Gå til innhold
Arkivverket

[#66021] Anders Jensen, gjestgiver på Bukken (1690-tallet)


Gjest Knut Bryn
 Del

Recommended Posts

Gjest Knut Bryn

Tingbøkene for Nordhordland fra perioden 1694-1701 viser at en Anders Jensen drev gjestgiveriet på Bukken i Sund fra 1686 og fram til sommeren 1701. De første årene drev han trolig på leiebasis, men i 1695 kjøpte han stedet. P.g.a. problemer med å dekke all gjeld, måtte han gå fra eiendommen i 1701. Neste gjestgiver het Knut Monsen.Jeg har mistanke om at gjestgiveren Anders Jensen er identisk med en 'Anders Jensen Buchen' som noen år senere oppholdt seg først i Indre Sogn og deretter i Bergen rundt 1714. I denne forbindelse er jeg interessert i alle opplysninger om gjestgiver Anders Jensen og hans familie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Bachen Dahle

Fra heftet 'Gamle handels- og gjestgiversteder på Vestlandet. Del I Ytre Hordaland, utgitt av Fylkeskonservatoren i Hordaland - Historisk Museum (side 44)kan følgende leses:BUKKEN (BUCH VAN RAA)Historikk: Bukken var allerede på 1600-tallet et av de sentrale gjestgiverier ved innseilingen til Bergen. I de første årene av 1700tallet fram til 1716 var det biskopen i Bergen, Niels Smed, som eide stedet, men han bodde selv i byen. Senere bosatte de fleste eierne seg på gjestgiveriet og styrte det derfra. Blant disse var Corneius pettersen som kjøpte Bukken i 1793 og Jakob Anders Krogh som overtok i 1800 osv osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jostein Bø

Litt utanom spørsmålet, men eg meiner å hugsa at namnet Buch Van Raa stammar frå tidleg eller midten av 1500 talet då ein bukk frå eit hollandsk handelsskip bykste i land. Om dette er segn eller sanning veit eg ikkje. Iallefall er det sett opp ein bukk på ein rånabb der inne. Artig forklaring uansett.Jostein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Bryn

Takk for innspill til Berit og Jostein. Det er alltid nyttig med litt bakgrunnsinformasjon. Når det gjelder navnevarianten 'Buch van Raa' så vet man at den var i bruk på 1500-tallet. Navneforklaringen med geita synes jeg høres litt konstruert ut. En annen forklaring er at nederlandske sjøfolk ville skille mellom to øyer som var viktige for navisjonen på Norskekysten, nemlig Bokn i Boknafjorden og Bukken i Sund. De kalte derfor disse to øyene for 'Buch van See' og 'Buch van Raa'. Jeg er ikke så god i nederlandsk, men 'Raa' skal bety 'skipslei' e.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddvar Søreide

