Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Kristian Fjeldsgård

[#65644] Haaland i Landvig og Astri Halse

Recommended Posts

Gjest Kristian Fjeldsgård

Jeg er ute etter kunskap til gården Haaland i Landvik, og hva som skjer med eiendomsretten til den etter 1647.I 1624 og 1647 er hele gården eid av Astri Halse i Halse og Hartmark.Det første som kjennes til om gården er et brev fra 1542 (Jeg tar med hele brevet):Sammendrag: Jens Tuessön, Prest paa Thved, og to Lagrettemænd i Midsyssel Len kundgjöre, at Bergulf Sigurdssön solgte Bergulf Gunsteinssön Ödegaarden Haaland i Landvik Sogn og oppebar Betaling derfor.Kilde: Efter Orig. p. Perg. p. Gaarden Haddeland i Holme Prestegjeld. 3 Seglremme,der nu mangle Segl, vedhænge; istedenfor 4de Segl et skrevetBomærke.DN VI, Nummer: 754.Dato: 21 Marts 1544. Sted: Bö. Skal være Bøn i TveitBrevtekst (fra den trykte utgaven):Thette bekendis wy effther skriffne mendt Jens Twesson presth pa Thwedt Gwnstin Edonsson Swenungh Toresson sorne lawrettis mend y Miszøslelen q. g. och synne *gwnne gørendes att wi warum pa Bøn sancte Bensdagh ar effth(er) gwdz biørdh mdxliiij hørdum ordh och sza handhe bandhe there manne szum sza hedhe aff ene j Berwlff Syuorsson ene andhre j Berwlff Gunstynsson. war thet i theris hanbandhe att fforde Berwlff Syuorsson soldhe fforde Berwlff Gunstynsson en ødhe gardhe hedher Holandh sum ligher y Brengsfiørd tinghstad och y Lanwigh soghen bodhe ijord och ffiske mett lutum och lwndum swm till ligher (och) legetth haffuer ffra ffonw och nyø wtthen gardh och indhen iiij honnestaffue y mellum ffrelss och okerløsth ffra fforde Berwlff Syuorsson och indh till fforde Berwlff Gwnstynson oc biøre begis theris barin till euardheligh eye. kendis oc fforde Berwlff Syuorsson att han hadhe opboret fførsthe sal och senesth aff attther (nempde) Berwlff Gunsty(n)son och altt ther i mellum swm y kop theris kom. bedher iegh fforde Berwlff Syuorsson att djsze fforde dannemendh henghe theris indzele mett mitth merkij ffor thette mith obnebreff swm giordh war pa Bøn arr och dagh swm fforre stor.Tillegg: Bagpaa med forskjellige yngre Hænder: vm Holandt - Om Haaland - liggindis i Bringsfior tingstad. En senere Paaskrift viser, at Brevet er lagt i Rette 23 Marts 1591.I en artikkel i Agder Hitorielags Årshefte: AHÅ nr. 67, 1991: Christiansen, Reidar Bjørnerud: 'En ukjent Salve med odel i Fjellestad i Øvrebø og hans etterkommere på Agder.' vises det med stor grad av sansynlighet til at kjøperen, Berwlff Gunstynsson (Bergulf Gunsteinsson) er den samme som nevnes:Sammendrag: To Mænd bevidne, at Bergulf paa Dalhult i Landvik Sogn med sin Sön Björns Samtykke byggede Salve Gunnarssön en Jord ved Navn Foss i UndalKilde: Efter Orig. p. Papir p. Gaarden Roland i Undal. Det paatrykte Voxsegl affaldet; istedetfor 2det Segl et skrevet Bomærke. (Se nedenfor Breve af 8 Marts 1544 og15 Febr. 1557).At den siste Bergulf er en Gunsteinsson sansynliggjøres av dette brevet:Sammendrag: Fire Lagrettemænd kundgjöre, at Thore og Herleik Viljamssönner samt deres Moder Gunhild Thoresdatter solgte til Gunstein Sveinssön 1 2/3 Maanedmadsleie i Gaarden Foss i Undal.Kilde: Efter Orig. p. Perg. tilhörende Professor G. Stephens i Kjöbenhavn. 4de Seglvedhænger. (Jfr. No 603 ovenfor).DN VI,, Nummer: 607.Dato: uden Dag 1488. Sted: Foss (Undal).DN VI, Nummer: 739.Dato: 16 August 1539. Sted: Öslebö.Som det framgår av brevene er det en rekke forbindelser her men i første omgang blir spørsmålet: Hvem overtar odelen etter Astri Halse?Jeg vil også nevne at Astri Halse er nevnt i 1648 i forbindelse med en markegang mellom bl.a. gårdene Tuftenes og Saanum i Halse. Det fremgår av hennes vitneprov at hennes bestemor hadde gitt henne opplysninger om en omtvistet kålhage. Det tyder på at denne bestemoren var fra Saanum, eller hadde vært gift der.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johannes Schrøder Havstad

