Gå til innhold
Arkivverket

[#66512] Når død?, skifte til Jens(s)ine M. Jørgensen, Bergen


Gjest Edith  M Toft
 Del

Recommended Posts

Gjest Edith  M Toft

Finner ikke Jens(s)ine M. Jørgensen død. I 1900 bodde hun i Hans Holmboesgt, og tilhørte den Apostoliske trusamfunn. Hun er født 1834 i Haugesund.Av yrke var hun 'af Elberfældsystem', hva betyr det?Hvor i tilfelle finner jeg dem som tilhørte det Apostoliske trusamfunn? Mvh Edith

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Hun døde 26. mai 1916 i Teatergaten 13. Hun var født i haugesund 1834, og var ugift syerske. Hun er ført i menighetsprotokollen for den apostoliske menigheten i Bergen.Elberfeldsystemet var et system for fattighjelp:'I byene foregikk fattighjelpen etter Elberfeldtsystemet. Det la vekt på individuell behandling, selvkontroll og rask gjenintegrering av de fattige i arbeidsmarkedet.Elberfeldtsystemet var oppkalt etter den byene der dette systemet først var fastsatt, selv om andre byer brukte liknende system. Sentralt i dette systemet var desentralisering og individualisering av hjelpen. Tradisjonelt hadde forespørsler om hjelp blitt avgjort i møter av hele staben av 'fattigforstandere'. Så snart hjelp var blitt innvilget ble det gjort lite mer for å følge opp stønadsmottakeren. Elberfeldtsystemets individualisering var kjennetegnet ved en stor økning av antallet fattigforstandere/sosialarbeidere ute i felten, og altså nærmere kontakt mellom stønadsmottakerne og hjelpeapparatet. Desentralisering betydde at avgjørelsesmyndighet ble overført fra fellesmøtene mellom fattigforstanderne til den enkelte fattigforstanderen. Elberfeldtsystemet var hjørnesteinen i et system for økt kontroll med de fattige, for å tvinge gjennom sterkere orientering mot arbeidsmarkedet hos de fattige og for å bekjempe avhengighet av hjelpesystemet.Dette var 'borgerlige' verdier. Andre sider ved systemet som var 'borgerlige' (og ikke paternalistisk-føydale) var at det i økende grad ga hjelp i form av pengestøtte, og ikke som naturalia eller matkuponger, og at hjelpen helst var av kort varighet. Nye forskrifter som kom i 1903 i Hamburg for fattighjelp (Armenordnung) erstattet en eldre forskrift der 25% av hjelpen skulle bli gitt som matkuponger, med anmodning om at kontant hjelp skulle være normen, 'slik at den fattige skulle være økonomisk uavhengig og være i stand til å tilfredsstille sine behov, som han selv kjente best'. Det ble pekt på utvikling av selvdisiplin som en grunn til denne omleggingen. Liknende forandringer av forskriftene for fattighjelp kom også i andre byer.Midlertidig og kortvarig hjelp ble mer alminnelig, både fordi kortvarig arbeidsledighet ble en mer vanlig grunn til å søke støtte, og fordi kortvarig hjelp la et press på stønadsmottakeren til å anstrenge seg til å komme seg i lønnet arbeid snarest mulig. Det ble etablert et press og en handfast oppfordring om selvdisiplin og initiativ. I 1901 ble nesten like mye brukt på kortvarig fattighjelp som på langvarig fattighjelp i en del distrikt i Berlin. Midlertidig arbeidsledige fikk mer generøs støtte enn uføre og faste stønadsmottakere.I en del byer og kommuner var stemmene ved valg veid etter inntekt. I enkelte byer, som Essen og Elbing, kunne en enkelt person, byens rike mann, ha så mye som en tredjedel av den totale stemmevekten ved valg. Dette systemet ekskluderte mange arbeidere fra å delta i de lokale valgene. I det lokale styret var derfor borgerskapet mer dominerende enn i noen annen del av tysk politikk. Fattighjelpen ble administrert og utøvd på det lokale planet, og det velstående borgerskapet fikk derfor stor innflytelse over hvordan det foregikk.' Hentet fra: Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.