Her er to saker i tingboka når det gjeld Anders Jensen i Bukken. Den viser når Anders kom til Bukken, samtidig at han er svoger til Thomes Charstensen Beech.Til innlegg 4. Når det gjeld betydninga av navnet Buch van Raa, så er den forklaringa di Knut, den samme som de som har forska på navnet har komme fram til.mvh Oddvar************************ Thomes Charstensen Beech hafde wed Lensmandens vaanlige stefne maal Ladet Warsle Hans Swoger Anders Jensen Boende i Bochen, til at Betalle Citanten Hans Resterende Rente af fæderne, og Møderne Arf, samt at giøre forKlarlighed om huusene paa Bochens Leijemaal Bestaaende, Paa Anders Jensens Weigne Møtte procurator Anders Bagge og Suarede det hans principal Er Loulig stefned Citanten Tomes Beech, Mundtlig forKlarede, det hans svoger eij udj Mindelighed hannem til datto Betalt, der fore nu en schadesløs dom Begierede, S/igneu/r Bagge paa Anders Jensens Weigne der Imoed svarede først, Begieres af Tomes C: Bech, hand maatte tilholdes orrigj\n/al obligation at fremwijse, huor eftter Han fordrer, og for det andet En Special Reigning huad hans fordring er for Capital og Renter, saa schal nermere til Sagen, naar det scheer til sagen Swares, fordj Ingen Lougyldig Bewijs nu Er fremlagt, huor wed nogen Sum er meldet, og det paastefnte, Kand eller Bør fordres, med formoding førend, som Meldet Loulig Kraf, med Bewijslighed Indgifves, Hans principal Ingen dom Bør over gaa, eller afsiges, Langt Mindre med Retten over Illes******************************** Afsagt Som det Befindes det Anders Jensen In Anno 1686 Huuserne paa Bochens Leijmaal, eftter Registeringens formeld BeBoede Indtil 1695 og der eftter Kiøbt Samme Huuse for 350 rdr Huor fra Kiøbe Brevetz datto, d/en 8 7br: (september) 1696 Bør af 58 rdr Betalles 6 p/rocen/to Rente, og til 1695 36 rdr 1 march 2 s/chilling fra 95 til 97 5 p/rocen/to 5 rdr 5 march og som der paa Er Betalt 29 rdr 4 march, Rested Saa paa Renten 12 rdr 4 march Capitalen Eftter Moderen 58 rdr 2 march, Item Eftter Joen Chastensen Capital med rente 50 rdr 5 march Som Er tilsammen 121 rdr 5 march Huilchen Capital Anders Jensen nu med 4re Rdr omKostning, Inden 15ten dage under adfærd Eftter Loven Bør Betalle, Hvad angaar Huusenes Bewoning, derom wel me{g}d Wennernes Samraading accorderes, Eller Wed gode Mends Imellem Handling, Saa Wit En Søster part WedKommer af Handlis, de 5 rdr af den u-Wisse gield Haver H/er/r Breder Sin Regres til den Som, schylden haver annamed *Sasom Anders Benegter Iche noget der af at have BeKommed 1701: 122b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vidar Flesland

Det er nok den rette familien Oddvar Søreide har funnet i (6). Ref følgende fra Nordhordlands Tingbok nr 27: Hederlig og meget Wellærde Mand H/er/r Jørgen Breder Hafde wed Lensmandens Waanlige stefne maal Ladet stefne og warsle, Anders Jensen nu Boende I Bochen for 141 rdr 1 march 8 s/chilling Capital og Renter paa Sin Myndling Sara Chastensdatters Weigne til schadesløs Betalling, og doms Erlangelse Eftter trende gangers paa raabelse, møtte Iche Anders Jensen eller nogen paa Hans Weigne Lensmand Anders Bildøen, Hans og Olle Leerøen wed æd og opragte fingere Hiemblede stefnemaaled Eftter Lowen Paa H/er/r Jørgen Breders weigne Møtte Mons/ieu/r Hans Pettersen, Som paastoed det Anders Jensen nu Strax Burde Lide dom til schadesLøs Betalling Heldst fordj det er umyndiges Midler Forafscheediged Anders Jensen gifves Laudag til Neste ting, udj Egen persohn for Retten at møde den paa stefnte Capital at Besware, under 10 Lod Sølfs Bøder, saa fremt da Iche dom schal afsigesOg Sollieds skifteavskrift vedrørende nevnte Sara Ca®stensdtr: Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vidar Flesland

