Gå til innhold
Arkivverket

[#66535] hur tolkar ni denna text?


Gjest Jörgen Ingman
 Del

Recommended Posts

Gjest Jörgen Ingman

I en av Nes bygdeböcker står följande text: 'Plassen ble kalt Torstua i 1804, men Brauterstua på skiftet etter Engebret Börgersen i 1837'. Betyder det att skiftet efter Engebret var 1837, eller att skiftet efter Engebret blev kallat Brauterstua 1837? Denne Engebret dog mellan 1805-1810 men jag har inte hittat honom i dödsboken (Nes Akershus). Om skiftet efter honom var 1837 tycker jag det var sent men det kanske inte var något konstigt med det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Det må bety at skiftet etter Engebret ble holdt i 1837, og at den stua han bodde i kalles Brauterstua i forbindelse med skiftet. At et skifte ble holdt 25-30 år etter arvelaterens død, må vel sies å være uvanlig, men det kunne nok forekomme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Den siterte teksten tyder at 1) i ei kjelde frå 1805 er plassen kalla 'Torstua', og 2) at i skiftet etter E.B., som vart halde i 1837, er plassen kalla 'Brauterstua'. Dersom det er den same E.B. som døydde i 1805-10, er skiftet uvanleg (og 'konstigt') lenge etterpå. Den einaste grunnen (som eg kan kome på) til å vente så lenge, er at enkja etter E.B. levde til 1837 og utan å gifte seg på nytt - men då burde det vere skifte etter begge (E.B. og kona).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Den siterte teksten tyder at 1) i ei kjelde frå 1805 er plassen kalla 'Torstua', og 2) at i skiftet etter E.B., som vart halde i 1837, er plassen kalla 'Brauterstua'. Dersom det er den same E.B. som døydde i 1805-10, er skiftet uvanleg (og 'konstigt') lenge etterpå. Den einaste grunnen (som eg kan kome på) til å vente så lenge, er at enkja etter E.B. levde til 1837 og utan å gifte seg på nytt - men då burde det vere skifte etter begge (E.B. og kona).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jörgen Ingman

Enkan Kari Kristensdatter gifte om sig redan 1810 så därför förstår jag inte om skiftet hölls så sent som 1837. Enligt min åsikt (och svenskt tankesätt) skulle texten också kunna betyda att skiftet efter E.B. blev kallat Brauterstua vid 1837 men att det är osagt när skiftet var, men det kanske är FÖR långsökt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Innhaldet er klart nok; 'Brauterstua' er namnet på plassen, '1837' tidspunktet for skiftet.Men skiftet skulle haldast før attlevande ektemake (enke/enkemann) kunne gifte seg oppatt. Dersom det er rett E.B. - og rett enke - må vere ein feil. Det kan vere så enkelt som ein trykkfeil i bygdeboka; til dømes at '1837' er feiltrykk for '1807'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jörgen Ingman

Tack før att du nämnde det! Jag är helt ny när det gäller skiften så jag hade nog letat mig førdärvad på 1837... Kommer nu børja kolla 1807 och hoppas det finns där.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jörgen Ingman

Har nu tittat i skiftet och, tyvärr, var det faktiskt från 1837. Så nu vet jag inte hur jag ska 'tackla' detta. Har svårt att tro det fanns två Kari Kristensdatter på den gården så jag tror det är Engebrets enka som gifte om sig. Kan det finnas nån orsak att skiftet väntade så länge och att KAri ändå gifte om sig? Tyvärr gav läsningen av skiftet inte så mycket hjälp, men det var väldigt omfattande på många sidor så jag kunde inte läsa allt heller (trots egentligen bra handstil), men det var väldigt jobbig kontrast att läsa så jag kanske måste ta mig en titt till och få proffesionell hjälp att läsa hela.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristine Tangen

