Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Jörgen Ingman

[#66003] norsk 'namnregel'

Recommended Posts

Gjest Jörgen Ingman

Hej!Jag undrar om det var samma 'regel' som tillämpades i Norge som i Sverige, t ex ett par Ole Hansen och Aase Andersdatter får två söner. Var det då vanligast att den första fick namnet Hans och nummer 2 Anders? I Sverige var det så i alla fall. Men jag undrar för eventuellt har jag ett fall (om det är rätt personer....) där barnen fick tvärtom, dvs den första = Anders och nr 2 Hans. Dessa namn är inte de riktiga, bara för att statuera exempel.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Hei Jörgen!Noen 'regel' var det nok ikke - men praksis i Norge og Sverige var nok temmelig ens. Det vanlige, i hvert fall utenfor byene, var slik du beskriver det også her. 'Avvik' kunne forekomme særlig i de tilfellene der barnas foreldre hadde overtatt morsgården - eller om morfaren hadde en posisjon eller noen egenskaper som var attråverdige.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Henning Myhre

Dersom barnet var uekte fikk barnet gjerne morfarens fornavn. Dersom en av foreldrene var enke eller enkemann ville ofte første barn av den avdødes kjønn få den dødes fornavn. Ellers var det som foreslått vanlig at første barn fikk farfars navn og at nummer to fikk morfars. På tilsvarende vis med døtrene.Jeg lurer på om ditt tilfelle kan skyldes uekte fødsel? Altså at foreldrene var ugifte, gjerne markert med stillinger 'pige' og 'ungkar' og understrøket anmerkning 'uægte' i barnets dåp.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Søren Storaker

Dersom ekteparet overtok gard etter kona sine foreldre, kunne det skje at morfar blei oppkalt først. 'Gardmannen' skulle oppkallast.I områder eg kjenner til, trur eg dette var vanlig regel.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Roar Dalen

HeiSamme tema diskuteres for tiden på Slektsforum: Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Fredrik J. Skjørten

Hei. Per Selands artikkel 'Navneskikker i eldre og nyere tid' i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift vol. 26: 101-111, 1977 er vel verd å lese. Men husk; han beskriver bare vanlig praksis. Ubrytelige regler fantes ikke. Et eksempel på oppkalling: Jeg heter Fredrik Johannes Skjørten, er oppkalt etter min farfar Karl Fredrik Andreassen Skjørten (Skjørten er navnet på gården hvor han bodde, og jeg ble født), og min morfar Johannes Olsen Maseng. På 1800-tallet ble det praktisert en 'kortform' for oppkalling; kun første bokstav i fornavnet ble brukt, i vår slekt ble det bokstaven F. I min farslekt brukes fornavnet Frants videre bakover hver 2. generasjon til presten Frantz Frantzsøn Flor som kom til Norge tidlig på 1500-tallet. Hilsen Fredrik.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Marie Skålnes

Mine oldeforeldre på garden, Aslak Ørjanson og Marta Larsdatter døypte dei tre første borna slik: Ola 1873 Lars 1874 Ørjan 1876Det tredje sonen fekk altså namnet åt farfaren. Eg trur det kom av at Ørjan var husmannsson som var gift med med jordajente. Ola ser ut til å vera oppkalla etter oldefaren, som var oppvaksen på garden og dreiv han i over 50 år. Oldefaren hadde berre eit barnebarn som heitte Ola, og han vart hjernskada som barn, så han kunne korkje overta garden eller føra slekta vidare.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Var det i tilfelle noen regel og hva var i såfall, den at besteforeldrene var 'oppbrukt' eller f.eks. flere enn 4 barn?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Beate Hanssen

