[#66691] NSF, Ovenstad og Wangensteen.net

[Gjest Are S. Gustavsen]

Lars Ove Wangensteen:Hadde det vært sakelig hold i det du foretar deg, så hadde du ikke trengt å ty til personangrep. At du har vansker med å forholde deg til de eksisterende rettsreglene er en ærlig sak, men siden du søker å tilsløre sakens realiteter med uredelig debatteknikk, så kan vi heller ikke vente noen balansert diskusjon om dette. I alle fall ikke her på bruket.Are (f. P.)

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

ArePersonangrep er ditt varemerke, det kan utallige tidligere innlegg fra deg bevise. At vi er uenige i det meste vet de fleste, men jeg finner meg rett og slett ikke i at en redaktør av Genealogen og et fremtredende medlem av NSF forsøker å sverte meg her på debatten selv om du sier at du opptrer privat.Det er vel ingen her som tolker dine utbrudd på en annen måte enn at du representerer NSF, og det er forsåvidt greit for alle som leser dette, da får de i alle fall et inntrykk av hva NSF og Genealogen står for.Men jeg skal gi deg et godt råd Are;Ikke undervurder meg.Jeg lar meg ikke provosere til å prosedere saken her inne. Du og NSF skal få dere en overraskelse, og overraskelser er jo noen alle liker :-)

[Gjest Are S. Gustavsen]

Det var da svært til fandensk bibellesning. Jeg har da ikke hatt noen utbrudd. Hvilke utbrudd? Og når jeg forøvrig understreker at synspunktene jeg fremmer er mine private, så er de nettopp det; private.Din reaksjon illustrerer i så måte, på et svært klargjørende vis, at en videre saklig diskusjon kan synes fånyttes. Overrask meg gjerne med det motsatte. :o)Are (P)

[Gjest Arild Kompelien]

Are (23): 'Når kjernen i spørsmålet er om det eksisterer rettigheter eller ei, og et flertall av debattdeltakerne ikke later til å kunne skille mellom rett og urett i denne aktuelle saken, vil det kanskje være nødvendig med en rettsbelæring. Hva vet jeg?'Det er ikke denne sida av saken Geir tar opp i åpningsinnlegget. Jeg forstår det mer som en etterlysning av at den foreninga (NSF) han er medlem av lar høre fra seg og klargjør hva som foregår. Vel, hvis det skulle være rettsbelæring de vil komme med så er det greitt. Kom med den (eller noe annet), men gi i det minste et livstegn. Å være kostbar er muligens en dyd, men det burde ikke være nødvendig å gå til Snåsamannen for å få vite hva NSF tenker.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Arild:NSF er en forening som tydeligvis ikke ønsker å delta i debatten. Grunnen må jo være at de har en dårlig sak, og at de derfor forsøker å 'tie i hjel' denne debatten. At det er dumt er det vel ikke bare jeg som synes. Jeg tror til og med Snåsamannen hadde fått problemer her :-)AreDu har helt rett. Videre diskusjon med deg er helt uinteressant for meg. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg vet at de øvrige debattanter synes brukerforumet skal brukes til noe annet enn 'krangling'. Dette er en sak mellom meg og NSF, og ikke mellom meg og deg (hvis du er privat da)

[Gjest Are S. Gustavsen]

Det Geir Kamsvaag Berntsen har tatt opp, er kun én av flere sider av samme sak. Hva NSF mener i forbindelse med rettighetsspørsmål burde være svært klart for de som ønsker å finne ut av det. En av flere klargjøringer ble publisert allerede 4. januar i år: [url="http://www.genealogi.no/NSF/Redaksjonelt/publisering_litteratur.htm>LenkeNår det gjelder forholdet til nettpubliserig burde også være svært klart i hvilken rekkefølge NSF signaliserer å ta tak i dette på. Se f.eks:

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Are'At Wangensteen, i en annen debattråd, av en eller annen merkelig grunn, har valgt å publisere kun de deler av svarbrevet som passer hans polemikk, er nettopp et godt eksempel på hvordan ting kan arte seg ved vilkårlig nettpublisering.'Jeg gjenga konklusjonen i svaret på min henvendelse. NSFs grunner til å ikke gi meg tillatelse er jeg totalt uenig i, så derfor skal denne saken belyses rettslig.Jeg synes det var riktig å informere debattantene om svaret jeg fikk i og med denne henvendelsen og min publisering har vært et tema her.At jeg valgte å publisere før jeg fikk svar fra NSF var fordi jeg visste hva svaret ble på forhånd.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Så flott, da kan jo alle støtte deg i det de må gjette seg fram til at du er uenig i, og dermed kan du jo fortsette å tilpasse alt til din egen virkelighet. :-)Det er visst ikke bare trøndere som er synske, noen kan tydeligvis alle svar på forhånd. ;-)Are

