Gå til innhold
Arkivverket

[#65321] Mannsnamnet Jetvard


Gjest Frode Myrheim
 Del

Recommended Posts

Gjest Frode Myrheim

Eg driv for tida med ein artikkel om mannsnamnet Jetvard av gammalnorsk Jatvardr. Dette namnet ser ut til frå gammalt av å ha eit kjerneområde i Våler, Elverum, Åmot og Stor-Elvdalen. Men eg har òg funni namnet i Furnes og Aurskog tidleg på 1600-talet. Er det nokon som kjenner til dette namnet frå andre stader? I skrift kan det ha mange former som t.d. Gietvold, Jeval, Getur, Geval osb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Det var ingen med det navnet i Stange, Furnes, Romedal, Løten, Vang, Ringsaker eller Nes i 1528 i følge navneskikken på Hedemarken 1528.Mvh Lars Ove

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jens Petter Nielsen

Jeg tror du finner en Gevalt/Gjetvold Olsen på Sæter i Løten (etter en litt dårlig hukommelse), nevnt på slutten av 1600- og begynnelsen av 1700-tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Iver Mosvold

Jetvard er vel en variant av Edvard, på samme måte som Jetmund er en variant av Edmund. Lenke . Det pussige er at JETMUND har åpenbart Nordvest-landet som sitt kjerneområde, mens JETVARDs område er et helt annet sted.Men siste-stavelsen VARD i norske mannsnavn, ble det vel uansett mindre og mindre av av, når vi beveger oss fra 1600-tallet og utover.IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

Jeg har samlet en god del skriftvarianter av navnet med kildehenvisninger. Sender du meg en epost, til - akom(at)broadpark.no - kan jeg sende det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Basert på Landskatten for Hedmarken og Østerdalens fogderi 1612-1630 har jeg registrert disse:Ringsaker, Getvold Lier 1612-1630, også i odelsjordebøkeneElverum, Getvold Skibstad 1622-1630 (periodevis husmann), også i odelsjb 1625; Getvold Sæter 1622-1630, ødegårdsmann, også i odelsjb 1625; Getvold Bjølset husmann 1622-1629, vel han som er gårdbruker der skattematr. 1647.Åmot, Getvold Trønnes husmann 1622-1629, kanskje han som er gårdbruker der 1647.Trysil, Getvold Østby husmann 1622-1629, vel han som er gårdbruker der 1647.Hoff i Solør, Getvold Åsnes 1647, eide bl a jord i Grunset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frode Myrheim

På grunnlag av debatt 33795 kan det vera grunn til å freiste med å trekke nokre slutningar.1. Jetvard namnet ser ut til å ha hatt ei kjerneområde i Elverum og Våle frå gammalt, altså før 1500-talet.2. Namnet har utløparar i Furnes og Nord-Østerdalen (Alvdal og Tynset) og Aurskog (Jetvard Larsson, f. o. 1616 (ifølge 1701-manntalet for Aurskog) kjent som brukar av Lille Finnstad tidleg på 1600-talet).3. I laupet av fyrste del av 1700-talet ser namnet ut til å bli borte over alt, bortsett frå i Stor-Elvdalen. Frå kyrkjeboka for Åmot (Stor-Elvdalen var annkes til Åmot på denne tida) byrjar i 1734 og fram til 1824 er det 9 som er døypt med dette namnet. I Elverum døyr namnet ut i fyrste omgang i 1749 med Jetvard Amundsson, men kjem inn at med hans soneson Jetvard Amundsson som døyr i 1814, og dermed tek namnet med seg for godt i Elverum.4. Jetvard namnet ser altså ut til å ha flytt seg frå Elverum og Våle og opp til Stor-Elvdalen i laupet av 300-400 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Trond Øivindsson Lunde

Kan noen identifisere denne Kari Jetvalsdotter i Gullverket i Eidsvoll 1801, nr. 3944: Lenke. Kan ikke finne henne som døpt i Elverum eller Hoff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

En liten kommentar til (11)Som gammelt kjerneområde må vel også dagens Åsnes nevnes. I manntallet for Hof prestegjeld 1664-66 er det 3 i Åsnes og 3 i Våler med fornavnet Gietuold.Jeg har sendt en oversikt til Frode over skriftformer av navnet, og utifra disse er det mi meining at det muligens skjuler seg to navn blant disse, i normalisert form - Jetvard og Gjevvald. I uttale må de ha fortonet seg som nærmest identiske for en skriver som ikke hadde hørt navnene før, og kanskje heller ikke var kjent med norske dialekter. At det da kunne bli et virvar av skriftformer viser seg i at mi registrering kan vise til 66 forskjellige skriftformer. Tar en med skriftformer nevnt hos Eivind Vågslid i Norderlendske fyrenamn vil dette antallet øke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Søstuen

