Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Helge Berntsen

[#65535] Østebø gård i Holt, og Ole Tengelsens slekt

Recommended Posts

Gjest Helge Berntsen

Ettersom min tidligere tråd på dette tema ble 'knabbet' av en annen, starter jeg en ny en her - og søker hjelp fra Holtinger der ute ! Ole Tengelsen (1632-1699) kom til gården Østebø i 1662, og etter det forble gården i familien i mangfoldige generasjoner. Ole skal ha vært fra Launes på Vegårshei, og han var gift med en Karen Jensdatter, men forfedrene til begge er ukjente så langt jeg vet. En slektning i USA ville være dypt takknemlig om noen kunne finne et bilde av gamle Østebø gård, og alle nærmere opplysninger om både gården og Ole's slekt mottas med takk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Hei Helge!Dette er også interessant for meg, siden Ole Tengelsen er en av mine forfedre. Hallvard Tveiten har en teori i Vegårsheibøkene om avstamning fra Bjorvatn på Vegårsheia. Jeg skal finne den fram, og komme tilbake med mer i et senere innlegg. Et viktig forbehold mot Tveitens hypoteser er imidlertid at det er nesten umulig å skille mellom når han opererer med kilder og når han bare gjetter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

H. Tveitens slektsoversikt ser slik ut (dessverre med svært få årstall):I. Tengel Tallaksen Bjorvatn g.m. NN Torkildsdtr. (fra Torp?? i Holt).II. Torkild Tengelsen Bjorvatn (oppsitter på Bjorvatn fra slutten av 1500-t. til ca. 1605), g.m. NN (en søster av Torkild g.m. sogneprest Peder Jensen Lauve i Holt).III. Tengel Torkildsen Bjorvatn (f. ca. 1575) g.m. NN Byholt, Gjerstad.IV. NN Tengellsdtr. g.m. Ola Østebø, HoltVa. Tengel Olsen Kil-Østebø g.m. Ingeborg Taraldsdtr. Mjåvatten (Foreldre til bl.a. Ole Tengelsen Østebø).Vb. Peder Olsen Østebø-Lauvnes g.m. Kari Taraldsdtr. Mjåvatten. Oppsittere på Lauvnes, Vegårshei.-----------------Et av flere problemer med denne hypotesen har med kronologi å gjøre. Det ser nemlig ut til å være en generasjon for mye i oversikten, når vi vet at Ole Tengelsen Østebø var f. ca. 1632.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Tore Solheim

Hei dereSiden denne debatten delvis gjelder den gården jeg eier (Løvnes på Vegårshei) og nabogårdene Kil og Mjåvatn, skal jeg forsøke å sammenfatte noe av det jeg mener å vite fra denne tidsepoken.Kildene er heller sparsomme. Foruten de offentlige registre finnes noen dokumenter som vedrører Mjåvatn. ('Mjåvatsgodset' 1500 - ca 1645), og ellers H. Tveitens utlegninger.Kil og Løvnes nevnes første gang som egne skatteobjekter under Smørskatten i 1610, og da fikk begge gårdene tilføyelsen 'øde', noe som trolig viser at gårdene har ligget øde etter Svartedauden, og antagelig ble bosatt igjen på slutten av 1500 - tallet.De første navn dukker opp under Koppskatten i 1645: 'Peder Løffuenes och hans quinde och en pige'Dette må være den Peder (Olsen?/Tengelsen? Østebø) som Oddbjørn nevner som Vb ovenfor. Han var etter H. Tveiten gift med Kari Taraldsdtr. Mjåvatn. De var leilendinger på Løvnes, som fortsatt var endel av 'Mjåvatsgodset', et gods som var i ferd med å gå i oppøsning.Under matrikuleringen i 1647 er Peder fortsatt nevnt som bruker på Løvnes, men nå eier Karl Kil 4 1/2 kalvskinn i gården, og Ingeborg Taraldsdtr. 1 1/2 kalvskinn(resten)av Løvnes.Som Oddbjørn nevner i Va har H. Tveiten koblet Ingeborg Taraldsdtr. med Tengel Olsen? Østebø. Dokumentene fra Mjåvatn sier ikke hvem disse søstrene (Kari og Ingeborg) var gift med, bare at de var gift på Kil og Løvnes. Det var også flere søstre. Tengel er forøvrig ikke nevnt verken i 1645 eller i 1647, og var antagelig død da.Men Tengel var nok far til Ole Tengelsen, senere Østebø. I 1661 - Landkommisjonen - nevnes 'Olle Thingelsen' som bruker på Løvnes. Fødselsåret 1632 som nevnt ovenfor passer da godt. I 1661 var for øvrig Ola Karlsen Kil eier av hele Løvnes, og også Kil der han bodde.I 1664-65 (preste- og fogdmantallene) er Ole Tengelsen borte, han har da trolig flyttet til Østebø.Men det er kanskje riktig som H. Tveiten skriver at det var en kobling til slektene på Lauve og Bjorvatn. De 1 1/2 kalveskinn i Løvnes har etter H. Tveiten gått via Bjorvatn og Lauve til Ola Karlsen Kil.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Interessant, Per Tore!Tengel-navnet finner vi ellers også på Vestre Nes. Jeg har tidligere dessuten spekulert på en mulig kobling mellom Ole Tengelsen Østebø og Tengel Olufsen Homme (Søndeled), som var oppsitter på Homme i 1624 (og fram til midten av 1640-årene). Han hadde to sønner ved navn Ole, men jeg får ingen av dem til å passe.(Karl Kil er for øvrig også en av mine stamfedre.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Tore Solheim