Interessant spørsmål, Kristian Fjeldsgård, men å svare krever nok større genealogisk erfaring og ekspertise enn eg har. Noen synspunkt vågar eg like vel å legge fram:Den mektige Dolholt-ætta hørte til bondearistokratiet på Agder på 1500- og 1600-tallet, og stammar kanhende tilbake til ei lågadelslekt i mellomalderen. Eg trur Astri Halse på ein eller annan måte har hørt til denne ætta. Eit steg på veg mot å identifisere Astri kan vere å leite fram prov og indisiar på sammanheng Dolholt-Halse-Håland. La meg då nemne:Eg har ikkje kjeldegrunnlaget her, men veit at Dolholtfolk hadde eigedom og økonomiske interesser vest på Agder, m.a. i laksefisket i Mandalselva. (At eit brev frå 1491 om Dolholt og Hafstad i Landvik blei utferda på Fonnebø i Holum og oppbevart på Haddeland, er nok au eit sterkt indisium. (DN VI:647))Kva så med Håland? Brevet frå 1544 (også dette utferda lenger vest på Agder) viser at Håland var i Dolholt-eige frå den datoen av. Det spørs også om dette var ein intern transaksjon innan ætta? - Me veit dessutan at nabogarden til Håland, Metveit, var på Dolholt-hender på 1500-tallet og i lange tider framover.Meir kunne vore trekt fram, men sammanhengar mellom dolholtanes jordegods i Midsyssel og Nedenes tegnar seg, etter mitt syn, nokså klart.Det hadde vore interessant for oss i Landvik historielag om noen kan nøste opp anetavla til Astri Halse bakover, eller har hypotesar om denne.Når det så gjeld odelsrekkefølga vidare etter Astri, vil eg i denne omgang vise til Johan Tveite: Landvik I. Gard og grend, sidene 401-403. Personane Aanon, Ola og Pål Haaland i Lister lehn ser ut til å vere aktuelle kandidatar. Men sammanhengen mellom dei og Astri Halse (også kalla A. Holte) er ei nøtt eg ikkje vil prøve å knekke.Helsing Johannes S.H.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Jeg er enig i at vi beveger oss i bondearistokratiet/lavadel på Agder på slutten av 1400-tallet og inn på 1500-tallet.Gunstein Sveinsson som i 1488 kjøper en del av Foss i Sør Audnedal, og er ættefar til slekta på Dolholt antar jeg er født i Audnedalen eller Mandalen, men gift til Aust-Agder. På bakgrunn av sønnen, Bergulf (Gunsteinsson) tror jeg han er svoger til/kona i slekt med en eller flere av følgende:Eiliv Bergulfsson n. 1486 på Bringsvær, Landvik DN XXI, nr. 618.Ansten Bergulfsson n. 1450-58, DN XVIII, nr. 70, IX, nr. 328 og IV, nr. 942., men virker noe for gammel.Bjørn Bergulfsson n. 1436?-1470 DN IX, nr. 267, III, nr. 848, VI, nr. 561 og 570Øyvind Bergulfsson n 1477-1505, DN VI, nr. 586, DN II, nr. 962 og DN X nr. 295.Sistnevnte er av forfatteren av Øyslebø BB angitt å være nevnt i 1450 uten at jeg forløpig har funnet det. Han er også angitt å være far til Ulf (Øyvindsson) Øyslebø -1507, stamfar til folket på Nome - Skogsøy - Klep og Hogganvig. Se LenkeAv disse brevene kan man utlede forbindelser til Bringsvær, Asdal (i AA), SOdeland, Haddeland, Møll (i Holum) og Foss i Audnedal. I tillegg altså Øyslebø.Fortsettes