Det er nok den rette familien Oddvar Søreide har funnet i (6). Ref følgende fra Nordhordlands Tingbok nr 27: Hederlig og meget Wellærde Mand H/er/r Jørgen Breder Hafde wed Lensmandens Waanlige stefne maal Ladet stefne og warsle, Anders Jensen nu Boende I Bochen for 141 rdr 1 march 8 s/chilling Capital og Renter paa Sin Myndling Sara Chastensdatters Weigne til schadesløs Betalling, og doms Erlangelse Eftter trende gangers paa raabelse, møtte Iche Anders Jensen eller nogen paa Hans Weigne Lensmand Anders Bildøen, Hans og Olle Leerøen wed æd og opragte fingere Hiemblede stefnemaaled Eftter Lowen Paa H/er/r Jørgen Breders weigne Møtte Mons/ieu/r Hans Pettersen, Som paastoed det Anders Jensen nu Strax Burde Lide dom til schadesLøs Betalling Heldst fordj det er umyndiges Midler Forafscheediged Anders Jensen gifves Laudag til Neste ting, udj Egen persohn for Retten at møde den paa stefnte Capital at Besware, under 10 Lod Sølfs Bøder, saa fremt da Iche dom schal afsigesOg Sollieds skifteavskrift vedrørende nevnte Sara Ca®stensdtr: Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Bryn

Mange takk til Oddvar for sitatene fra tingboka. Jeg har skummet gjennom tingbøkene selv, men overså den første saken du siterer. Jeg var derfor helt ukjent med at Anders var svoger av Thomas Carstensen.Mange takk til Svein som var så årvåken å knytte Anders Jensen Bukken til den Anders som er omtalt i innlegg 63039. Der fikk jeg flere opplysninger på kjøpet, - og kanskje kan det bli mer i den tråden senere?Mange takk til Vidar for lenken til Sollieds skifteavskrift. Den gir oss detaljene bak svogerskapet mellom Anders og Thomas Carstensen. Nå begynner familieforholdene å tre klarere fram av tåka. Faren til Thomas, Jon, Sara og Rebekka var ganske sikkert Carsten Olsen som var gjestgiver på Bukken før Anders, - i alle fall 1679 da tingboka viser at stevnet en husmann for å gå ham i næringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddvar Søreide

Eg lyt vel kanskje trekke tilbake for bastante sluttninger om kven som er faren til desse Carsten-barna, har ikkje noe bevis for at det ikkje kan være Casten Olsen.Anno 1679 den 15 Novembr/is blef og Retten betient paa for/schref/ne Schouge Tingstue. Casten Olsen Gastgefuer i Bochen Stefnt Lars Husmand Ved Sund formedelst hand brygger og Selger Øl til fremmede folch og andre hannem til Indpas i hans Næring imod Øfrighedens beuilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jostein Bø

Oddvar!Kor finn du detta?? Som relativt ny i forumet og Digitalarkivet og soleis ukjend med moglegheitene, finn eg dette særs interessant! Schouge Tingstue?? Kan det vera neri Skogsvågen tru - at det i gamal tid stod ei tingstove?? Ser ut til at dei selde ulovleg sterk drykk i Sund i gamal tid og, slik eg tolkar innlegget ditt!!Jostein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddvar Søreide

Innlegg 12. Skoge tingstue, stod ved sjøen på Skoge i Sund, stedet kan påvisast. Det var tingstue her i rundt ca 100 år.Lagrettemennene kom i båt inn fjordarmen fra Raunefjorden (gamle Grønningasund), den heiter då frå gammalt Skogevågen, derav navnet Skogsvågen. Du må søke i tingebøkene på nett, der finner du det som er oversatt, skal prøve legge inn link, slik at alt fra Sund blir liggende inne Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jostein Bø

Hjarteleg takk Oddvar! Dette var mykje spanande lesestoff. Får ta meg ein tur te Skogsvågen og snakka med Albrigten og høyra om han kan syna meg kvar stovo stod om ikkje du bur i nærleiken.Jostein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jostein Bø

Vil ikkje heilt gje meg på segnet om geitebukken som hoppa på land på Bukken. Har rådført meg med ein kollega som er halvvegs hollandsk og han meiner at Raa er ein plass eller område i Flandern. Han greier ikkje forbinda ordet med skipslei iallefall. Så kanskje er det rett at det var bukken fra Raa i Flandern som hoppa på land likevel som gav namnet til staden? Eller hoppa bukken rett og slett frå råen til ei av mastene på skipet?? Rette mannen å spørra kan vera Ivar Utne frå UiB. Han er språkforskar.JosteinJostein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jostein Børnes