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Til Are (31)Nei, jeg har ikke kontaktet NSF for å få svar på mine spørsmål. Men jeg har ingenting imot å gjøre det, synes bare at det burde være unødvendig - de spørsmål jeg stiller må nødvendigvis være gjennomdrøftet i styret (selv om det bare er én eller to side av saken).Rettighetsspørsmålet er imidlertid ikke klarlagt på NSFs side utfra min vinkling i (3), jeg finner det i alle fall ikke.Om det blir oppfattet dit hen at jeg FORLANGER svar, er man ikke særlig opptatt av å være fullt ut sannferdig så langt jeg kan se det. Jeg har bare bekrevet hvordan jeg oppfatter total taushet fra NSFs styre, at den oppfatnongen kan være uberettiget er en annen sak - det får tiden vise.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Dårlige batterier 'sensurerte' bort et par endelser og bokstaver uten at intensjonen med innlegget forsvant.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Mottar NSF statsstøtte?

[Gjest Per Holte Rosenkilde]

Jeg melder meg ikke på i hoveddebatten her, simpelthen fordi jeg ikke har nok greie på forfatterrettigheter og folragsrettigheter til å turde gjøre meg opp en selvstendig mening om saken.Men jeg synes å ane en annen brist i logikken i siste del av Ares innlegg (31). Jeg forstår selvsagt hensikten med å oppfordre til mer deltagelse i NSFs aktiviteter. Men samtidig har jo NSF i lang tid arbeidet for å øke kvaliteten på sine publikasjoner. En logisk føge av det er jo at det er blitt en vesentlig mindre del av oss som er i stand til å produsere opp til NSF sine krav. Selv har jeg drevet det til å skrive et par artikler for lokale tidsskrifter. Men jeg kunne ikke drømme om å sende inn noe bidrag til NST eller Genealogen, det ligger langt over mitt kompetansenivå. Og jeg tror ikke jeg er alene om å sitte med den oppfatningen.Kanskje NSF har påført seg selv et imageproblem. Flertallet av medlemmene er 'konsumenter', også vi som av og til har vært litt 'produsenter' i det små. Sånn må det være med den valgte profilen. Men da må NSF også rette litt oppmerksomhet mot 'konsumentene' i medlemsmassen. Den påbegynte scanningen av eldre NST-artikler er en god start, men måten den blir presentert på, gir et inntrykk av for sent, for lite.Når samtidig DIS retter seg markert mot nybegynnermarkedet, blir det et svart publiseringshull for hele mellomskiktet. Noen steder, som i Grenland, eksisterer det lokale tidsskrifter. Men kommer vi over 'godbiter' fra andre områder, vil de bli liggende i skuffen.Jeg er ikke ute etter å henge noen, dette er et forsøk på innspill til å føre debatten i en konstruktiv retning.

[Gjest Tore H Vigerust]

Til 36: nei, dessverre. Foreningen fikk imidlertid forskningsrådsmidler til presteprosjektet tre år på rad på 1960-tallet, og ved tre anledninger særskilt kulturrådsmidler (eller fra forskningsrådet) til å publisere verket Dødsfall i Norge (3 bind). Dette var øremerket trykkestøtte, og i og for seg gode penger, men kun til å dekke deler av trykkeregningene. Det er mulig det har vært enda noen flere statlige støttemidler øremerket for særskilte utgivelser. Men NSF har aldri (etter det jeg vet) mottatt driftsstøtte til foreningen eller generell trykkestøtte til NST.

[Gjest Tore H Vigerust]

Til 37: det er meningen at Genealogen skal ligge på et mer allment nivå, slik som f eks lokalhistoriske tidsskrifter. Det er ikke meningen at Genealogen skal ligge på nivå med NST (som er et vitenskapelig tidsskrift). Kanskje Genealogen 'raver for høyt' - er det det du mener ?Ellers så finnes det mange ulike regionale genealogiske tidsskrifter.

