[#65481] Heraldikk 2009

[Gjest Arnstein Rønning]

Nei, skal ikke blande inn Engelbrektsson her - det ligner, men er ikke det samme. Nå må jeg snart slutte å stole på husken!!

[Gjest Arnstein Rønning]

Anetavle for Staur lagt inn (mottatt fra Arne Kvitrud). Har også 'separert' de enkelte våpen og lagt de inn under navn. Lenke

[Gjest Arnstein Rønning]

Har lagt inn en del heraldisk materiale mottatt fra Arne Kvitrud. Det gjelder Skule Jarl [url="http://picasaweb.google.no/Blegubben/Heraldikk02#5396047226973931154>Lenke, Knut Haakonsson Jarl Lenke, Magnus Haakonsson Lenke, Eirik Magnusson Lenke og DN I nr 69 1280

[Gjest Karin Romstad]

Takk for fine sider, jeg blir like begeistret hver gang det legges ut nye heraldiske motiv.Kanskje noen av leserne har bilde av skjoldet/bumerket til en 'Herremand ved Naffn Joen Haard' som ble drept av bøndene på Seiersvold ting på Lista i 1567?

[Gjest arne kvitrud]

Til (103)Skule Jarl tilsvarer DN I nr 8 og er fra 1225. Skule jarl er kanskje best kjent som hertug Skule Bårdson. Vi ser både framsiden og baksiden av hans segl. Under samme dokument (til venstre) ser vi seglet til domkapitlet i Trondheim som viser sankt Olav på sin trone.Knut Haakonsson jarl tilsvarer DN 2 nr 10 og er fra 1255.Magnus Haakonsson tilsvarer DN 2 nr 23 og er fra 1265. Magnus Haakonsson er best kjent som kong Magnus Lagabøte. En litt avvikende avtegning av det samme seglet finner vi på framsiden av Genealogen nummer 1 1999. Vi ser både framsiden og baksiden av hans segl.Kong Eirik Magnusson tilsvarer DN I nr 88 og er fra 1298. Vi ser både framsiden og baksiden av hans segl.Dokumentet fra 25.7.1280 (DN I nummer 69) viser seglene til: erkebiskop Jon i Tronheim, biskopene Andres av Oslo, Jørund av Holar, Erlend av Færøyane, Arne av Skålholt, Arne av Stavanger, Narve av Bergen og Torfinn av Hamar. Det første seglet (erkebiskop Jon) mangler helt, mens de øvrige var delvis bevart. I den nederste raden ser vi baksiden på seglene i motsatt rekkefølge.

[Gjest Karin Romstad]

Hei ArneJeg har funnet et svensk Hård våpen, det er et oksehode, mens en gren av Hårdfamilien har en blå fransk lilje mellom hornene på oksehodet.LenkeVåpenet til den danske Hård slekten kjenner jeg ikke.Mvh Karin

[Gjest Arnstein Rønning]

Karin, jeg regner med at du har sett på Haar/Haard her http://heraldikk.blogspot.com/

[Gjest Karin Romstad]

Til 103/105 Magnus Haakonson. Seglstampen til Baronen Finn Gauteson, Mel Kvinnherad, datert til ca 1250 har likt motiv. Var det fordi han var i kongens tjeneste, en form for ID? Ref. Jo Rune Ugulen: Kring ætta på Ornes og Mel i mellomalderen, samt noko om Rane Jonssons etterkomarar og slekta Hjerne, NSHT 2004

[Gjest Arnstein Rønning]

Ellers har du denne (Hård af Norge - uten at jeg har grunnlag for å vurdere opplysningene) http://www.roskildehistorie.dk/

[Gjest Arnstein Rønning]

Her kan du få opp Haar I og Haar II http://www.svenskadel.nu/Danheralds/index.asp

[Gjest Arnstein Rønning]

Her vil du finne at det er 2 stk Hård i Sverige (minst), men bare det ene vises her http://www.svenskadel.nu/start.htm

[Gjest Arnstein Rønning]

Sven Tito Achen i Danske adelsvåbener skriver: 'Hår 'af Norge'. I blåt en gul bjelke mellem tre gule liljer. På hjelmen to vesselhorn tværdelt blåt/gult og gult/blåt. Uradel, Norge. Jon Olsen 1534. Jon Hår 1612. NDA side 110'Dessuten 'Hår af Sønderhalland. Et rødt oksehoved i gult. På hjelmen et rødt oksehoved. Uradel Sverige; jævnfør Båd af Halland. Per Staffensen, landsdommer i Sønderhalland 1488-1509; afkom ukendt. NDA side 110.'