Hei!Mine tipptippoldrforeldre, Klaus Peder Henriksen og Hanna Andreas Isaksdatter i Trondenes fikk 6 barn, og det virker ikke som om de fulgte denne 'regelen' til punkt og prikke.nr. 1: Eldste barn og sønn fikk navnet Hans Peder, det er vel oppkalling etter førse bokstav til farfaren.nr. 2: Johanne Dortea Bendikte, der Johanne er etter mormoren Johanna, Dortea er etter farmoren og Bendikte vet jeg ikke helt, kanskje etter oldemora som het Brynhild?nr. 3: Dortea Nikoline, der Dortea er etter farmoren og Nikoline kanskje etter onkelen Nils Brønlund som døde i 1858, 2 år før Dortea ble født.nr. 4: Nils Brønlund, er vel helt sikkert oppkalt etter onkelen Nils Brønlund.nr. 5: Sofia Kornelia, kan jeg ikke se hvem hun skulle være oppkalt etter.nr. 6: Henrikka Elisabet, oppkalt etter farfaren og Elisabet vet jeg ikke.Så i alle fall i min familie her nord kan det virke som om at det i tillegg til å kalle opp besteforeldre, var det også vanlig å kalle opp nære slektninger som kanskje nettopp var død.Mvh Beate

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Ljødal

Ved gjengifting var det meget vanlig at den førstefødte i det nye ekteskapet fikk navn etter avdøde.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Ljødal

Selvsagt bare hvis de var av samme kjønn. Den neste som ble født, sto da for tur hvis kjønnet passet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Ljødal

Andre setningen skulle vært slik: Hvis kjønnet ikke passet, sto det neste barnet evt. 'for tur'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Jeg har et ganske spesielt eksempel med søskenene til min oldemor, født i Vang i Valdres omkring 1850. Far het Kristoffer og mor Berit. Både farfar og morfar het Torstein og både farmor og mormor het Ingeborg! Av oldeforeldrene var det bl.a. en Kristoffer (farfars far), to Berit (farfars mor og mormors mor), og en Guri (morfars mor). Min oldemor og hennes søsken fikk disse navnene:Gutt 1: Torstein (døde før nr. 2 ble født) Gutt 2: TorsteinJente 1: Ingeborg (levde opp) Jente 2: Berit (levde opp) Jente 3: Ingeborg (levde opp) Jente 4: Guri Jente 5: Berit (levde opp)Guttene er greie, men av jentene var det altså 2 Ingeborg og 2 Berit i søskenflokken som ble voksne (og faktisk gamle alle sammen). Dette må jo ha vært fordi to forskjellige Ingeborg og to forskjellige Berit MÅTTE kalles opp, men det var jo ikke helt i rekkefølge, i og med at det kom en Berit mellom de to Ingeborgene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

En litt spesiell oppkallings-'tradisjon' jeg har sett mange tilfeller av i indre Agder (og som nok har forekommet mange steder), er en form for 'tirade'-oppkalling - dvs. at samme navn går igjen i flere generasjoner. Antakelig har hensikten vært å understreke en odelstradisjon gjennom navngivningen.Et eksempel fra min egen slekt: En av mine 6xtippoldefedre het Ola Jonsen (1661-1731) og var bonde på gården Myre i Vegårshei (Aust-Agder). Deretter følger 5 generasjoner Ola Olsen på den samme gården (eldste sønn i hver generasjon fikk farens navn). Den 6. Ola Olsen flyttet til en annen gård, og denne 'tradisjonen' opphørte.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Inger Eik

Nr. 13: Det kan vel kanskje være så at morfars mor Guri nettopp var død da barnet Guri ble født.Som barn lurte jeg forresten fælt på denne Ola-Ola i leseboka (det er vel endel her som har hatt de samme lesebøkene), at foreldrene kunne være så 'dumme' at de ga ham samme navnet to ganger. Men jeg har jo skjønt etter hvert at de kanskje ikke var så dumme likevel ;-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Til 15: Ingeborg (farmor) døde 1856, Ingeborg (mormor) vet jeg ikke når døde, kan godt ha vært før 1853. Berit (farfars mor) døde 1858 (91 år gammel), så hun ble sikkert kalt opp (hun var dessuten 'finest' i familien, av presteslekt). Men det var jo også flust med tanter og grandtanter som het både Berit, Ingeborg og Guri, så det er ikke helt klart hvilke oppkallingsregler som egentlig ble brukt her. Jente 1: Ingeborg f. 1853Jente 2: Berit f. 1855Jente 3: Ingeborg f. 1860Jente 4: Guri f. 1863Jente 5: Berit f. 1866

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.