Biskop Jens Schielderup og Susanna, 23. oktober 1573. Barnets navn nevnes dessverre ikke.Mvh Arnfrid

[Gjest Arnfrid Mæland]

vi har vel egentlig vært inne på dette før, men Jens Skjellerup nevnes slik:Jens Jensen bonde i Skjellerup, Onsild herred ; sandemand 1519 ; 1521 ; 1533 ; dannemand 1541 ; brevutsteder dannemand 1546så nevnes Jens Lauridsen (Laursen) bd i Skellerup, Vindinge herred ; 1546så er det et Skellerup til. skal kikke der også.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Arnfrid (7): Ut fra det antatte fødselsåret (ca. 1574) kunne jo det navnløse barnet som ble døpt 23. oktober 1573 passe til å være Christen Jensen - men en endelig dokumentasjon vil det muligens være umulig å finne.

[Gjest Remi Pedersen]

Arnfrid: den dåpen i 1573 kan også være dåpen til en av døtrene Marien eller Ellin. Jeg har ca. fødselsår på Adriane, Katharine og Daniel. De må alle 3 være født før 1562. Har nøyaktig fødselsdato på Torbern, Otto, Jens og Peder. Da gjenstår Marien og Ellin og muligens Christen, dersom han er sønn av Jens P. Schielderup.Vet ikke helt hva du snakker om i innlegg 8, men Onsild er nabosogn til Skjellerup, nå i Hobro i Mariagerfjord kommune. Og det er absolutt mest trolig at Jens er født her.Vindinge herred er på Fyn og er uaktuelt.Doktor, professor i fysikk og biskop Jens Schielderup sin far het Peder Jensen og at han helt sikkert var fra Jylland bekreftes i Absalon Pedersøns Kapitelsbog der det står angående Peder sin død: 'Den 23. januar 1564 fikk han sønnen, biskop Jens Schellerup, af en jydsk mand, hidsent fra hans moder og syskende, et brev der tilkendegav, at hans og deres fader var død, ved Sancte Michels tid.'Remi

[Gjest Thomas Friis Konst]

Til Remi's innlegg # 6.- mange takk for e-mail adr. Beklager aa maate 'forstyrre' i denne SCHEDELRUP-traaden med mitt noe praktiske sporsmaal.'Saken' kom opp sist uke da det her paa B-forumet ble lansert en etterlysning vedrorende Cornelius f. 1797, - altsaa Marie Cathrine's sonn. Da det fra samme hold ble lagt ut mer enn 10 ulike traader i lopet av en uke med liten oppfolgning, onsket jeg ikke aa svare i den traaden. Hadde derimot haapet paa aaa finne en lemplig SCHELDERUP-traad her. Dessuten er jeg ikke medlem av DIS-Norge. Kretsen rundt Cornelius og hans etterkommere har nemlig stor slekts-historisk bredde.Uansett saa sender jeg deg en del data om Karen Margrethe HEGGELUND SCHELDERUP og hennes datter Marie Cathrine f. 1777 saa fort jeg er tilbake i Belgia.Thomas

[Gjest Remi Pedersen]

Det ser jeg fram til, Thomas.Takk skal du ha.Remi

[Gjest Arnfrid Mæland]

* Jens Jensen Skjellerup n 1519-1546 kan evt være en bror av Peder Jensen Skjellerup, biskopens far.* I hvilke(-n) samtidig kilde er Hr Christen i Søgne nevnt med slektsnavnet Schielderup?* Han finnes ikke i 'Dansk Norske Studierejser' av Vello Helk. Han må i så tilfelle finnes med et annet etternavn enn Jensen og Schielderup.* I KH Studentmatrikler finnes det tre Christienus Johannis på 1590-tallet, der det ikke er oppgitt hvor de fikk embeder; en nevnt Colding, en Nissum og en Tychianus.* Hva vet vi om Christen Jensen Guldager? Det er nemlig divergerende opplysninger i kildene, og et sted har han omtrent samme fødsels- og dødsdata som Hr Christen i Søgne.* Da Susanna Lennartsdatter solgte eiendommen i Bergen er det sønnen Daniel og svigersønnen Mester Jørgen som er nevnt i skjøtet. Originalen finnes på nettet.* Kan det finnes dokumenter i danske arkiver som kan kaste lys over Schielderup-slekten(-e) i Norge?*

[Gjest Remi Pedersen]

Kilde: D. Thrap, Christiansands Prester 17. Aarh. LenkeHadde vært interessant og sett denne Kaldsbogen av sogneprest Fredriksen som skriver seg fra degnen Carl Dahl og biskop Scavenii Fortegnelse over Stiftets prester.Remi