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Johannes: Du er inne på forbindelse til VADolholtfolket har et par tidligere ikke påaktede forbindelser til VA:1552: Meland 4 h Ød. 1. (i Eiken)i 1617: Her udj eyer Anders Lowen 1/2 h 4 eng. Kietill 12 eng. Børrie Eizland med hans medeyere 1 h, och Amund Deelsellt i Nædenes lehn, eyer 1 h (antatt Dolholdt)Jeg biter meg merke i at denne Amund Dolholt har felles gods med Børje (Anstensson) Eiaasland i Lyngdal.Så har jeg fra Lyngdal i 1617:1789: Løland ødegrd. 1/2 hud Det eyer Aanund Dolholt i Nedenes lehnNabogården til Løland, Opsal blir også eid av Bjørn eller Børje Anstensson.Nå kommer imidlertid det som gir muligheter:I 1647 er det en Ånon (etc.) Braadland i Vigmostad som eier Løland (hele).I Lyngdalsboka er han gitt patrynomet Jon og angitt å være fra Augland, forøvrig nabogården til Eiaasland. Dette må være galt, enken er en Ragnild Sveinungsdotter, antagelig fra Augland, og en kjendt sønn heter Sivert.I 1647 har han halve SOlberg i Bjelland, som i 1617 blir eid av Sivert Nilsson Haddeland og i 1624 av Evert Østre Saanum sammen med medeiere. Forholdet mellom Ånund og Evert samt Sivert Haddeland er ikke kjendt, men de kan være svigersønner.I tillegg har han sammen med Aanon Saanum 1 1/2 hud i Treland i Lyngdal. Denne gården var i 1617 eid av velbaaren mann Hans Teiste til Hananger.Jeg antar at Treland er brukt i et makeskifte hvor svigersønnen til Hans Teiste Hans Jørgensson Gotzow,bruker gården for å få hånd om Nedre Vigeland i Sør Audnedal hvor vi har følgende eiendomsforhold:1617: 2001: Nedre Vigeland 4 h. Ødeg. 1. Her udj eyer Torgiues Wigmostad 2 h Siur Halleland i Mandall 2 h.I tillegg vet vi at Saanumsfolk eide i Østerlands fiskeri i likhet med Dolholdtfolket:Enken Siri Ånensdotter Sånum enke etter Torkild (Bjørnsson) Saanum pantsetter i 1690 1/4 1/20 for 40 rdr. til Morten Mortensson.Tilslutt har vi så en Torkel Saanum n. 1539:Sammendrag: Simon Jude, foged over Midsysla, på vegne av Tord Roed, sender inn prov opptatt i nærvær av velbyrdig svenn Stig Skafsten og 15 lagrettemenn om tilgangen da Gro Torsteinsdotter ble drept av Håkon i et bryllup på Hille 6. juli 1539.Kilde: Original på pergament i Riksarkivet. Huller til 2 seglremmer. Segl nr. 1henger ved.XXI, Nummer: 843.Dato: 7. juli 1539. Sted: Spangereid.Torkel Saanum er nr. 11 av de 15 lagrettemennene, og må dermed antas å være født omkring 1500 eller noe senere.Han kan ha en datter født omkring 1530-40 som er gift med Jon Bjørnsson Dolholdt og derfra får man Torkel Jonsson D. og Astri Torkelsdotter D. gm Markus Gunnarsson Heisel.Dette kan gi en forklaring på Astri Halses bestemor som kjendt på Saanum og hennes eiendom Haaland i Landvig, samt sameie mellom Saanumsfolk og Dolholdtfolk andre steder.Noe endelig svar er det imidlertid ikke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johannes Schrøder Havstad

Kristian:Eg har med stor intesse lese dine siste innlegg, og har brukt nettutgava av DN og dei trykte OT 1624 og 1647-matrikkelen for å gjøre meg betre kjent i 'landskapet'.Det er ikkje tvil om at du her er ved å pusle inn nye brikkar i eit til nå ukjent slektsbilde. Eg har ei kjensle av at du systematisk har samla stoff, og sit inne med ein imponerande kunnskap. Tør me håpe på at du vil presentere denne, f.eks. i Agder historielags årsskrift?Sjølv har eg mest ingen rutine og for lite kunnskap i personalhistorie på dette planet, og dessutan (litt for) stor respekt til å gi meg seriøst i kast med det. Men eg samlar, når det byr seg eit høve, stoff til Landvik kulturhistorie. Eg har såleis merka meg ein del personar, nemnt i seinmellomalderen og tidlig nytid, som eg med tida håper å få passa inn i eit mønster. Det gjeld blant anna for sentralgarden Landvik og mulige sammanhengar med bl.a. 