[#64934] Å kneppe skjevt

[Gjest Arild Alander]

Noen har kanskje hørt at P1-programmet Kamfer med Ann Jones forrige og denne uka har hatt dette temaet oppe. Mange har ringt inn forskjellige uttrykk for det å kneppe jakka skjevt. Undertegnede sendte en e-post om uttrykket 'å kneppe Tus-jo', som har vært brukt her i Folldal. I og med at jeg ut fra en kyrkjebokinnførsel kunne peke på at denne Tus-Jo var en historisk person, og altså kan påvise en mulig bakgrunn for uttrykket, så fant Ann Jones det ekstra interessant. Dermed endte det opp med ei lita samtale som gikk på radioen i ettermiddag. Men jeg fristes av å legge ut temaet her også, og kanskje få ytterligere innspill på slike uttrykk.Uttrykket er nok i ferd med å 'gå i glømmeboka', men jeg hørte det ofte sagt under min oppvekst i 1960-åra. Det som gjorde uttrykket ekstra spennende, var at jeg for noen år sia fant en kyrkjebokinnførsel i Lesja ministerialbok nr. 2 (1732-1776). Her har presten ført inn en gravlegging 3. mai 1755: 'Jon Olsøn eller saa kaldet Tus-Jon, som døde hos Christopher Løftingsmoen og var et fattig og vandrende og vanført Menniske'. Han døde 26. april og var da 55 år gammel.Ut fra det presten har skrevet, så ser en jo for seg en fattig stakkar, kanskje litt tilbakestående, og en legdslem som måtte vandre rundt i bygda. Han hadde kanskje for vane å kneppe jakka si skjevt, og så sa folk om andre som gjorde det, at 'nå har du knepst som han Tus-Jo'. Dermed var uttrykket skapt.Ann Jones i Kamfer på P1 hadde fått inn flere varianter av dette uttrykket fra Gudbrandsdalen og andre steder i Innlandet. Fra andre deler av landet kom det andre uttrykk. I Trøndelagen heter det visst gjerne å 'kneppe husmann' eller 'kneppe gammel-kall'.Har du et uttrykk for å kneppe jakka skjevt? Del det med oss her på Digitalarkivet!Mvh Arild

[Gjest Helge Hålåsæter]

I hjembygda mi, Heidal i Gudbrandsdalen, heter det Tufs-Jo,som bringer tanken inn på at en ikke gjør som en skal og bør når en prøver å kneppe. Helge H.

[Gjest Nils-Johan Urskog]

Å knepp Stomperud...

[Gjest Reidar Oddløkken]

Hei Arild! Jeg har bestandig hørt det slik som Helge i innlegg 2 beskriver, 'Tufs-Jo', så det er nok variasjoner innafor egen bygd også, mvh. Reidar

[Gjest Thorbjørn Granlund]

Hei. Her i Osen sier vi ikke å kneppe skjeft, men her sier vi å knæppe skakt. Thorbjørn.

[Gjest Lisbeth Wilberg]

Jeg har bestandig hørt at en blir full før kvelden ... Mvh Lisbeth

[Gjest Lisa Morken]

Jeg vokste opp i Gudbrandsdalen, 10 mil nord for Lillehammer, på 50- 60-tallet. Der kalte vi det for Fyk-Jo. Spurte aldri om betydningen, det var bare navnet det.

[Gjest Arnstein Rønning]

I Danmark knepper de også, men hvordan de gjør det når de knepper skjevt, det er jeg ikke helt sikker på :-)Jeg har ellers aldri hørt dette uttrykket i N-Trøndelag - der jeg vokste opp.

[Gjest Per Nermo]

(8:) Det er muligens dette som er oopphavet til 'skeive dager' i Tigerstaden ?

[Gjest Arild Alander]

Jeg hadde håpet på noen flere reaksjoner her. Kunne jo vært artig å få kartlagt utbredelsen av uttrykket 'å kneppe Tus-Jo', som jeg altså har påvist et svært så sannsynlig opphav til.Når det gjelder dette uttrykkets opphav i den historiske personen Tus-Jon på Lesja først på 1700-tallet, så synes utbredelsen av uttrykket, slik jeg har kartlagt den, å kunne bekrefte at det kommer fra Gudbrandsdalen. Etter å ha spurt endel personer synes det klart at uttrykket er velkjent i Dovre, (totalt) ukjent i Alvdal og Tynset, og faktisk lite kjent i nedre Folldal og bedre kjent i øvre Folldal. Alt dette viser jo at vi her i Folldal tydeligvis har fått uttrykket fra Gudbrandsdalen.Jeg har fått ei oversikt fra Ann Jones i NRK, Kamfer, som viser utbredelsen av dette og lignende uttrykk:- Fussjoknept eller fussioknept (litt vanskelig å høre): Dovre - Hus-Jo: Sør-Fron - Å kneppe Tus-Jo: Vågå - Kneppe Tufsjo: Heddalen - Å kneppe Tuss-Jo: StorelvdalenMvh Arild

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Det har dessverre ikkje med kneppinga å gjere, men om Tuss-Jo: han er i Bygdebok for Lesja bd. 2 s. 449 kopla til Midti Lyftingmo, men med forbehold.Edv. Grimstad har elles ei fornøyeleg historie om han i _Etter gamalt. Folkeminne frå Gudbrandsdalen_ IV (1959) s. 13-14.

[Gjest Arild Alander]

Denne historia er nå også lagt ut på digitalt fortalt:LenkeHåpet mitt er å få noen flere reaksjoner fra folk som kjenner uttrykket, for dermed å få kartlagt utbredelsen.mvh Arild