[#66510] Strengereid (A-A), skipreide, tingsted, gård og strandsted

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Dette er et tema som faller litt utenfor emnet slektsgransking (selv om slekt selvsagt her også kan være et relevant begrep). Navnet er gammelt, og er - så vidt jeg har kunnet se - første gang nevnt i et diplom fra 1365 (Streggiareidu skipreidu): LenkeJeg har ikke kunnet oppspore navn på eiere/oppsittere før i 1610 (Jacob Ramlet og Stian Strengereid).Er det noen som kjenner til eldre kilder der navnet er nevnt?Stedet har åpenbart vært bebodd svært lenge. Det finnes bl.a. steinalderfunn på gården - og et gammelt sagn (jf. Andreas Faye) forteller at det inntil svartedauen lå en gammel, stor går på nordsiden av Strengereid-vannet (all kjent bebyggelse ligger ellers i det tidsrommet det finnes kildegrunnlag - dvs. etter 1610 - på sørsiden av vannet, mellom Strengereidvannet og sjøen).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg kan jo ellers føye til at Strengereid 'anordnede/forordnede' tingstue er omtalt i tingbøker/pantebøker på 1600-tallet (fram til i 1680-årene, da Strengereid ting ble flyttet til Neskilen). Jeg vil gå ut fra at dette var en egen bygning. På gården ligger også 'Tinghaugen' (som siden 1877 har vært et eget bruk) med 'tingsteinen' - antakelig en eldre, utendørs lokalitet for Strengereid ting.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Om betydningen av navnet (samt lenker til flere kilder der navnet er nevnt) - se Rygh: Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det har ikke vært mulig å finne dokumentasjon for at Strengereid Tingstue har vært en egen bygning, men begrepet 'den anordnede' eller 'forordnede' tingstue blir brukt i tingbok og pantebøker - uten at noen gårdeier er nevnt - i motsetning til når mindre saker blir behandlet lokalt. Da er formuleringen en annen - jf. også senere: Strengereid ting 'i Anders Nielssøns Huus i Næskiilen' o.l.En kan jo for så vidt tenke seg at tingstua har vært et fast rom på en av de to (eller tre) brukene som fantes på Strengereid i den aktuelle perioden (inntil ca. 1890).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Obs! Den siste parentesen i forrige innlegg skal være slik: (inntil ca. 1690).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Fra lokalhistoriewiki.no (Bygdeting):Bygdetingets eller hjemtingets rettskrets – tinglaget (s.d) – kunne omfatte ei skipreide (s.d.), et herred (s.d.) ­eller et prestegjeld (s.d.), derav navnene skipreideting og herredsting. Den rettsadministrative inndelingen framviste store lokale variasjoner, og rettskretsene svarte i mangt til eldgamle administrasjonsgrenser på stedet. Tendensen gikk etter 1600 likevel i retning av større ensartethet ved at tinglag og prestegjeld falt sammen. Et soren­skriveri omfattet normalt flere tinglag, slik at ­sorenskriveren måtte reise fra tinglag til tinglag når ting skulle holdes. Ikke alle tinglagene hadde faste tingsteder, men etter hvert ble det mer al­minnelig at bøndene oppførte og bekostet en tingstue. Bøndene sto også for utgiftene til tinghold, og dette ble pålagt dem som en fast årlig avgift. (Jf. ting-.)Dersom det var ei fast tingstue på Strengereid, burde vel bøndenes utgifter til tinghold være nevnt i en eller annen kilde. Noen tips?

[Gjest Knut Inge Apesland]

Til Oddmund: Følger fortsatt med i dine innlegg vedr. slekter, gårder og steder på Aust-Agder-kysten.Fant dette innlegget blant flere vedrørende gården / tingstedet / skipreidet Strengereid.Du nevner begrepet 'den anordnede' eller 'forordnede tingstue' blir brukt i tingbok og pantebøker.Jeg tror nok at når øvrigheten bruker disse begreper, sikter de nok til at 'tingstua' er et rom i gårdshuset(sannsynlig storstua ?) som blir 'midlertidig forordnet' eller 'vigslet' for å bruke et kirkelig uttrykk, - nettopp til bruk til tingsamlinger.Jeg tenker meg at Strengereid-bonden fikk et slags vederlag for at øvrigheten benyttet hans storstue ? til tingsamlingene.Så er du inne på at tingstedet for Strengereid skipreide senere flyttes til Neskilen - da benyttes en tid 'Anders Nielssøns huus i Næskilen' - etter hvert blir det vel et fast rettslokale / tingstue i Neskilen ???mvh Knut Inge

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Knut Inge: Det er godt mulig du har rett. Tingstua på Strengereid kalles også ved noen anledninger i tingboksreferatene 'Den almindelige Thingstue paa Strengereid'. Mine hypoteser har vært følgende: 1. 'Tingstua' kan ha ambulert mellom de to gårdshusene som fantes på Strengereid inntil 1690-årene. 2. Det kan ha vært et eget lokale, som senere er blitt ombygd. Det er da nærliggende å tenke på bnr. 2, som min ane Knud Vroldsen Strengereid bygde i 1690-årene. Kan det kanskje tenkes at han overtok 'Tingstua', som var blitt oveflødig etter at lokaliteten for tinget rundt 1690 var flyttet til Neskilen? Det kunne i så fall ha 'passet' med Sv. Svensens beskrivelse i Holtsboka (1940): 'Den gamle tingstue står ennu; inntil for omtrent 30-40 år siden var den omtrent uforandret som den hadde vært i eldre tid; men så blev den pyntet og modernisert. Der vises ennu tinghaugen og tingstenen'.Svensen er tydelig overbevist om at alternativ 2 er det rette. Dette huset ble totalt ombygd i begynnelsen av 1900-tallet (og bl.a. røstet motsatt vei). Han er likevel litt upresis i formuleringene sine, for tinghaugen og tingsteinen ligger på nabobruket, og gårdshuset på Tinghaugen ble oppført så sent som i 1877.Når det gjelder Neskilen, er jeg usikker på om det der har vært noen egen tingstue-bygning. Det er riktignok et hus på Eydehavn som fremdeles heter 'Tingstua', men det skal være oppført rundt 1850.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

La meg føye til at Svensen etter 'god, gammel bygdeboktradisjon' sjelden oppgir sine kilder - så når han hevder at 'den gamle tingstue står ennu' (altså i 1940), så vet jeg jo ikke hvor han har den opplysningen fra.