[Gjest Tom Askerøi]

Også til 37: Endel artikler i Genealogen for meg ser ut til å like gjerne kunne ha stått i NST, men det betyr ikke at bladet 'legger lista så høyt' som et krav (de vil vel bare ikke avvise en artikkel med begrunnelse 'for høy standard'...)?Jeg har selv fått antatt en amatørartikkel i bladet - og selv om jeg selv (selvfølgelig) var rimelig stolt av den, så var den på ingen måte i nærheten av den klasse som det man finner i NST.Så det er ingen grunn til å diskvalifisere seg selv overfor Genealogen. Ta kontakt med redaksjonen med en gang.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg er også enig i at en del artikler i Genealogen helst kunne ha stått i NST. At disse bidragene, av vekslende men tildels sammenlignbare årsaker er trykt i Genealogen, kan ha bidratt til å gi Genealogen et for ''vitenskapelig'' preg ann hva tidsskriftet opprinnelig var ment som. Såfremt leserne oppfatter dette slik, kan en løsning være å senke ambisjonene for Genealogen. På den måten kunne det formeltlige 'publiseringshull' (innlegg 37) tettes igjen.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Per Holte Rosenkilde (37):Det var slett ikke meningen å bake inn noen «logisk brist» i mitt innlegg (31). Oppfordringen gikk egentlig på at NSF kan tilby et faglig fellesskap som også inkluderer bidragsytere på alle nivå innen sleksforskning.Her gjelder det ikke å la seg lure av navnet Genealogen, som kanskje for noen høres litt vel pretensiøst ut. At navnet falt på dette i sin tid, var vel for å tydeliggjøre sleksforskningen som fag, altså som oftest kalt genealogi. I motsetning heter det jo Norsk Slektshistorisk Tidsskrift og ikke Norsk Genealogisk Tidsskrift.Dette til side. Ja, enkelte av artiklene som er trykket i Genealogen har vært på et slikt nivå at de like gjerne kunne ha vært publisert i NST. Dette har med stofftilgang og variasjon å gjøre. Samtidig er det jo slik om redaksjonsmedlemmer i hhv NST og Genealogen ønsker å publisere noe samtidig som de sitter i redaksjonen, er det greit å gjøre det ved en viss grad av krysspublisering de forskjellige publikasjonene i mellom. Da kan rolleblanding redaktør/forfatter unngås, men viktigst er at man får til en bedre variasjon.Og JA, det er et fare-moment forbundet med å stadig prøve å gjøre en publikasjon bedre og bedre. Noen kan føle at terskelen er for høy. Dette er imidlertid en følelse det går an å gjøre noe med. Det er jo slik at veldig få (om noen) artikkelmanus kan trykkes slik de ankommer til redaksjonen. Både større og mindre inngrep må som regel til.Men det er jo nettopp derfor redaksjonen er der. For å veilede og bistå. Samt enkelte ganger klargjøre sider ved det inkomne manus som bør/må få en annen form før noe kan gå i trykken. redaksjone er svært flink til å komme med forslag.For førstgangsforfattere, vil følelsen av at terskelen er høy alltid være til stede. Men det er et stort og veldig viktig poeng at den enkelte forfatter skal hjelpes på sitt eget nivå (og bibeholde sitt språklige uttrykk), samt at det ikke foreligger noen standard-mal for hvordan en artikkel kan og skal skrives. Rent språktekniske ting vil det alltid være lettere for redaksjonen å se, ikke minst fordi man ser ting som en i utgangspunktet utenforstående. Eksemplevis er det nesten umulig å lese skikkelig korrektur på tekster du selv har skrevet.Så til det rent faglige: Alle påstander som fremkommer i en slektshistorisk artikkel må jo en forfatter innestå for, men det er redaksjonens oppgave å bidra til et minimum av kvalitetssikring. Hva kan bevises, hva kan sannsynliggjøres etc.? Og hvordan må fremstillingen legges opp i forhold til hva som fremsettes av påstander? Dette er spørsmål redaksjonen og forfatter(ne) løser i fellesskap.Ofte er det slik at et manus (A), som kommer i retur med forslag til forbedring (B), etter en ny runde ender opp som ny versjon ©, hvor verken forfatters eller redaksjonens opprinnelige forslag/forslag til forbedring alene gir det gode resultatet, men at fruktene av samarbeidet gir leserene noe (D) som kan virke å nådd et høyt nivå helt av seg selv.Så er gjerne ikke tilfelle. Det må jobbes med, fra flere sider. Men, uten at en forfatter tar sjansen på å sende fra seg noe som redaksjonen kan gi tilbakemeldinger på, så vil det være svært vanskelig for den aktuelle artikkelforfatteren å vite hvor nær han eller hun er fra å få sitt «opus» på trykk.Min oppfordring er således: Tør å sende fra deg noe du ikke nødvendigvis mener deg helt ferdig med. Det kan nemlig bli lettere for deg å komme i mål om du tør la andre se på det.Mvh Are (Her: 100% Genealogen-redaktør)

