[#64929] Agnus Dei, slektsvåpen i Kvinnherad, Strandebarm og Dalane på 1600-tallet?

[Gjest Christian Arentz]

Under arbeidet med slektsboken etter sogneprest Peder Rasmussen (1580-1648) og hustru Eline Nilsdatter på prestegården Ivarhus i Strandebarm er et av hans mulige slektsvåpen, Agnus Dei, gjengitt i innlegg 52-53 her: [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=60954&sok=&nr=11&antinnlegg=65&startnr=&antall=&spraak=#anker>Lenke. Ivarhus skal ha vært oppkalt etter ridder Ivar Oma som ga gården til prestegård ca. 1350.I innlegg 61 i samme debatt vises det til at samme slektsvåpen er vist i epitaphiet for Sara Hansdatter (1644-1720), nabopresten Peter Henrichsøn Arentz (P.H.A) i Kvinnherads hustru:

[Gjest Hans Cappelen]

Jeg kommer her bare med noen raske, generelle kommentarer, uten at jeg har undersøkt spesielt det du omtaler i innlegget ditt:Agnus Dei - Guds lam med korsfane - var et våpenmotiv brukt av flere og vel kjent som kristent, kirkelig symbol. Bare Agnus Dei i et skjold kan derfor være et så populært motiv at det er vanskelig å trekke slutninger om slektsskap bare på grunnlag av våpenmotivet. Lignende symbolske motiver fra 1600-tallets våpen er dødningehode med og uten knokler, tre blomster med stilker og blad, due med kvist i nebbet, pelikan som hakker seg til blods for ungene i redet samt flere andre. Mange eksempler finner du i Hans Krags bok 'Norsk heraldisk mønstring'.På 1600-tallet ble det ganske utbredt å ta seg våpenskjold, både blant folk i statens tjeneste (statlig administrasjon, kirken og forsvaret), og handelsfolk, håndverkere og noen bønder. Noen av disse våpnene ble tilsynelatende bare brukt av den ene personen, mens andre våpen ble brukt av etterkommere og slektninger. Når vi kan konstatere at en person har brukt et våpenskjold, så betyr det ikke nødvendigvis at vedkommendes forfedre/formødre har brukt dette eller et lignende våpen.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Hei Christian,Det eneste jeg kan bidra med her er å sitere det som står i Etne-soga I og II om Hans Taraldsen på Sørheim.I: Sørheim:bruker på det ene bruket fra 1657: Hans TarldsenII: Sørheim:Bruk nr. 1:1. Hans Taraldsen f 1618, d. 1672, var inflyttar frå Ryfylke. Gift med Marta Rasmusdatter. Barnlause.Mvh Arnfrid

[Gjest Christian Arentz]

Innlegg 3:Takk for hjelpen, Arnfrid!Da kan vi ant. avskrive ledetråd nr. 2, for denne Hans har jo en annen hustru. Men, Ryfylke er jo interessant i denne sammenheng. Kanskje en slektning av sogneprest Hans Tharaldsen g. 1643 m. Maren Poulsdatter Alstrup (1616-21. juli 1660)?Innlegg 2:Takk for forklarende innlegg, Hans.Selv kan jeg bare igjen trekke frem at epitaphiet i Kvinnherad (lenken i innlegg 1, 2. avsnitt) viser Saras våpen til høyre: med Agnus Dei i skjoldet, og 1-3 blomster med stilker og blad på hjelmen.Hennes mann, Peter Henrichsøn A’s våpen til venstre: har en pelikan som mater ungene i redet med sitt blod - samme fugl både i skjoldet og på hjelmen.For disse mine aners vedkommende kjenner jeg ikke noe tilfelle der etterkommerne har brukt enten Agnus Dei eller pelikanen i sine våpen. Slekten Arentz' våpen i Hans A.K.T. Cappelen: Norske Slektsvåpen, Den norske Våpenring 1969, s. 54 angir et skjold med en i blått tilbakeseende svart ørn på et grønt berg, og på hjelmen en sittende, tilbakeseende svart ørn. Dette er ført fra midten av 1700-tallet.Men dette forhindrer jo ikke at noen av deres forfedre/formødre kan ha brukt disse våpnene. I denne debatten er spørsmålet hvem av Sara Hansdatters aner som eventuelt har brukt Angnus Dei.Kan det for øvrig sies noe generelt om hvorvidt det kan tolkes annerledes at man har samme motiv både i skjold og på hjelm, i stedet for ulike? Og hva er ”sterkest” rent genealogisk, skjold- eller hjelmtegn?

[Gjest Hans Cappelen]

Spørsmål 1: Kan det for øvrig sies noe generelt om hvorvidt det kan tolkes annerledes at man har samme motiv både i skjold og på hjelm, i stedet for ulike?Svar: Ikke så lett å si annet enn at vedkommende har lagt vekt på nettopp dette motivet, og ikke har ønsket å ha et annet figurmotiv på hjelmen.Spørsmål 2: Og hva er ”sterkest” rent genealogisk, skjold- eller hjelmtegn?Svar: Jeg er litt usikker på hva du mener med 'sterkest'. I skandinavisk heraldikk er det iallfall vanlig å se skjoldmotivet som den viktigste delen av et våpen. Ofte brukes bare skjoldet med sitt motiv og ikke hjelm og annet utstyr utenfor skjoldrammen, f.eks. i våpentegningene i min bok Norske slektsvåpen.Men der hvor flere har samme skjoldmerke, kan forskjellige hjelmtegn gjøre at våpnene likevel er forskjellige. I britisk tradisjon brukes ofte bare hjelmtegnet (the crest) og ikke skjoldet med sitt skjoldmerke.Hilsen Hans