Leter for tiden etter opphavet til Elen Jedvardsdatter i Elverum. Hun bor på Bekkeneie i Elverum under FT 1865 og er født omkring 1803. Faren Jevald Amundsen og hans kone Kirsti bor på Brattberget under FT1801.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frode Myrheim

Nei eg kan jo sjølvsagt ikkje vera sikker på at det har spredd seg frå eit kjerneområd Våler/Åsnes-Elverum til Åmot, men ut i frå dei eldste kjente formene kan det vera grunn til å tru det!'Eg er ikkje så heilt sikker på - som Arild - meiner at det er to ulike namn. Det er jo noko påfallande at det skulle vera to så sjeldane og like namn brukt i det same området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Frode, jeg synes ikke svaretr ditt er tilfredstillende. For i svaret beskriver du Våler, Åsnes, Elverum som kjerneområdet, men Åmot som noe utenfor kjerneområdet. Og da gir svaret seg selv, at navnet har vandret fra kjerneområdet til Åmot.Når tre bygder defineres som kjerneområde, og ikke Åmot, og du deretter forklarer at navnet har spredd seg fra kjerneområdet og nordover til Åmot, begår du ringslutning.Hvilke forhold ligger til grunn for at Åmot ikke var kjerneområde på lik linje med de andre bygdene ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ronny Rismyhr Haugen

Frode, du mener selv at den 'Getur Søckenis' som er nevnt 29. januar 1616 i Oslo lagtingsprotokoll 1608-16 (s. 446 i den trykte utgaven) som arving etter Elverumspresten hr. Laurits Christensen, er fra Sorknes i Åmot og ikke Sorknes i Grue, slik både Finne-Grønn og utgiverne av lagtingsprotokollen tar til orde for. Dersom det er riktig, og at 'Getur' er lik Jetvard på Sætern i Elverum (ting tyder på det), har vi et eksempel på at navnet har vandret _sørover_, fra Åmot til Elverum. Jetvard Sætern hadde forresten odel i Unset i Rendalen (odelsmanntallet 1624).Det ser vel heller ut til at Åmot er med i den gamle kjerneområdet, men at navnet der levde lenger opp i tid enn det gjorde i de andre delene av kjerneområdet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ronny Rismyhr Haugen

Til siste avsnitt i (16):Det er vel egentlig ingenting i veien for at det her er snakk om to ulike navn, slik Arild tar til orde for. Dersom det ikke er to ulike navn, hvordan skal da uttalen av gardsnavnet Jevardshaugen i Osen forklares, Frode?Mannsnavnene Avle og Alv er kanskje en parallell? Forskjellen mellom JetvoL/JetvåL og JevaL (L=tjukk L) er vel litt mindre enn forskjellen mellom AvLe og ALv/ÆLv, men likevel: Når det gjelder de sistnevnte, vet vi at det her er snakk om to ulike, men lignende, navn som har vært brukt i samme område. Det ene svært sjeldent. I artikkelen din om mannsnavnet Avle i Tjukke Slekta nr. 1/2008, gir du eksempel på at navnet Avle har vært skrevet 'Alff'. Dermed er det vel ingenting i veien for at slik sammenblanding også kan ha skjedd når det gjelder navnene Jetvard og Gjevvald. Men en forskjell er at i tilfellet Avle/Alv var navnet Alv mer kjent blant skriverne, mens i tilfellet Jetvard/Gjevvald var begge ukjente. Dermed større sjanse for sammenblanding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

Spørsmålet om et eller to navn er vanskelig å avgjøre. De fleste skriftformene opererer med en - t inni navnet. Men i 1560 finner vi en Jauill Waller, der u-en nok står for v-uttale slik at det er nærliggende å tenke Gjevard/Gjevald. På samme måte finner vi former som Geuel og Jevel.Et forstyrrende element er at det trengs ikke mye fantasi til å forestille seg at Jetvard også kan ha blitt uttalt med stum t til /jevaL/. Derimot langt mindre sannsynlig at Gjevard skulle bli uttalt med en t inni. En sammenblanding er også nærliggende dersom man tenker seg Gjevard/ald som kjent fra norrønt og så blir det introdusert et nytt navn Jetvard.Som jeg var inne på i (14) spiller nok skriverne ei stor rolle, slik at det er vanskelig å tolke skriftformene i en bestemt retning. Samme mann blir 1637 skrevet Gieffuel Aasnes og 1640 Jetwold Aasnes. Dette er samme person (min påstand), og muligens kan skriveren også være den samme, men å dømme etter skriftformene er det mulig å tolke dem som to forskjellige navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

