Gå til innhold
Arkivverket

[#66408] Problem med Embret-Engebret


Gjest Jörgen Ingman
 Del

Recommended Posts

Gjest Jörgen Ingman

Hej!Undrar lite hur ni andra gör med namnen Embret och Engebret? Personligen tycker jag de har så stor skillnad att jag skulle vilja särskilja dem men det blir svårt eftersom prästerna brukade båda omvartannat. T ex döptes en ana till mig till Embret. Dock i folketellingen senare plus andra ställen fick han namnet Engebret och alla barnen kallades för Engebretsen/datter. Tycker det ser lite knäppt ut när jag registererar dem i släktsforskningsdatabasen om pappan heter Embret men barnen Engebretsen. Hur gör ni?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Engebret, Embret, Embrik, Ingebret, Ingebreth, Ingebrigt og Ingebrikt er norske varianter av det tyskspråklige navnet Engelbrecht.Jeg har selv en tippoldefar som er døpt Engebret, men som flyttet fra østlandet til vestlandet, og som dermed ble hetende Ingebrigt. I dagligtale ble det sagt Embret. Hans barn står oppført som Ingebrigtsen / Ingebrigtsdatter, et patronymikon de som emigrerte fortsatte å bruke i USA.Jeg har personlig ikke hørt Embretsen her vest, men skal ikke påstå at det ikke har vært brukt.Mvh Arnfrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torodd Kinn

Hei igjen!... og Ingebrigt og Engelbrekt osv.Det finst nok inga standardløysing på dette problemet. Det gjeld mange ulike namn.Det ser jo best ut om éin person heiter det same heile tida, og at namnet er det same når ein hektar på -sen eller -sdatter.Eg ville anten ha kalla mannen Embret og barna Embretsson og Embretsdotter, eller så ville eg ha kalla dei Engebret, Engebretsson og Engebretsdotter.Ingen av delane kan seiast å vere rett eller feil.Somme meiner at stavemåten ved dåpen er den rette. Men det er tvilsamt. Det var jo berre presten sin meir eller mindre tilfeldige måte å skriftfeste 'merkelege' norske namn på, i kyrkjebøker som elles var skrivne på dansk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jörgen Ingman

Hej! Håller med att det ser stilrenast ut som du säger så jag funderar på att kanske göra så. Det verkar (för min historia i alla fall) som att Embret var vanligast på 1700-talet och Engebret verkade ersätta på 1800-talet. Kan man säga att Embret är smeknamn på Engebret? På samma sätt som svenskans Nisse och Lasse är det av Nils och Lars? Fast skillnaden isåfall är att ingen präst döpte någon till Nisse eller Lasse..... Ang. att använda stavningen prästen använde vid dopet var jag också inne på i början men tycker nu att det blir 'ohållbart' i längden att konsekvent göra så av många orsaker, t ex kunde en präst använda en helknäpp stavning som aldrig annars brukades, dels kunde man se att personen själv stavade annorlunda vid senare tillfällen etc., det finns många exempel när det inte lämpar sig helt enkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torodd Kinn

Embret er nok helst ein forenkla uttale av Engelbrekt.Lasse var elles eit heilt kurant namn på Vestlandet -- sjå t.d. FT1801. (Men Lars var vanlegare.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Det er jo et geografisk aspekt her, også. Et søk i folketellinga 1865 etter 'Embret' gir 393 treff, hvorav 361 i Hedmark. Tilsvarende i folketellinga 1900 gir 271 treff, hvorav 239 i Hedmark.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Harald Søren Storaker

I Norge er det lite tradisjon for standard kallenavn (smeknamn) slik som for eksempel i Sverige og USA. I Norge er (og var) Lars og Lasse to likeverdige navn. Det einaste eg har sett likne på standard kallenavn er Emma (Imma) brukt for Ingeborg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Enig med Torodd (3) om at det nok ikke er noen standardløsning her. Kristian peker på at Embret i hovedsak er en Hedmarks-variant, og da bør den formen brukes for de områdene, mens det da må være Imbret eller til og med Imbert (Sel) i deler av Gudbrandsdalen. Et belysende eksempel er min egen bestefar som både ved dåp og konfirmasjon var en Embretsen (Åsnes), men som etter et par års opphold i Kristiania kom tilbake til Solør som en Engebretsen - og fortsatte å være det resten av livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Ljødal

Lignende tilfeller er Peder/Peter/Per - Maren/Marie/Mari - Berta/Berte/Birte/Beret og mange flere. På bygda het det nok Per, Mari og Berte, men presten skrev etter eget forgodtbefinnende de danskklingende formene. En av mine tipper er skrevet for Lauritz i begynnelsen av 1800-tallet, men han het kanskje Lars? (som bygdebokforfatteren har skrevet). Vi kan aldri vite, for en av hans etterkommere, to slektledd senere, fikk også navnet Lauritz og var sikkert oppkalt. Han levde opp mot vår tid, og vi vet at Lauritz var hans rette navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore S. Falch

Norsk Sleksthistorisk Forening vil arrangere et personnavnseminar kommende høst (jfr. innlegg 60 i debatt-tråd 65321), og da er det vel nettopp denne normaliseringsproblematikken som vil være blant temaene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Det virker som om Embret var i bruk på Hadeland også. Problemet er bare at samme person kan figurere både som Embret, Engebret og Ingebret. Siste formen ser ut til å ha vært yngst, og siden det er fra nåtiden man nøster bakover, har jeg standardisert alle til nettopp 'Ingebret'. Jeg har ikke noe problem med det. Et annet navn med en myriade av skriftvariasjoner er Synnøve: Synneve, Sønneve, Sønnev, Sønnef, Sønnau, Sønnøv, Sønnøf. Og opphavet er Sunniva. Jeg normaliserer likevel heller til Synnøve enn til Sunniva.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.