Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Tor Rustad

[#65530] Fosterbarn 1816 - kirkebokinnførsel. Familiehemmelighet?

Recommended Posts

Gjest Tor Rustad

Jeg trenger hjelp til å finne ut hva som 'lå bak' den historien fra Ø.Toten som følger her. Min 3xtipp Herman Nilsen Rustad 1792 - 1875 (g.m/Maria Johansdatter Buruld)var en 'kjent' person som det vites mye om - og en vidløftig herre, som vi skal se senere.I en utmerket slektsbok om 'Rustadslekten fra Ø.Toten' utgitt 1942 skriver forfatteren (et oldebarn av Herman)at Herman hadde en fostersønn 'som skulle være fra Buruld og være oppdraget på Rustad av Herman og Maria og derfor ha antatt navnet Rustad. Hvem hans foreldre var har ikke lykkes mig å få rede på'.Så langt er alt 'greitt'. Men det som forundrer meg er at forfatteren av Rustadboka som var en grundig herre MÅ ha sett innførselen i Kirkeboka den 2. juli 1816 der Herman og Maria er ført inn som foreldre av Johan Hermansen Rustad!Forfatteren har i hvert fall notert fødselsåret på Johan i boka. Dessuten 'passer Johan inn' som en sønn i 1816 (i hvert fall av Maria) ettersom hun hadde barnefødsel i 1814, 1818 og de påfølgende år med ca 2 års mellomrom.Jeg er klar over at det som står i kirkebøkene ikke nødvendigvis er rett, særlig når det gjelder fedre. Men at mor er feilnotert??Et tankespinn: I løpet av et år (1814/15) fikk Herman tre barn med tre forskjellige kvinner, deriblandt sin første ektefødte med Maria. Kan hun ha søkt 'hevn og trøst i en annens favn' og fått Johan, at Herman visste det, men likevel tok farskapet? Men hvorfor da kalle han 'fostersønn'?Det skyldes å gjøre oppmerksom på at dette er en familie med 'gode og sikre overleveringer' - jeg er derfor helt sikker på et Johan ble benevnt som 'fostersønn'. Men at det kan være familieskam og hemmeligheter ser jeg selvsagt ikke bort fra... (Det må også tilføyes at forfatteren av Rustadboka var 'et barn av sin tid': De to ovenfor nevnte 'lausungene' født 1814/15 MÅ han også ha visst om - men ikke nevnt!).Jeg vet forøvrig at denne Johan bodde på Rustad i hvert fall fram til han ble konfirmert, og det var brevveksling mellom han og Rustad helt fram til hans død i 1868.Er det noen som har andre teorier/forklaringer? Hva 'var skikk og bruk' i slike tilfelle?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Berre eit par innspel:Sidan Herman og Maria var gifte i god tid før Johan var fødd, var Johan per juridisk definisjon ektefødd barn av Herman og Maria.Eg trur ikkje vi skal undervurdere utfordringane ættegranskarar møtte for ein del tiår sidan - før mikrofilma og skanna kyrkjebøker. Dei hadde avgrensa tid til å granske protokollane og alle kan ha oversett noko - også ein 'grundig herremann'. Dersom han hadde høyrt ein familietradisjon om at Johan hadde andre foreldre, kan det bidrege til at han ikkje leita like grundig.Har Johan etterkomarar som deltok i desse 'gode og sikre' overleveringane om opphavet, eller er det andre etterkomarar som har halde desse vedlike?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor Rustad

Takk Ivar! Ja - det er den 'juridiske biten' som forvirrer også meg! Når det gjelder de utfordringene du påpeker før mikrofilmer og dataverdenen kom så har du selvsagt rett. Likevel: Når jeg ser det arbeidet forfatteren av Rustadboka har gjort - med kikeboksøk der han har notert dødfødte på generasjoner langt tilbake - så finner jeg det nærmest usannsynlig at han kan ha oversett Johans dåp i 1816.Forfatteren har jo oplyst rett fødselsår på Johan: Uansett fra hvor han fikk det så ville det vært enkelt å slå opp i Kirkeboka! Men han skriver jo 'Hvem hans foreldre var har ikke lykkes mig å få rede på'. Johans konfirmasjon er også lett å finne - selv uten moderne teknologi.Her er det noe muffens...Det siste spørsmålet ditt er selvsagt viktig: Svaret er at det er annen etterslekt som har viderebragt snakket om fostersønnen. Blndt annet har min farfar (født 1880) fortalt at hans far (som da ble en slags fetter av Johan) hadde alltid sagt at det var en fostersønn). Hadde det ikke vært for den tette kontakten til Rustad - helt til Johans død i 1868 så ville jeg ha trodd at det var alvorlig familiebråk som hadde utstøtt han.(Johan hadde to sønner(tema 6136) senere erhvervede opplysninger)Min søken her er ikke primært for å spikre fast et blodsbånd, men en nysjerrighet vedrørende hva som skjedde - og hvordan folk tenkte ('Skam og ære??')

