[#64798] Ting som 'mangler' på skifter

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

På begynnelsen av 1700-tallet, i hvert fall til utover i 1720-årene, har jeg lagt merke til at enkelte ting tilsynelatende mangler i skifteregistreringen. Det er gjenstander/innbo som folk må ha hatt, såsom senger og bord. Kan det være at dette ikke nevnes på denne tiden fordi det oftest var 'naglefast'? Det er jo litt merkelig at bord (langbord) skulle være det, riktignok. Utelatelsen kan jo ikke skyldes at gjenstander overveiende av tre ble ansett som uinteressante, for i flere av skiftene nevnes det ofte mye av slikt.Noen som har synspunkter?

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Her er eit døme frå Herøy, 1779 [url="http://www.soga.no/remoy/pdf/001br1ab.pdf>http://www.soga.no/remoy/pdf/001br1ab.pdf ( eg har ikkje leita så mykje, dette er nr to i samlinga her

[Gjest Are S. Gustavsen]

Svein Arnolf:Du har nok rett i at mange av 'møblene' fulgte huset idet de var fastmonterte. Dermed kan de vel ikke kalles 'møbler' i ordets rette forstand, da dette etymologisk betyr flyttbar. Det har altså med moblitet å gjøre, eller skulle jeg kanskje si 'møbilitet' :-)Skal samtidig se at de fastmonterte benker og senger gjorde det svært mye enklere for folk å flytte fra gård til gård.Are

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg kan bare ikke huske å ha sett dette 'fenomenet' nevnt noe sted i litteraturen. Jeg er også overrasket over at senger o.l. også mangler i skifter fra Herøy så sent som i 1779, da har både bord, senger, stoler og skap av ymse slag for lengst gjort sitt inntog i skiftene på Østlandet, etter det jeg har sett.Kan dette med naglefast inventar eller ei ha sammenheng med hvilken stuetype som var i bruk? I Norsk Historisk Leksikon nevnes det under den såkalte 'treromsstua', som var alminnelig over store deler av landet fra middelalderen og frem til ca. 1700, at det knapt ble bygd slike etter 1700 på Østlandet, men at den var i bruk 'langt opp mot nyere tid' på Vestlandet. Kanskje det først ble vanlig med løst inventar da de nye stuetypene kom i bruk? Og siden de nye stuetypene tydeligvis først kom i bruk på Østlandet, gjenspeiles dette kanskje i skiftene også?

[Gjest Jan Engedahl]

Jeg har observert det samme som Svein Arnolf. I tillegg ser det ut til at underliggende setrer heller ikke nevnes.

[Gjest Sverre Søgaard]

Jeg tror det var Stein Winge som skrev ei etnologisk magistergradsoppgave en gang rundt 1980 om tregjenstander/tresleder i skifter. Han dokumenterte at det var mange tregjenstandet som ikke kom med i skiftene. En av årsakene var at de ble vurdert å ha så lav verdi at de ikke var bryet verd å ta med.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

(6) Jeg har tidligere også trodd at det måtte ha forholdt seg slik, men i noen skifter har de f.eks. slått sammen alle mulige melkekjøreler til én verdi, og de kan ellers ha med småtterier ned til 4 skillings verdi. Skulle tro at bord og senger uansett ville være mer verdt. Jeg tror derfor nå mest på hypotesen at mange av gjenstandene var naglefaste, og derfor vanskelig lot seg skifte, annet enn rent idéelt, som en del av verdien av huset/gården.