Det var ikke hennes, altså enkens stue, da? Eller at den tilhørte noen i hennes familie? Eventuelt at E.B. hadde en part i stua (ettersom det ble holdt skifte etter ham)?E.B. hadde kanskje status som 'savnet?' (jfr. du finner ingen innførsel i dødsboken) I så fall måtte man jo vente en viss tid med skifte.Alternativt - at E.B. ikke hadde noen direkte livsarvinger da han døde, eller andre (fjernere) arvinger kom til senere...? Hvem fremmet kravet om skifte?Eventuelt at det er ett eller annet feil med noe av det som står å lese i bygdeboka.Er det noen logisk forklaring på denne 'navneendringen' på stua? Het eksempelvis den nye eieren Brauter, var/ble stua en del av gården Brauter, e.a.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Kristine (9): Reglane for skifte og arv var temmeleg klare; Kristian 5s lov: http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5_05_02.html . Det var små endringar i dette fram til ny arvelov i 1854.Det er ikkje nok spesielt i at ein Husmannsplass hadde meir enn eitt namn eller fekk nytt namn. (Det gjeld eigentleg matrikulerte bruk også.) Men ein skal ikkje sjå heilt bort frå at bygdebokforf. har misoppfatta og at det er snakk om to plassar.Elles er det vanskeleg å seie kva som kan vere feil. Skiftet frå 1837 bør forklare ein del. Innleiinga fortel gjerne litt om avdøde og dei etterlatne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jörgen Ingman

Denna gången hade bygdeboken rätt som det verkar. De fakta jag hade innan jag hittade Engebret Börgersen och Kari (Karen) Kristensen i Bygdeboken var bland annat. Finns i FT 1801 och bor då på Bröter med 3 barn, det finns flera familjer där varav några är syskon till Engebret skulle jag tro. Engebret är då husmand och avs. tambour. Det finns en Kristensen som är 11 år och som är systerson till en av de andra på gården. (Om nu 'min' enka Karen som gifter sig 1810 skulle vara fel kan det ju ha kommit dit en släkting till denna 11-åring senare....) Engebret är född på denna gård 1764. Karen är också född i Näs 1769. Sista barnet jag hittar till dem i födelseboken är fött 1805. Sen hittade jag i bygdeboken att Karen gifter om sig 1810 (stämmer, men korrekt är 03.01.1811, de trolovades 1810). I vigselboken står inget speciellt bara namn på nya mannen från en annan gård och enkan Karen Kristensdatter från Bröter eie. I bygdeboka står också att Engebrets son Kristen tar över gården vid skiftet och betalar en slant för det. Skiftet jag kollade i gäller skiftet efter Engebret och karen och barn står som arvstagare, men tyvärr gav inledningen ingen intressant information, jag fick hjälp av statsarkivarien att läsa. Karen nämns som sterbboenka. Engebret hade också jordegods och ev. del i andra gårdar. Under Udgjeld står (arkivarien skulle kolla i originalboken och återkomma till mig exakt ordalydelse) nånting i stil med: Sterbboenkan Karen Christensdr fremleverede .... efter .... afdöde mand Engebret Börgersen .... under? 19d .. .... 1810 .... ..... da skifte ......Ja som sagt, detta var inte lätt. Har kollat nu igen i dödsboken 1805-19810, men han finns inte där. Det finns en Engebret som jag inte kan läsa efternamnet på men det ser absolut inte ut som Börgersen. Det är möjligt att denna Engebret försvunnit, kanske drunknar som många verkade göra, men då är det ju konstigt om Karen kunde gifta om sig, men låt säga att han försvann kanske 1805 så kanske det räcker att vänta 5 år? Bygdeboka nämner inget alls om Engebrets död så det kanske tyder på att de hade samma problem att få ut nåt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jörgen Ingman

Jag önskar jag kunde få hela skiftet 'renskrivet' men det var många sidor så jag vet inte hur det skulle fixas. Vet ni om de tar på sig sånt på statsarkivet? Stilen var i alla fall tydlige, men det var svårläst pga kontrasten på läsaren, plus att för mig blir det svårare med gammal byråkratinorska...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

(14) Nei - ikkje om regelverket vart praktisert. Men regelen var også slik at staten inndrog eigedomen hans. Meir om det her Lenke Dersom han tok livet av seg i 1805-10, ville det ikkje vere noko å arve etter han i 1837.(13) Brøter, Brøther, Braaten, Braathen er skriftformer av same namnet. Brauter kan vere ei form (eller feilskriving) av dette namnet - men det kan også vere eit sjølvstendig namn. Tillegget '-eie' vart brukt på Austlandet som namn på ein husmannsplass under garden; altså Brøter-eie under Brøter.(11,12) Opplysningar om avdøde og om arvingane står gjerne tidleg i skiftet, før opprekninga av buet og fordelinga av det. Det verkar som om den setninga du delvis siterer, kan seie noko om Engebret. Er det sikkert at det var Engebret det var skifte etter i 1837?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jörgen Ingman

