Gå til innhold
Arkivverket

[#66385] Mangel på sammenheng?


Gjest Peder Stenslie
 Del

Recommended Posts

Gjest Peder Stenslie

Jeg lurer på om noe ikke stemmer her eller om jeg bare ikke forstår noe riktig.I følge Panteregister fra Øyer, Johan Engebretsen kjøpte gården Bergumshagen fra Ole Johannessen Bøe on 2. mars, 1874.Du kan se det her: [url="http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?urnread_imagesize=full&info=topp&hode=ja&show=66&uid=327796&js=j>Lenke(Halveis ned den første kolonnen.)I følge kirkebøkene fra Øyer Johan Engebretsen var selveier av Bergumshagen da han hadde gutten Tron den 26. juni, 1872.Du kan se det her:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frank H. Johansen

Først og fremst må du bruke 'Permanent sidelenke' i stedet for adressen oppe i adressefeltet.Men en mulighet er jo at tinglysningen ikke skjedde før i 1874 selv om selve salget av gården hadde skjedd et par år tidligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Peder Stenslie

Ja. Tusen takk for hjelpen. Saken er fremdeles et mysterium for meg. Jeg fant innføringen i pantaboka og nå prøver jeg å lese det for å forstå hva som skjedde. Men det er ikke lett. Jeg fikk tak i noen skjøde eksempler og eksempler på skrift fra den tiden. Jeg har kommet et stykke på vei men har langt å gå.Jeg fant en til innførring i kirkeboka som tyder på at Johan eide gården allerede i 1872. For hans sønn som døde i desember i 1872, ble Bergumshagen skrevet som oppholdssted.Peder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Peder (4): Det Frank kanskje meinte, var at lenkene du la inn berre varer i 30 minutt. For at nokon skal kunne hjelpe deg, må du legge inn permanente sidelenker. Rettleiing her: LenkeTil det siste i (4): Johan kunne godt bo på Bergumshagen utan å vere eigar. Bygsel var vanleg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

(6) Panteregisteret og skjøtet (i Panteboka) etterlet ingen tvil om at Johan kjøpte bruket i 1874; og det er desse kjeldene som avgjer om og når Johan var sjølveigar på Bergumshagen.Dette hindrar likevel ikkje at Johan kunne bu på bruket før han kjøpte det. Vi ser at han brukar Bergumshagen som etternamn i register og skjøte, og det fortel at han må han budd der ei stund. Men det er ikkje ført inn noko bygselkontrakt i panteregisteret. Johan kan ha hatt ein lausare avtale med eigaren, til dømes som paktar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Peder Stenslie

Så selv om det står i kirkebøkene at Johan Engebretsen var selveier i 1872 kan det være slik at han egentlig ikke eide gården til 1874?Her er to lenker i kirkebøkene som identifiserer ham som selveier. Den første er på grunn av fødsel til hans sønn som heter Tron. Tron er første navnet på siden, født 26. juni, 1872. Det står selveier før faren Johans navn.Den andre er på grunn av en annen sønns dødsfall. Selveiersønn Edevart Johansen døde den 23. desember, 1872 og var begravet 4. januar, 1873. Han er det syvende navnet på siden.[url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8929&uid=ny&idx_side=-270>Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Permanent lenkje for dåpen er LenkeKyrkjeboka er ikkje ei primærkjelde for eigarskap til gardsbruk. Som sagt er det tydeleg at Johan budde på Bergumshagen. Det kan godt hende presten trudde at Johan eigde garden.No står det strengt teke ikkje 'selveier', men 'selvesøn' og 'selvef.' Det kan ha same tyding som 'gaardmandssøn/gaardfolk'; men sidan desse nemningane er nytta i den same lista, er det nærliggande å oppfatte det som forkorting for 'selveier-'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Peder Stenslie

Jeg kom på at han som solgte gården til Johan Engebretsen het Ole Johannessen Bøe i skjødet til 1874. Han het det samme i 1870 da han kjøpte gården fra Ole Olsen. Siden han beholdt navnet Bøe fra 1870 til 1874 tyder det på at han ikke ikke bodde på Bergumshagen? Var det vanlig å kjøpe eiendommer som en slags investering på den tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

På denne tida var det dårleg med bankar - og dei som var, kunne gå konkurs. Dersom du hadde pengar til overs, kunne du låne dei ut til privatpersonar (dvs. direkte, utan å gå om banken). Eller du kunne kjøpe ein gard, som du bygsla (leigde) bort. Det var ei ganske vanleg form for pengeplassering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Peder Stenslie

Tusen takk for hjelpen din. Nå prøver jeg å finne ut litt mer om Ole Johannessen Bøe. Er det noen som kan lese i denne innføringen fra Pantaboka om det er noe avslørende om enten Ole Johannessen Bøe eller skjødet som ville forklare om han bodde på gården eller ikke?Her er lenken: LenkeDet er no. 21

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Så vidt jeg kan se, forteller skjøtet ingenting om hvorvidt Ole Johannessen Bøe hadde tenkt å bosette seg på Bergumshagen eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Peder Stenslie

Med alle deres hjelp har jeg klart å få et bedre bilde på hva som skjedde til Bergumshagen gården årene fra 1865 til 1875. Mange tusen takk for det.Svend Johannessen (min slekt) solgte gården (og fikk føderåds kontrakt) til Ole Olsen Olstadsveen i 1867. (Prisen var 280 spd.)Ole Olsen og hans unge familie bodde på gården i 3 år. I 1870 solgte han gården til en stor mann i bygda, Ole Johannessen Bøe. Etter det var Ole Olsen en husmann et annet sted i bygda.Bø gård var stor. I 1867 solgte Ole Johannessen gården Bø til sønnen sin for 2800 spd. Tre år senere kjøpte han Bergumshagen fra Ole Olsen for 300 spd. Selvsagt bodde Ole Johannessen aldri på Bergumshagen. Han hadde føderåds kontrakt på Bø.I 1872, flyttet Johan Engebretsen og Karen Svendsdatter (min slekt) tilbake til Bergumshagen. Avtalen med Ole Johannessen på den tiden er uklart, men Johan og Karen kjøpte gården fra ham i 1874.For å forstå litt bedre forhold de levde under, kan noen forklare litt om panteobligation.For eksempel, i 1869, hadde Ole Olsen en obligation til Ole Johannessen Bø av 35 spd. Jeg fatter at dette betyr at Ole Johannessen lånte Ole Olsen 35 spd. og at Ole Olsen måtte da betale gjelden tilbake innen en viss tid. Kan man gå ut fra at det var, delvis iallefall, på grunn av den obligationen at han måtte selge Bergumshagen til Ole Johannessen Bø og så leve videre som husmann? Hvor nådeløst var loven for de som strevde med å nedbetale lånet? Hvor lang tid hadde de å betale gjelden sin.Here er lenkene... panteregesteret (side 125, til venstre for '35 spd'): [url="http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13748&uid=ny&idx_side=-66>Lenke pantabok (venstre siden, n. 19):

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.