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Hei TorBle det avholdt skifte etter Herman og Maria?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Ble mora 'introdusert' i kirka? Vet ikke om de hadde sluttet med den skikken på den tiden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor Rustad

Lars: Nei, det ble ikke holdt skifte. Og etter loven skulle det avholdes skifte bl.a. dersom noen arveberettige var i utlandet - det var øyensynlig Johan's sønn(er) da Herman døde i 1875. Ettersom Johan døde i '68 mpåtte vel hans sønner være arveberettiget dersom faren var sønn av Maria og Herman?Sigbjørn: Jeg har ikke funnet introduksjon i 1816.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

TorJa hvis det var verdier i boet så mener jeg bestemt at det skulle avholdes skifte, men Hermans ektefødte var vel i live når Herman eller Maria døde?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor Rustad

Lars Ove (unnskyld at jeg ikke skrev navnet ditt fullstendig lenger opp):Maria døde i 1849, Herman giftet sg igjen i 1874 og døde i 1875.Johan (ektefødt eller ikke?) døde i 1868 i Oslo. Sønnene herman og Nils Oscar reiste øyensynlig til Tyskland mellom 1868 og 1870. Herman ble da antagelig drept i krigen 1870/71, mens broren Nils Oscar øyensynlig fikk en karriere som forretningsmann og sjømann. Han KAN ha reist hjem til Norge, men er ikke funnet der. Han opererte fra - og bodde i hvert fall dokumentert på navngitte adresser flere steder i Altona og Hamburg på '90-tallet.Han er i hvert fall benevnt som kaptein i 1900 og senere. Da må han helt sikkert hatt en lang fartstid som sjømann/underordnet befal. Altså stor sannsynlighet for at han var utenlands ved Hermans død.Et sidespørsmål: var det/finnes det nekrologer fra Kragerø på 1920-tallet? Jeg tenker på muligheten til å finne noeb der, ved Nils Oscar's død 22. juni 1932 (KILDE: DIS gravminner)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor Rustad

Hm - sent, men godt fant jeg noe pussig: Johan levde i 1875! Hans påståtte død i '68 var nok en smule overdrevet! Jeg har funnet et brev han skrev hjem i 1868, da var han alvorlig syk. Ettersom familien ikke hørte mer fra han må de ha trodd han døde da. I 1875 var han fortsatt vaktmester ved Akershus festning. Men nå har han plutselig patronymet Olsen! Noen tanker rundt dette/en forklaring fra glupe hoder? Er det feil avskrift, eller har han funnet sin far? (ha i minne at 'faren' Herman døde 25 april 1875. Når ble FT 1875 tatt?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

FT1875 vart teken opp 3. januar 1876(!).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor Rustad

Takk for alle innspill. Nå er saken løst! Takket være 'nye øyne' som fant at angjeldende kapittel i 'Rustadboka' (1)var upresist formulert. Sammenholdt med de opplysningene jeg hadde bl.a. et brev fra 1868 som familen fortsattt har, ble følgende dokumentert: På Øvre Rustad var det TO Johan Rustad: Den ene var den som var innført i kirkeboka i 1816 med gårdbrukerparet Maria og Herman som foreldre - og som VAR deres egen sønn. Den andre, med samme navn var født et snaut år tidligere, var sønn av Marias bror (fra Buruld)og ble fostret opp hos dem! Begge endte senere i Kristiania. Den ektefødte som kopist i et departement (død etter 1875), fostersønnen er den som ble funnet som 'korstambur og Vagtmester på Fæstningen). Denne Johan døde på Akershus festning den 4. augsut 1892.Her har vi et stjerneksempel på forvirringen som kan oppstå; med like navn, 'nesten' lik fødselstidspunkt, samme fødested og flytter senere til samme sted!Alt som står i Rustadboka er rett, men slikt formulert at det ikke kommer klart fram at det er to forskjellige personer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.