[Gjest Karin Romstad]

HeiTusen takk for lenker.Mvh Karin

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg har lagt inn følgende (mottatt fra Arne Kvitrud):Povel Jepsen 1474, Jakop Willesen 1406, Håkon Hermansen 1447, Johan Magnussen 1363, Johannes Benedictsen 1385, Jes Henriksen 1551, Else Hartvigsdatter 1497, Hagfin Tygesen 1365, Anders Nilssen 1465, Jonas Lossius 1364, Marine Ebbesdatter 1406 og Tord Jakopsen 1364.

[Gjest Arnstein Rønning]

Harald Hardråde fikk slått noen penninger på Nidarnes i Trondheim. De har et motiv som synes å være tre skjold som er 'flettet' inn i hverandre, slik at de danner en trekant. Er det noen som vet om dette var et heraldisk motiv som Harald Hardråde benyttet ellers?

[Gjest Hans Cappelen]

Figuren er trikvetra - se norsk wikipedia på valknut og Harald Hardråde, samt svensk wikipedia triquetra (med interessante illustrasjoner) og engelsk wikipedia triquetra og valknut.Hilsen Hans

[Gjest Arnstein Rønning]

Den vakre tegningen over har jeg ikke tenkt å skryte av, men se heller på denne gjengivelsen (dokpro.uio.no) http://www.dokpro.uio.no/umk/bilder/img0004a.html

[Gjest Arnstein Rønning]

Takk for det, Hans!

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg får det egentlig ikke til å stemme at tegnet på mynten skal være en 'valknute' (dødsknute?). Valknuten synes umulig å løse opp, mens de tre skjoldene på mynten bare er lenet opp mot hverandre, og kan tas fra hverandre med et håndgrep.

[Gjest Hans Cappelen]

Valknute med de fire løkkene og trikvetra som en tredelt figur er to forskjellige figurer. Dette går vel fram av disse wikipedia-artiklene ? Men enkelte utforminger kan kanskje noen ganger ligne noe.Hilsen Hans

[Gjest Arnstein Rønning]

Jo, jeg ser det nå, at det ser ut som en 'Hårt flätad triquetra' (svensk Wikipedia).

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Jeg har publisert:'Neues Adeliches Vappenwerk' I (IV) fra 1790Dere finner det som e-bok her: Lenke

[Gjest Arnstein Rønning]

Nyydelige bilder! Det var artig å se det tyske Treskow.

[Gjest Arnstein Rønning]

Da fikk jeg bildet av det tyske Treskow våpenet tilsendt fra Lars Ove. Det kan sammenlignes med det til Treschow i Larvik her: Lenke

[Gjest Hans Cappelen]

Forskjellen mellom dansk-norsk og tysk våpen er da kaiehoder (dansk:allikehoder) mot tyske andehoder. Kaiehodene skal ha spisse nebb, mens endene har flatere nebb. Det er her dessuten en tysk rangkrone på skjoldet som Treschow ikke bruker i Danmark og Norge. Ordenskjeden er for denne tyske personen og ikke fast våpenutstyr. Det dansk-norske våpenet kan ses som en differensiering av det tyske. Men her er det altså ikke slektsskap, bare navnelikhet. Lignende ses ofte i Storbritannia den dag i dag, der differensierte våpen ofte fastsettes av heroldsmyndighetene bare pga navnelikhet.Auksjonsforvalter Peter Treschow brukte i 1761 et seglvåpen med i skjoldet en tresko og på hjelmen to vinger, ifølge Nissen og Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990 side 143.Hilsen Hans