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg vil ikke blande meg inn i den pågående rettighetsdebatten, men berømme Are S. Gustavsen for et klargjørende og imøtekommende innlegg (42). Jeg vil jo også tro at Genealogens redaksjon, i likhet med andre tidsskriftredaksjoner, er mottakelige for idéskisser/prosjektbeskrivelser som har potensiale i seg til å kunne bli interessante artikler. Ikke så å forstå at noe forhåndsløfte om publisering kan gis ut fra en enkel skisse, men kanskje en kort tilbakemelding/noen gode råd for å hjelpe innsenderen til å komme videre?

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Jeg vil slutte meg til alle som gratulerer NSF med to tidsskrift som gjør et medlemskap vel verd medlemskap.Men som 'trådeier' får jeg bare slå fast at svar får jeg ikke på (1), (3) eller Are(34).Dette betyr ikke at jeg vil dempe noen som ønsker å fortsette å rose redaksjonene og artikkelforfatterne i Genealogen og NST, det er alle velkomne til her (jeg slutter meg som sagt til rekkene) all den stund mine opprinnelige spørsmål er begravet (dog ikke døde).

[Gjest Per Holte Rosenkilde]

Jeg vil også berømme Are for et imøtekommende svar. Nå er det slik at mine personlige aspirasjoner om å produsere noe verdig til landsomfattende publisering er minimale, men det finnes helt sikkert mange 'litt viderekommende' der ute som vil ha glede av den utstrakte hånden.Klarer dere også å gjøre noe med dagens publiseringsbacklog, ville enda mer være vunnet.

[Gjest Tore H Vigerust]

Nyhet fra Norsk slektshistorisk forening: Lenke

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Nå skal ikke jeg kopiere Tore Vigerust ved å skrive innlegg i alle Ovenstad-trådene, men her legger jeg inn noe:Dette er jo fantastisk godt nytt for alle som driver med slektshistorisk arbeid i Norge.Og jeg har lyst til å kommentere noe av det som står skrevet på NSFs hjemmeside. Jeg har også brukt mye tid på å oppspore arvinger, uten å lykkes. Derfor var den eneste 'hindringen' den påståtte forlagsrett, som jeg fortsatt er uenig i, men som jeg avstår fra å diskutere mer.Jeg var fullstendig klar over at jeg provoserte når jeg publiserte Ovenstad, men jeg hadde bare et mål, og det var å få NSF til å ta til fornuft, og publisere selv.Derfor er jeg meget tilfreds med NSFs beslutning, og jeg føler at all den kranglingen og motstanden jeg har møtt har resultert i en slags 'seier' for meg og hele slektsforsker-miljøet.Den dagen Ovenstad er publisert på NSFs hjemmeside, blir den fjernet fra http://wangensteen.net/

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Og det er direkte feil å påstå at jeg ikke har lagt ned arbeid for å finne arvinger/rettighetshavere, jeg har faktisk brukt mye tid på det, og brukt de kanaler som er mulige, og jeg startet det arbeidet allerede i november, så jeg synes NSF skulle fjerne den påstanden fra sin hjemmeside, hvis de ikke kan dokumentere det.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Best mulige utfall av en sak som fikk dimensjoner den aldri skulle hatt.Mine spørsmål til foreningen faller selvsagt bort med den beslutningen.PS. Hvorvidt Ovenstad eller hans arvinger hadde noen rettigheter i det hele tatt, er fortsatt et uavklart, men nå uinteressant spørsmål i denne sammenheng.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Det er ganske irriterende at NSFs formann ikke kan huske hva han svarte i brevet fra 15 januar.Han skriver på NSFs hjemmeside:'Styret skriver at NSF vil se med nye øyne på søknaden dersom Wangensteen kan vise til tillatelse fra arvingene'Dette står det absolutt INGENTING om i det brevet jeg fikk, og jeg forstår ikke at formannen må ty til løgn når det gjelder innholdet i brevet.Jeg kan hvis ønskelig legge ut brevet i sin helhet her slik at alle får lest det.