Hej Ivar!Japp, skiftet är efter E.B och arvingarna är sterbboenkan och flera barn, det står i inledningen på skiftet en bit ner efter de 'byråkratiska' formuleringarna. Detta var klurigt värre...... Kanske svaren finns i skiftet om jag fick det renskrivet. Mina funderingar är: Varför finns inte E.B. i dödsboken? (Vart tog han vägen?) Varför hålls skiftet så sent?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jörgen Ingman

Ps. Tack för artikeln, den var intressant! Samma verkade gälla i Sverige. Jag hade en ana i Sverige (tror det var 1600-talet) som efter att han hade hängt sig blev tillåten efter EN VECKAS tid att tas ner från trädet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristine Tangen

Hei igjen, Jörgen!Kanskje du selv kan renskrive det som står om skiftet; og at andre deretter kan oversette/forklare det gamle, byråkratiske norske språket?Litt fra det ene eller det andre (og slett ikke for å forsøke og ødelegge tråden din eller noe), men jeg ble litt nyfiken her nå: Ser du noen sammenheng mellom 'din' Engebret og min; Mads Engebretsen Dingsrudbraaten, f. ca. 1745, gift med Eli Pedersdatter, død 26. juli 1801, Aurskog?Blant mine aner er også paret Anders Kristoffersen Brøtereie og Berte Olsdatter Brøter (som jeg enda ikke har fått anledning til å finne ut noe mer om).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristine Tangen

'Denne Engebret dog mellan 1805-1810 men jag har inte hittat honom i dödsboken (Nes Akershus)'. Hvordan vet du at han døde en gang mellom 1805 og 1810? Kanskje han døde først på et senere tidspunkt?Men så er det dét at Karen/Kari gifter seg igjen, da... Er du sikker på at det er samme damen?Det hadde vært veldig fint (og nyttig) om du hadde lagt ut noen aktuelle linker, Jörgen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jörgen Ingman

Hej Kristine!Jag tog ut kopior men det är helt enkelt för svårt för mig att läsa denna gotiska skrivstil. Möjligen om jag hade tillgång till originalet istället för mikrofilmskopia då ju kontratsen är bättre men det jag kan läsa här får jag inte ut nåt av. Skulle behöva hjälp av nån expert. Det är många sidor också. Nej, jag tror inte det finns nåt sammanhang till Mads E. eller Eli P. Möjligen till Anders Xtoffersen och Berte Olsdatter, men jag har inte hunnit registrera alla ännu... Vet du period för de från Bröter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristine Tangen

Berte Olsdatter og Anders Kristoffersen fikk barnet Karen Kristine Andersdatter (Kjærstad) sammen den 31. januar 1830 (død 1914), og disse er alle 'mine'.Kanskje fikk paret flere barn også; jeg har foreløpig ikke jobbet mer med den grenen. Det er artig at man stadig har noe å gjøre og aldri blir 'arbeidsløs' innen slektsforskning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jörgen Ingman

Helt rätt, man blir aldrig arbetslös :-) Jag har en Anne Kristoffersdatter från 1770-talet som eventuellt skulle kunna vara nån länk till Anders, men vet inte var hon kommer ifrån och har inte hunnit forska upp henne än.Vet inte riktigt vilka länkar jag skulle lägga ut på E.B. ang. mina spörsmål men nu la du ut från FT i alla fall :-) Att han dog 1805-1810 har jag antagit eftersom hans sista barn föddes 1805 och hans fru gifter om sig som änka 1810-1811. Att det är just hon är jag ju inte 100% säker på men har svårt att tro det finns en till Karen Kristensdatter på samma gård. MEN omöjligt är det ju inte naturligtvis. Jag har letat efter en annan Engebret i dödsboken också och letat från 1804-1845 men ingen av mina två Engebret finns i de böckerna i alla fall. Så död måste han åtminstone vara före 1837, egentligen vet jag inte exakt årtal för skiftet för den skiftesboken är mellan 1826-1837 och det verkar som 'mitt' skifte påbörjades innan 1837.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristinn Hegna

(lenken begynner her med 'http...' og slutter med '...1809.pdf'. Hele linjen må kopieres inn i nettleseren for at den skal fungere)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.