Er Svinøen et eldre stedsnavn på Buchen van Raa?Når jeg leser tingbøkene for Sartor skibreide så synest det på meg som om 'Svinøen' og 'Buchen' blir brukt om hjerandre!Bla vises til en 'visiteur' Mathias Dreschoug boende på 'Svinøen' ved Lerøy, samtidig som Mathias Dreschoug et annet sted ble kalt 'visiteur ' i Buchen!Det er forøvrigskifte etter nevnte Mathias Dreschoug i 1731 i skiftedesignasjoner for NHL.mvh, Jostein Børnes

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

(17) Leste litt i 'Den Norske Los', men Svinøen / Svinøy(-a) er ikke nevnt der. Et nes på Lerøy heter imidlertid Sveneset. Ligger omtrent rett vest for Bukken. Vet ikke hvordan det ble skrevet i gammel tid. Finner ikke noe historisk kart for området, men skal kikke hos 'Norgeglasset'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vidar Flesland

Visitør er en gammel tittel innen tolleryrket. Fant følgende hos NSF http://www.genealogi.no/kilder/Tollere/c-f.htm 'Drøschow, Mathias. Tollbetjent i Buck van Raae 17. nov. 1710 (adjungert sammesteds 1695), bekreftet 25. juni 1731. Søkte avskjed 10. okt. 1732. («Er nå 84 år og har hatt stillingen i 37 år»). Efterfølger utnevnt 10. okt. 1732.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jostein Børnes

Sitat fra NHL tingbok nr. 34 fol 202b '.. i fra Gården Lerøen til Svinøen hvor Mathias Droschoug er boende...', som vel må bety en øy nær Lerøy.En korreksjon til (17) Skifte i 1731 var etter kona til 'Mathias Droschoug' Boel Lydt.Jostein Børnes

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Mathis Dreskou, visitør, i 1701, og det står Lerøen Lenkeellers 'Mathias Dræschou, 1729-30 sivil betjent i Nordhordland og Voss fogderi. Lignet 1729 til rd 1-0, 1730 1-0.''Herman i Bukken, 1729-30 sivil betjent i Nordhordland og Voss fogderi. Lignet 1729 til rd 6-0, 1730 6-0.'Kilde: Vigerust

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jostein Børnes

Hei igjen,Har snakket med lokal kjente folk som idag bor på Lerøy, og navnet Svinøen er ukjent. Det er imidlertid et lite skjer som heter 'svineskjeret' borte ved Visterøyene, utenfor Lerøy. En mulighet er at Svinøen er et gml navn på en av Visterøyane, for en vet at det i gammel tid bodde en toller der. Svinestangen mellom Børnes og Klokkarvik kan ikke være riktig plass.Navnet Buch van Raa er svært gml og omtalt skriftlig ihvertfall i 1599, hvor det henvises til at en seilskute seilte såpass nær land at geitebukk klarte å hoppe opp i seilskuta.Takker for interessante og konstruktive forslag.Skal prøve meg på Universitetet i Bergen for å høre om de kan ha noen gml kart.mvh,Jostein Børnes

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Bryn

Siden innlegget mitt har generert litt interesse rundt dette gamle handelsstedet, kan det kanskje passe å vise hvordan det så ut der i 1808. Bilder skal være et ungdomsbilde av I. C. Dahl. Det er kanskje ikke tilfeldig at det er en bukk i forgrunnen :-)

bilete6260.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddvar Søreide

Det ligg ein holme like framfor Bukken, denne holmen blir idag kalla for Persholmen. Eg vil anta at navnet kjem etter Peder som budde på denne holmen i 1865, dette var ein husmannsplass. Når me går like tilbake til 1700-talet, så er det ikkje utenkelig at dette kan være samme holme, altså Svinholmen. LenkeSkal prøve å laste ned ett bilde av Persholmen, der den ligg rett framføre sjølve gjestgiveriet på Bukken.

bilete6265.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.