Hei igjenVet du noe mer om Karl Kil? Jeg finner han bare nevnt 2 ganger i de offentlige registre: 1. under koppskatten 1645 og 2. i matrikkelen 1647. Dessuten må han være far til Ola Karlsen Kil, f. ca 1611 og død etter 1675.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg vet dessverre ikke mer enn det Hallvard Tveiten skriver i Vegårshei-slektstavlene. Han hevder der at Karl Kil drev halve gården 'frå først i 1600-åra' - 'einebrukar frå 1647' og 'g.m. ei Lauvnesdtr.', antakelig datter til en Olav.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Berntsen

Hei Per Tore og Oddbjørn, og takk for denne samlingen av Vegårshei-historie, som vel nok en gang setter oss i en situasjon hvor Tveitens 'teorier' er dels riktige og dels feilaktige. Som Oddbjørn nevner i (3) er det litt mange generasjoner i forhold til år, og det som forvirrer ytterligere er at både IV og Va knyttes til Østebø - ikke Løvnes. Per Tores opplysninger om at Ole Tengelsen var på Løvnes i 1661, og senere kom til Østebø, stemmer jo godt med Dypvågbokens nokså spesifikke opplysninger om at han 'kom til' Østebø i 1662, og kom fra Launes; og det gir jo sterke indikasjoner om at Va er Ole's foreldre - uten at disse hadde tilhold på Østebø. Kan Tveiten ha 'puttet inn' Ola Østebø på IV, for å få det hele til å gå i hop tro ? Et avgjørende spørsmål blir imidlertid om Ole kom til Østebø ved ekteskap, arv eller kjøp i 1662 - eller om Dypvågbokens opplysninger kun bygger på at Ole var registrert på Østebø i 1662 ?? Finnes det noen dokumenter som kan kaste lys over dette ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jo, jeg har en sterk mistanke om at Ola Østebø (angivelig g.m. IV. NN Tengelsdtr.) er et Tveiten-påfunn for å få en vanskelig kabal til å 'gå opp'. La meg også ta med at Tveiten et annet sted gir brødrene Tengel og Peder (Va. og Vb.) et annet patronymikon - nemlig Tengelsen.Ser vi så på hva kildene forteller om oppsitterne på Østebø i første halvdel av 1600-tallet, finner vi en Bjørn i 1624 (som også er eier av nabogården Midtbø) og Aavild (Aavold) og hans kvinne både i 1645 og 1647.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

La meg forresten ta med at det finnes noen betraktninger omkring det relativt sjeldne Aavol/Aavild-navnet (med flere varianter) i et par innlegg i denne tråden: Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

I AA finner jeg kun en Tengels i 1591-1610 og det er Thengils Sønder Lunden i Gjerstad n. 1610 med 1 dr som krone og leilendingsbonde.Det samme gjelder Tharrald Miouatten på Wiegaardtzheden med 1 dlr i 1610.1624 har jeg ikke sjekket

