Gå til innhold
Arkivverket

[#66240] spikket båtstjukker?


Gjest marit. elisebet totland
 Del

Recommended Posts

Gjest marit. elisebet totland

Jeg har et spørsmål som er litt på kanten av hva som hører hjemme som et digitalarkiv-spørsmål. Men jeg har i hvert fall funnet kilden via arkiv, og regner med at andre som arbeider med eldre arkivmateriell kanskje har vært bort i temaet mitt.Jeg har funnet en mann som satt på botsfengselet og ”spikket båtstjukker meget smukt'.Hva er båtstjukker? Tollepinner, nygle???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

Båtskytje. Da hadde de båtskot (-skut, skytje) i gardstunet. Nevninga ”skot” tyder tilbygg inntil et annet hus, men for eksempel i Gloppen, Nordfjord, stod alle båtskytje for seg sjølve. Båtskotet hadde ikke dører, for det var åpent i gavlen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest marit. elisebet totland

Ja, nå kjenner også jeg igjen ordet. Men hvordan skal vi da tolke opplysningen om at en fange satt og spikket slike?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest marit. elisebet totland

Takk for begge bidrag. I min sammnheng, velger jeg å tro at det er snakk om båtnagler. I Wikipedia er det nevnt at dette var arbeid som ble gjort innendørs, sene kvelder. Det kan stemme med slik jeg fant det i teksten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Bjerkevoll

I mi dialekt har vi tjuke for kongle, bartjuke sa vi før. Trur ordet nå er på veg ut. Ei bartjuke kan jo likne på ein trenagle og kanskje er det ein sammenheng her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunnar Aabøe

I Kragerø var det på det meste rundt 40 steder hvor det ble bygget seilskuter. I en gammel avisartikkel som er skrevet av 'gamlepresten' i bygda, Torkel Tande står det:'Skipsbyggeriet ved Kilsfjorden hadde bruk for nagler. Det ble brukt ståleik og malmfuru, de blei kløvd, det gikk 12-14 i kubben og de var en halv meter lange. En fikk fire kroner for hundre nagler, og så var det å dra dem på kjelke ned til Kil.'m.v.h. Gunnar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest marit. elisebet totland

Håndskrift på gammelt papir er en dårlig kombinasjon. Men jeg har notert at setningen før kan ha handlet om kolber, det kan være kubber. Og da er jeg ganske nær det siste forslaget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

Vestlandsbåtar - Frå oselvar til sunnmørsåttring, Færøyvik, Øystein. Out of the 14660 tokens, 2463 were new words. Herunder båtskytje og båtskot.I Google. Seks av båtskytje seks handler om byggplassen for båt (naust). 11 av båtskot 11, 880 av båtskott 888 handler om byggplassen for båt.I mi dialekt har vi tjuke for kongle, bartjuke sa vi før. Trur ordet nå er på veg ut. Ei bartjuke kan jo likne på ein trenagle og kanskje er det ein sammenheng her? Null av bartjuke og så bortetter.Tjuke skrives kjuke og er den soppen som vokser på trær og blir så stor. Ost-tjuke er ostemassen av surmelk utskilt ved lavere temperatur enn koking. En bartjuke kan jo likne på en trenagle og kanskje er det en sammenheng her?Kan det være trenagler til båter?I Kragerø var det på det meste rundt 40 steder hvor det ble bygget seilskuter. I en gammel avisartikkel som er skrevet av 'gamlepresten' i bygda, Torkel Tande står det: 'Skipsbyggeriet ved Kilsfjorden hadde bruk for nagler. Det ble brukt ståleik og malmfuru, de blei kløvd, det gikk 12-14 i kubben og de var en halv meter lange. En fikk fire kroner for hundre nagler, og så var det å dra dem på kjelke ned til Kil.' Null av båtstjukker og så bortetter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunnar Sigdestad

Hei Marit!Har du ei lenke til originalkjelda di? Eg synest dette ordet ser så rart ut at eg vil tru det beror seg på ei feil avskrift eller transkribering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest marit. elisebet totland

Nei, eg har diverre ikkje det. Fann ordet i protokollen for botsfengslet frå 1873 i Riksarkivet. Eg har notert 'bildet' av skrifta, då eg av naturlege grunnar ikkje har kjelda framføre meg her heime. Protokollen er ikkje digitalisert. Eg fann fram til kjelda via den digitale felleskatalogen til statsarkiva.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.