'Dolholtdynastiet'.Den ultimate vona mi er å identifisere Finn og Olav i runeinnskrifta på slektsgarden Havstad - men nåla i høystakken er nok lettare å finne. Litt mindre utopisk er trulig å få vite litt meir om personane i brevet frå Fonnebø 1491 (DN VI nr. 612, nemnt av meg i forrige innlegg): Her er omtalt ein sokneprest Torleiv Leivson, son til ein Leiv Sæmundson og ei dotter av Dolholtætta.Eg har opp gjennom åra tatt vare på noen mulige kandidatar med slike namn, og i tråden din ovafor fann eg ein ny interessant person, nemlig Erlend Sæmundson. Også han er nemnt i diplom utferda på Fonnebø 1460, og der nemnt etter Bjørn Bergulvson av Dolholt-ætta. (DN III, nr 848).Eit spørsmål: Av ei formulering hos deg får eg inntrykk av at lagrettesmenn blir nemnt etter alder, med den eldste først. Betyr det for sistnemnte brev at Bjørn Bergulvson er eldre enn Erlend Sæmundson? Eller blei dei nemnt etter rang?Vel, dette beveger seg bort frå tittelen på tråden du starta, men ver gild å bere over med det. Kanskje eg kan komme tilbake med meir relevant stoff når eg får fordøyd dette. Er det andre som syslar med dei samme slektskrinsane, så kom på banen.Eit spørsmål til slutt:Det er så mange Hålandgardar i VA. Dei 3 Hålandkarane som Johan Tveite nemner i Landvik I; er dei frå ein av dei to Håland-gardane i Halse?Johannes

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Haalannd 2 1/2 hud Astrj Halse i Mandals leen biugger til Jeppe Haaland och Christen Haaland 2 1/2 huder.I 1664 har Haaland i Landvig følgende oppsittere i de to tellingene:5727 Opsiddere Jeppe Anders 66 5728 Opsiddere Oluff Rasmus 505729 Opsiddere Poffuel Pedersøn 405730 Tienestedrenge oc knegter Peder Niels 125731 Tienestedrenge oc knegter Clemetd Niels 14 6144 Opsiddere Jeppe Andersøn 6145 Opsiddere Oluff Rasmussøn 6146 Opsiddere Poffuell Pedersøn 6147 Sønner Telle Oluffsøn 10Jeg har ikke Landvig-boka tilgjengelig men de tre på Haaland som Tveite nevner antar jeg i allefall for tos vedkommende er fra Landvig og at det er en sammenblanding. Jeg kan foreløpig ikke se at de er fra noen Mandal selv om det finnes en Ånund på Østre Haaland.Det kan etter som du skriver 'Lister len' være en av Haalandsgårdene i Vest-fylket. Der er det også alternativer, men jeg må nok sjekke nærmere på eventuelle skifter rundt Dolholdt/Haaland.Når det gjelder lagrette- og kungjøringsmenn var det tradisjonelt adel som kom førs og deretter alder.Jeg ser imidlertidig tendenser til at det i sammenheng med privatrettslige saker såsom markeganger og eiendomshandler at det opptrer 'bolker' hvor representanter for hver side er samlet.Foreløpig er det jeg vet om Astri Halse at hun er enke på Halse fra 1624 til etter 1648. I 47 er hun leilending på 1/4 av storgården Halse. Hennes 'bestemor' (kan det være svigermor?) har lokalkjenskap til Saanum.Astri Halse eier Haaland i Landvik. I 1610 og tidligere er det et par alternativer til ektemann, nemlig Jon og Torkel, i og for seg navn som kan forbindes med Dolholt.ET annet navn på Halse er Todne Halse som er nevnt i 1617 med gods i Præsthus i Spangereid.Vedrørende Leiv Sæmundsson:Sammendrag: Fire Lagrettemænd kundgjöre, at Thorolf Erlendssön erkjendte at have modtaget fuld Betaling af Gyrd Olafssön for en Del af Gaarden Halleland i Holleims Sogn.Kilde: Efter Orig. p. Perg. p. Gaarden Haddeland i Holme Sogn. Alle 4Segl mangle.