Glemte å nevne at i boka - Norge i 1743, Akerhus stift, har stiftamtmann Fredrik Otto von Rappe en rapport om navn i stiftet. Han har ført disse fire som fire forskjellige navn: Gievald, Gietvald, Gietvold og Jetvald.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frode Myrheim

Det eg meiner - Tore (17) - er at ut frå dei aller eldste belegga, altså før 1600-talet, kan det sjå ut som om Elverum og Våle/Solør har vori eit kjerneområde. Problemet med ein slik påstand er at dette namnet har vori sjeldan. Til dømes kjem det ikkje til syne i gjengjerden frå 1528 (Solør har ikkje denne kjelda). Namnet kan jo derfor sjølvsagt ha vori i bruk i Åmot og Stor-Elvdalen før 1600-talet. Det eldste belegget vi har frå Åmot er odelsmanntalet 1615 der 'Gietuold Sorcknes' er nemnt og det eldste belegget frå Stor-Elvdalen er vel den Vigerust nemnar i 1622-1625 på Trønnes (36 i den tidlegare debatten). Belegga frå Åmot og Stor-Elvdalen er med andre ord ikkje så gamle som dei i Elverum og Våle (Solør), men som eg nyss har nemnt kan det jo ha eksistert Jetvardar her før dei er nemnt i noko kjelde.Elles er det som Ronny seier (19) fullt mogleg at det kan ha vori to sjeldne namn Jetvard/Jevard noko utale formene Jetvårs og Jevarshaugen på høvesvis Jetvards Deset i Åmot og Jevardshaugen i Osen kan tyde på. Derimot er det vanskeleg å sjå noko klart mønster i skriftformene. Det er som Arild (20) seier ein del former utan t frå 1500-talet, men slike former fins òg så sein som på 1800-talet. Eit døme her er den siste namneberaren i Elverum - Jetvard Amundsson - som er skrivi som Jevald ved sin daude i 1814 og som Giævald ved sin dåp i Løten i 1763. Denne mannen har følgjande ættlegg tilbake til den Jetvard Sorknes som seinare kom åt Sætern i Elverum og som er nemnt fyrste gong i odelsmanntalet i 1615 som 'Gietuold Sorcknes': Jetvard Sætern - Sten Jetvardsson - Inger Jetvardsdotter - Jetvard Amundsson - Amund Jetvardsson - Jetvard Amundsson, daud 1814.Ein ser jo her at Jetvard namnet - det kan ikkje her vera tvil om at det er det same namnet som går att i slekta - kunne bli skrivi både med og utan t.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Trond Øivindsson Lunde

Mange takk til Steinar som fant riktig Kari. Jetvald fikk ingen andre Kari født seinere, så det må være denne. [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9063&idx_id=9063&uid=ny&idx_side=-151>LenkeArne og Kari ble trolova 13. juni og gift 17. oktober 1779: Lenke Dattera Anne ble døpt 24. mars 1780:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore S. Falch

Kommentar til innlegg 22 om uttalen av navnet Gjetvoldstu på Deset i Åmot:Som jeg skriver i innlegg 13 i debatt 33795 (se lenke i innlegg 4 over), mener jeg at gårdsnavnet blant åmotinger og desetinger uttales med lukket o, ikke med å - [`jettvoLs]. Jeg har hatt slektninger født på Deset på 1800-tallet (- én grandtante bodde sogar en periode i Gjetvoldstu), og jeg mener bestemt at de uttalte navnet med denne lukkede o'en. Dette tilsier at mannsnavnet i Åmot er blitt uttalt som [`jettvoL] (med tostavelses tonelag, kort e, lukket o og tykk l), og det skulle igjen tyde på at Jetvol/Jetvord (med o- eller å-lyd) og Jeval/Jevard (med a-lyd og uten t) er to forskjellige navn. Jeg ser at Rygh anfører gårdsnavnet med å-uttale, men uansett o eller å må forsøket på å normalisere Jetvol-navnet til ''Jetvard'' (som i overskriften på denne tråden) være feil hvis man skal legge uttalen i Åmot og de eldste skriftformene til grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.