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Interessant, Kristian! Jeg skal bla litt mer i 1624.Ellers: Nok en Tveiten-pussighet. Han hevder at Ole Tengelsen Østebøs kone, Kari Jensdtr., var datter til Jens Pedersen Lauve (Vegårshei). Han kaller henne d.y. - og hevder videre at søstera hennes, Kari Jensdtr. d.e., var g.m. Tor Tengelsen Homme (Søndeled).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Den eneste Tengel jeg finner i det aktuelle området i 1624, er den før omtalte Tengel Olufsen Homme (far til den Tor Tengelsen Homme, som er nevnt i mitt forrige innlegg). Han eide for øvrig også noe pantegods i Angelstad i Holt (ikke så langt fra Østebø).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Berntsen

I anledning (13), Oddbjørn. Østebø må jo være det østre bruket til en større gård, mens nabogården Midbø er midten av den. Hva var den opprinnelige gården som disse brukene har utgått fra ? Var det Angelstad ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Den vanlige tolkningen er at Østebø kommer av Øvstebø - altså det øverste bruket. Midtbø sier seg da selv, mens det nederste bruket antakelig skal være Ausel (som muligens en gang har hett Nedrebø e.l.). På 1600-tallet lå visstnok alle disse tre brukene tett ved hverandre og var ødegårder. Om de har gått ut fra en annen gård i nærheten, vet jeg ikke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Sv. Svendsen har et kapittel i Holtsboka der han gjør rede for Holts eldste gårdhistorie. Han antar der at Østebø, Midtbø og Ausel (i tillegg til Sletta, der størstedelen av jernverket ligger) er gått ut fra Nes (før denne gården ble delt i Nedre og Øvre Nes). Vi skal da tilbake til tidlig middelalder (dvs. før ca. år 1000 e. Kr.). Om han har rett i dette, har det neppe noen praktisk betydning i 'vår' sammenheng. Han antar likeledes at Angelstad er skilt ut i samme periode - enten fra Lunde eller Berge.Mer interessant er det kanskje at Østebø, Midtbø og Ausel (i tillegg til Hegland, Lindland og Våland - vest for Storelva) inntil et stykke utpå 1800-tallet i verdslig forstand hørte til Vegårshei (kirkelig sett hørte disse gårdene likevel til Holt sogn).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Berntsen

Takk for denne oppklaringen, Oddbjørn. Jeg oppholder meg p.t. i Spania, og har ikke tilgang til mine bøker.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Godt nytt år, forresten - eller Feliz año nuevo! (som det vel heter på de kanter).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Berntsen

Takk, og i like måte. Igår traff vi en nabo, Egil Paulsen, som har hatt hus på Buene i mange år - og hadde besøk fra Tverdal, så verden er neimen ikke stor idag.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

He he. Og Buene er slektsgården til min morfars morsslekt. Et av brukene der (Tøa, som geografisk sett ligger på Langang) er fremdeles i min mors fetters eie.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Berntsen

Nytt år og nye muligheter, folkens. Spørsmålene som står ubesvart er bl.a. hvordan og hvorfor Ole Tengelsen kom til Østebø i 1662, og om hans forfedre er fra Lauvnes eller Homme ? Og om noen har et bilde av Østebø-gården, så er jeg evig takknemlig. Har fått hjelp med flyfoto-søk, men det er for dårlig oppløsning.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

'Østebø-gården' er nok en litt upresis betegnelse, i og med at det har vært flere bruk på Østebø. Jeg har imidlertid et bilde et eller annet sted av en 1700-talls Østebø-gård, som jeg skal prøve å lete fram.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Her er bildet (kvaliteten er dessverre så som så). Kilde: Norges bebyggelse (begynnelsen av 1950-årene). Som du ser, er dette bruksnr. 5, men det sier for så vidt lite om alder og status.

bilete6176.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Berntsen

Tusen takk for bilde og info, Oddbjørn. Siden du deler min interesse for Ole Tengelsen, vet jeg du ikke gir opp denne tråden uten videre. Håper vi kan komme et ledd tilbake en dag.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Berntsen

Hei Oddbjørn, her er en Tengel med Østebø-tilknytning som er ukjent for meg så langt, f. 1786 (om lenken virker nr. 29. Kan du tyde navnene her ?? : Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.