(Jfr. Breve nedenfor No. 570 og 586.)VI, Nummer: 557.Dato: 25 Marts 1459(?) Sted: Fodneby.Brevtekst (fra den trykte utgaven): Allom mannom them som thetta breff sea ella høra sendher Gudhlawgh Østenson Sommwndh Tolleffson Asolff Benedichson Erlendher Sommwndhson swrnyr lagrethes mæn q. g. och syna kwnnwkth gørandhe ath mer warom a Sothalandhe Halwars messo apthon anno domini mcdlviii hørdhom ok saghom a handhabandh theyra som swa heytha aff enne halfwo Torolffwer Erlendhson kendysth han for os och marghom adhrom ghodhom mannom ath han haffdhe wpbwrydh for ix mamatha leygho i Hallalandhe førstha saal ok øpstha ok all ther i mellom so ath honom wel ath nøgdhe. Thy gyffwer jak Torolffwer jordhena qwyttha fran myk ok mynom erffwinghiom ok wndher Gyordh Olaffson honom ok hans erwinghiom til ewerdelygha eygho med lwthom ok lwnnyndhom som til lyggher ok lyghath haffwer fran forno ok nyo wthan gars ok jnnan fyora honstaffwa j mellom. Her tyl sannyndha henghiom wy war jnsigle for thetta breff som gyorth a Fonnaby wareffrw messo dagh j fasthoninne arum epther gudz byrdh som for sygher1.1 Da Aaret ikke kan være det ovenfor nævnte, siden Halvardsmesse falder senere end vor Frue Dag i Langfasten, er Brevet formodentlig skrevet det fölgende Aar 1459.Dette brevet griper inn i ett slektsnettverk som jeg driver og arbeider med rundt Torolv-navnet og som strekker seg over deler av Rogaland og inn i Aust-Agder. Samtidig er det forbindelse til Eiaasland i Lyngdal som jeg har nevnt ovenfor.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johannes Schrøder Havstad

Sidan du for tida ikkje har Johan Tveites Landvik I for hand, har eg skanna inn det som står der om'Dei eldste på HålandDet var utanbygds folk som åtte Haaland først på 1600 talet. Garden hadde då ei skyld på 2 1/2 hud, sett opp til 3 huder i 1668. Eldste brukaren me kjenner er Rasmus Haaland som var “Crone og leilendingsbonde” frå 1610 og utover. Han møtte som vitne i 1624 i ei sak på Dolholt og der finn me bumerket hans. I 1628 29 er Ragnhild Haaland krone og leiglendingsbonde, dvs. ho skatta for garden. Trulig har det vore fleire brukarar, vel helst tri alt då som i 1645. Då er nemnt: Jeppe og hans quinde, Oluff toe piger Anne og Gro. Christen og hans quinde, og en pige Inger. Dei betalar tils. 1/2 dl 16 sk i koppskatt.1 1647 bygsler Astri Halse (i 1652 nemnt Astri Holte) garden til Jeppe og Christen Haaland, og slik er det fram til 1657. Det må likevel vere ein feil ein eller annan stad, for i åra 1653 59 står Kidel Igland og Cbristen Risdal som eigarar av 10 ksk i garden.1 1657 betalar Oluff Haaland i dl 1 ort 15 sk i kvegskatt, Jeppe 1 dl 18 sk. Som tridje brukar kjem Poull med 3 ort 8 sk. Paal må vere ein ny mann på garden. 1 1658 59 ser me at han står som eigar av 10 ksk, tridjeparten av garden. Han er skriven Powel Pedersen i 1661 og er då eigar og brukar av 10 ksk. Han var 40 år i 1664 og ætt etter han kom til å sitte på Haaland heilt til 1900 då den siste av ætta, Nils Johnsen, selde garden til konsul Evensen i Arendal.Oluff, eller Olle Holand, som han er skriven i 1661, har au fått kjøp på 10 ksk som han brukar i 1661, medan Jeppe Andersen “leyer af Aanon Haaland i Lister Lehn 10 ksk”. Hvem denne Aanon Haaland var, veit me ikkje.Olle eller Ola Haaland er i 1664 skriven Oluff Rasmussøn og er 50 år. Han har ein son Telle (Telleiv) som er 10 år i 1666. Jeppe Andersen var 66 år i 1664. Han er der ikkje i 1668. Då brukar Ola 2 huder og Paal 1 hud. Dei har hver 1 hud til brugelig pant, som det heiter. Det var såleis ikkje odelsgods dei hadde. Som nemnt blei garden sett opp i skyld det året. 1 1674 eig Aanon Haaland i Lister Lehn 1 hud odelsgods, Paal eig 1 hud til br. pant. Det same gjer Groe Haaland med sine børn, som det heiter. Av det siste kan me slutte at Ola er død då og at kona hans heitte Gro. I 1681 er Aanon Haaland framleis eigar av den eine huda. Då eig Gro Haaland og borna 1 gsk i “Wester Brechen”.Før kb tar til får me ikkje rneir greie på folka på Haaland. 1 1691 døde Anne Jonsdtr Holand 73 år. Same år er gravlagd Gunild Elifsdtr Holand, 38 veker gl. Aanond Holand har sonen Christen til dåpen. Der er såleis kome nye folk til garden. 1 1692 har Eilev sonen Ole til dåpen. Aanon har sønene Aanond 94 og Nils 98.Hossen hekk nå dette i hop? Av eit pantebrev frå 1697 får me vite at Tellef Olufsøn Ørteland, Aanon Christensøn Haaland og Eilef Stenersøn Haaland frå Landvig og Herefoss skylder 70 rd til Laurits Torkildsen Lindtveit i Øyestad. Dei pantset 1 hud i Haaland som konene deira har arva, heiter det.Av sk 1714 veit me at kona til Aanon heitte Øli Olsdtr. Ho må såleis ha vore ei dotter til Ola og Gro. Og Aanon har då gifta seg til Haaland, der han som leiglending brukar 1 hud i 1701, sikkert den huda Laurits Torkildsen fekk i pant i 1697. 2 Eilev var bror til Aslak og Knud Stenersoner Steinsvand i B. Han var ikkje på Haaland i 1701. Trur at Tellef Olufsen Ørteland kanskje er den same som den Tellei som er nemnt tidligare og at det ikkje var kona hans som var frå Haaland.Paal Pedersen er på Haaland i 1701. Han er au då blitt leiglending og sit med 1 hud (Sjå Haalandætta) Det er då bare dei to brukarane på garden. Den tridje huda eig og brukar Daniel Guttormsen Sneløs. 1 1698 selde Knud Dagsøn Omland i Halsaae på vegne av stedborna Johan Guttormsen og Engel Guttormsen 1/2 hud i Haaland, som dei har arva etter faren, Eivind Guttormsen, til Laurits Torkildsen Lindtveit, og dessutan 1/2 hud som Knud Dagsøn har fått med kona Gunnild Joensdtr. Rikingen Laurits Torkildsen sat såleis med 2 huder i Haaland då. Det siste han kjøpte var trulig den huda om Aanon Haaland i Lister len hadde.Kommentarar:- Legg merke til at Astri Holte i 1652 blir kalla Astri Holte? Nytt giftermål?- Sidan det står 'Aanon Haaland i Lister len', er han vel, som du skriv, frå ein av dei vestre Hålandsgardane i V-A. Men det hadde nå passa godt inn i mønsteret om dette var Aanon på Håland i Halse? Og det heitte vel til tider 'Lister og Mandals lehn'?- Eivind Guttormsen må vel vere ein av Astris arvingar/slketningar. Det samme må Knud Dagsons kone Gunhild Jonsdtr. Begge namna hennar gir assosiasjonar til Dolholtætta.- Ikkje bare nabogarden til Håland, Metveit i Landvik, var dolholtgods. Det var au den store (i areal) Risdal, som blei drive samman med Metveit gjennom lange tider.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Bare noen raske komentarer:Astri Halse var nok Astri Holte uten noe ekstra giftemål. Holte var nok feilskrift. Umulig er det ikke at hun har vært gift igjen, kanskje med en mannn fra Hoilte i Halse (Forøvrig i nærheten av Vestre Haaland, men hun hadde vel fortsatt på bruket på 1 1/2 hud på Halse.Jeg lette litt i mine registreringer og fant følgende:Hille i Halse 25/11 - 1695 Mandal Skiftepr. nr. 4 a, fol. 196 b'Hildøe'Guttorm Evensen † i Amsterdam i HollandGonild Joensdtr.Joen Guttormsen 8 årEngel Guttormsdtr. 11 år, svak og vanførDetAvd.s far: Even Guttormsen HildøeEnkens farbror: Matz Aanonsen EskelandGods 1/2 hud i Håland Landvig (odelsgods)Avd. far Even Gutormsen Hille var gift i 2. ekt. med en Ingeborg Aanonsdotter som jeg ikke har identifisert.Dvs at vi har jeg har to innfallsvinkler til Ånund Haaland i Lister len nemlig Jon Aanonsson Eskeland, sønn til Aanon Olufsson Eskeland. Jon kan ha vært gift med en datter til Astri Halse?ELler Ingeborg Aanonsdotter kan ha vært datter til Aanund Haaland som igjen er barn til Astri Halse, men det kan vel ikke være Ånund Østre Haaland/Tuftenes som synes for gammel. Jeg må imildertid se litt nærmere på dette.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Forøvrig glemte jeg å si takk for innskanna sider.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

HeiFor en del år tilbake ble en fremtidig mulighet luftet med at danne en reise tilbake med diplomene som veivisere (synonymt med veiskilt).Slike 3 (og 4 dimensjonale) relative verifikasjoner burde også gi en endret innfallsvinkel.Kristian - med det ettehvert betydelige nydannede/nyervervede materiale vil du kunne være en betydelig initiator.Hvordan ser du dette for deg - en dimensjon over at forfatte det i bokform?Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Hei Knut - du er altså tilbake i gamlelandet!Det var vel jeg som antydet at en systematisk registrering av diplomer i DN fra Agder kunne gi en del svar.Det mener jeg fortsatt, men det som etterhvert er blitt klart er at også kilder fra slutten av 1500-tallet og framover må registreres systematisk.For å utnytte sammenhenger i dokumentene fra DN må man få 'napp' dvs. man må få noe å henge på dem.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Jeg har prøvd å lokalisere den Aanon Haaland som står som eier av Haaland 1674 og 1681.I Lister Len er det i 1663-66 en kandidat, nemlig Aanon Reiersson Haaland i Eiken Sogn som er Haaland i Hægbostad. Her finnes ingen Aanon eller Reier i 1647. Eventuelle skifter og skattelister må derfor sjekkes, men det virker ikke som han er en aktuell kandidat.En annen mulighet er en Aamund Olufsson Haaland i Valle sogn, 33 år. Her virker det ikke som om det er noe eiendom utenom det normale, selv om navnet kan forveksles.Jeg har derfor sett på Aanon Ormsson (også kalt Ovensen) på Østre Haaland i Halse i 1666:For å sette det hele i sammenheng så er den første opplysningen og som setter det hele i sammenheng den følgende:NRR VIII 15.10.1642:Palle Rosenkrands til Vesløvgaard, Kgl- Maj.s Befalingsmand over Agdesiden bortskifter Prestebolet i Mandals gård Toftenes 2 huder til ærlig og velagt Mand Rasmus Lauritssøn, Sorenskriver udi forne Mandal mot at han utlegger til Prestebolet i Mandal 2 huder i Haaland i Halsaa Sogn og 2 huder i Sjæveslands fiskeri i Øyslebø Sogn.Konfirmert Kjøbenhavn 25. april 1642I 1624 finnes det en Orm Tuftenes med 1 hud i gården. I 1647 eier sorenskriveren hele gården.I 1647 og 48 er det markegang mellom Tuftenes, Saanum, Lande, Hogganvig, Nodeland og Høksaas.Reier, Anund og ANne Østre Haaland blir etter krav fra Rasmus L. forskutt fra å vitne fordi de var for nærskyldne til folket på Lande.Et skifte på Lande i 1640 gir oss kunskap om at en datter til Stian Aslaksson Lande er gift med Anon Tuftenes.I 1647 står Reier Østre Haaland som skattebonde for 1 hud bondegods i Østre Haaland og bruker 1 1/2 hud. Anund bruker 1 hud og Anne 1/2 hud. Kirken har 2 huder.I 1610 er Oluf Tuftenes skatte bonde, i 1624 svarer Orm for odelsskatten. Han har også 1 gsk i Kjære på Odderøya som viser slektsammenhengen med andre på gårdene fra markegangen i 1647.Sammenhengen kan være:Oluf har sønnen Reier med sønn Oluf Reiersson (1620-før 1685)gm med Ingri Finkelsdotter Djubo.Oluf har også en datter (sønn? men tvilsomt) gm Orm som igjen har sønnene Aanon (ca. 1606) og Erik Ormsønner (ca. 1626?).(muligens også Bjørn Ormsson Eskeland f. ca. 1610) De to førstnevnte havner på Østre Haaland som følge av makeskiftet i likhet med Reier (Olufsson). Det må bemerkes at Erik Ormsson har en sønn ved navn Reier.Over til Knut Dagsons stebarn:Han er g2m Gonild Jonsdotter Eskeland/Hille som før hadde vært gift med Guttorm Evensson Hille og med barna EVen Guttormsson og ENgel Guttormsdotter. På skiftet etter Guttorm i 1695 er det 1/2 hud i Haaland i Landvig. Guttorm er eneste barn i det første ekteskapet til Even Guttormsson Hille (ca. 1625-før 1697) med en Ingeborg Aanonsdotter. Ettersom Haaland i L. ikke er nevnt på skiftet etter Even i 1697 må eneste barns (Guttorms) arv i Haaland komme fra moren Ingeborg Aanonsdotter, og skiftet etter EVen Guttormsson i 1697 viser heller ikke noen part i Haaland i L.At Ingeborg Aanonsdotter må være datter av den Aanon Haaland i Lister len som sitter med Haaland i Landvig i fra 1661-1681 synes dermed klarlagt.Nå betyr ikke geografisk nærhet så veldig mye, selv om det er langt fra Eiken til Halse, men når man ser på giftene på 1600-tallet i Halse og spesielt det jeg har sett på, i vestre delen er det utstrakt inngifte i slektene som er nevnt i markegangen fra 1647 samt Hille, Lunde og Lundevig og videre innover mot Vestre Skogsfjord.SKal jeg prøve på å sette Astri Halse inn i denne sammenhengen må det være som kone og enke til Oluf n 1610. Kronologisk kan det gå opp selv om hun da må være født omkring 1575 for å være mor til Reier Tuftenes/Østre Haaland. Etter å ha systematisert opplysningene begynner det faktisk å bli den eneste muligheten. Siden hun er enke i 1624 kan hun ikke ha vært gift med Orm Tuftenes.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at min konklusjon forutsetter at hun ikke blir arvet av utarvinger, men etterkommerne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan H. Trelsgård

Den Ånen Reiersen du nevner i innlegg 12) var ikke oppsitter på en gård i Eiken/Hægebostad men i Feda sogn, Kvinesdal prestegjeld.Jeg antar at du har brukt avskriften av manntallene 1663/66 her i digitalarkivet ved din gjennomgang. I disse avskriftene står det nemlig feilaktig at gården 'Haaland' befinner seg i 'Eegen Sogen': LenkeI originalen av dette manntallet er denne Hålandsgården oppført i 'Fedde Sogen yderste Annex Till Qvindisdals Prestegield'. Gårdene før og etter, 'Sande' og 'Skranefiæld' er også gårder i Feda sogn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Jeg er enig med deg Jan.Det setter denne Aanund Reiersson Haaland i en litt annen posisjon.Jeg har luktet på Reier Haaland i Fede fra 1624 med anseelig godsmengde, og det som har trigget meg er den parten han hadde i Øvre Nordhassel. Der finnes det forbindelser til STausland, Bjermundshagen (i Halse).I følge Seland kilder har vi den kjendte konstelasjonen Tore Ånonsson Kaafjord i SA gm med Ingebjørg Gunbjørnsdotter.De har ifølge det jeg har samlet sammen sønnen Aanon Kaafjord, samt etter Nes bygdebok Torolv Toresson Lille Drange i Nes samt Ommund Toresson Haaland i Fede. Reier Haaland er vel hans sønn eller sv. sønn.Jeg har ikke fått sjekket bygdeboka for Feda så jeg får se hva som står der.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.