[#66766] Ferskvare: Sevald Dyresons hustru: Mari(t(te)) Gautesdatter eller ?Kari? eller?

[Gjest Tom Askerøi]

I Bjørnerud Christiansens artikkel 'Dyre Sevaldsons ætt...' i NST XXXV-4 s. 390 antyder han at Dyres mor kunne hete Kari.I min enfold trodde jeg at påstanden 'det synes ingen mulighet for å bestride at Kirkeholeættens tilknytning til Håve går tilbake til Sevald Dyresons Lunner, at at dennes ektefelle var hustru Maritte Gautesdatter' fremdeles var ferskvare.Men her har jeg (eller Bjørnerud Christiansen??) antagelig gått glipp av noe?

[Gjest Tom Askerøi]

Ja-ja. Så slurvet jeg igjen. Påstanden i forrige innlegg har jeg fra 'Kirkeholeætten fra Hole på Ringerike og dens ætlinger på Store Re i Stange og Gaustad i Romedal' i Hedmark Slektshistorisk Tidsskrift ved Asbjørn Hagen-Bergseng og (bygget på?) Finne-Grønn i NST.(Jeg har dessverre bare et udatert særtrykk, så jeg kan ikke tidfeste utgivelsen nærmere enn at 'Finne-Grønn for en menneskealder siden...')

[Gjest Tom Askerøi]

Beklager slurvet...

[Gjest Tore H Vigerust]

Tom, husk at navn som Dyre og Sevald ble brukt av flere personer. Når nå spør, så oppgi gjerne fornavn pluss farsnavn, slik at misforståelser kan unngås.Etter min mening, knyttes Dyre Sevaldssons ætt, etter Dyre Sevaldsson, fra Lunner i Lunner på Hadeland, senere bosatt på Hanastad (og kjent 1514-42), til Hove-ætten fra Fåberg ved at han giftet seg med en datter av kongelig ombudsmann Bjørn Bjarnesson. Sistnevnte person er kjent i Fåberg i 1490-årene, og kan knyttes til Hove. Jeg har uttrykt denne teorien i en artikkel i Slekt og data (1995), og denne teorien har Per Reidar sluttet seg til i NST.Dermed er jo ikke problemet løst, for Maritte hører vel hjemme i slektstavla et sted. Hun kunne f eks være Dyre Sevaldssons svigermor. Det ville forklare det meste av hva vi vet om etterslektens godseiendom (som setegårdene Hove i Fåberg og Gaustad i Løten).

[Gjest Tom Askerøi]

Ja-ja. Ingen ende på slurvet, altså. Sevald Dyreson død før 1528 var det som ble påstått være gift med Maritte Gautesdatter og foreldre til Dyre Sevaldson død før 1549 på Hanestad på Toten og Bjørn Sevaldson død etter 1528 men lenge før 1599.Og forstår jeg deg rett kunne hun godt ha vært det. Men hvorfor bare 'kunne vært'? Finne-Grønn og/eller Asbjørn Hagen-Bergseng mener det jo bevist?

[Gjest Tore H Vigerust]

jeg skal svare senere i kveld

[Gjest Tore H Vigerust]

Hva er bevist og hva er ikke det ? Det kommer an på hva vi oppfatter som bevis. Jeg kan gi eksempler på slike bevis som vår kunnskap om denne (disse) slekten(e) baserer seg på:1. Sogneprest i Biri prestegjeld, Mats Pederssønn Ålborgs (1617-1685) stamtavle, nedtegnet senest ca. 1680, men trolig allerede ca. 1640. Utgitt av L. Midthaug, Hedmark slektshistorielags tidsskrift I (1944), s. 210-211: Sevald Lunner har to sønner, Dyre Sevaldsson og Bjørn Sevaldsson. Dyre har dattra Magnild, mor til Gunnild. Bjørn har sønnen Erland, far til Dag. (Om tavla går enda tre generasjon videre.) (Tavla kan inneholde en feil i Bjørns etterslekt.)2. Ved skifte 1548 (referert av Henning Sollied i NST VI) fikk Bent Andersson Hård på sin kones vegne, Karen Dyresdotter, bl a halve Hove i Fåberg, 4 huder. Karen var søsterdatter til Åse Bjørnsdotter, kona til Henning (Lassesson) Munk på Blakar i Lom.3. I Henning Munks etterslekt på Blakar mm arves deretter halve Hove i Fåberg og halve Gaustad i Romedal.Da skulle alle viktige premisser være presentert. Hva får du ut av dette, Tom ? Med dine mange år i slektsforskningens tjeneste ? Jeg kan godt gi deg flere sukkerbiter og suge på, men du kan jo forsøke å ressonere deg et stykke videre ?

[Gjest Tom Askerøi]

Hei Toreog takk for at du bruker tid på meg. Jeg har akkurat kommet hjem og fått se ditt svar. Hvis jeg skal se på dette svar separat får jeg vel ikke mer ut av det enn at Sevald var Karen Dyresdatters farfar - og at hennes morfar het Bjørn. Av tidligere innlegg ser jeg at denne Bjørn var en Bjarnesson (den kongelige ombudsmann). Siden Hove kom fra ham, må vel Gaustad ha kommet fra Gaute for at denne kabalen skal gå opp? (Skal sjekke i morgen). Hvis ikke tror jeg nok du komme med 'flere sukkerbiter' (betaler du tannlegeregningen, også?).Med vennlig og takknemlig hilsen tom Askerøi

[Gjest Tore H Vigerust]

tannlegeregningen må du ta selv, jeg har ikke engang råd til min egen tannlege . . .Her er mer:3) Halve Hove i Fåberg, dvs Storhove, i alt 4 huder av 8, gikk i arv i Henning Munks etterslekt, mens den andre halvdelen, 4 huder, gikk i arv hos Dyre Sevaldssons etterslekt.4) Halve Gaustad i Løten, 4 huder av 8, gikk i arv i Henning Munks etterslekt, mens den andre halvdelen, 4 huder, gikk i arv i Dyre Sevaldssons etterslekt.5) Bjørn Bjarnesson oppgav i 1491 at han hadde bodd på Hove i 9 år.Da skulle du ha nok råstoff til å resonnere deg frem til hvordan Maritte Gautesdotter kommer inn i ætten.

[Gjest Tom Askerøi]

Det var synd - med tannlegeregningen, mener jeg. (Var ikke Spangen tannlege, forresten?)Du forutsetter vel at jeg vet at Svein på Gaustad (som levde rundt 1436), var gift med en 'Soleig' (Solveig?) og hadde døtrene Åse og Ragnhild som igjen hadde døtrene Jorun Nilsdatter og Ingeborg Jonsdatter og at nærmeste arveberettigede etter sistnevnte i 1518 ble oppgitt å være søsrene Maritte og Birgitte Gautesdatter.Så begynner problemene. Det ser ikke ut til at disse søstrene har vært døtre av Jorun Nilsdatter - men derimot døtre av Sveins kone i hennes 2. ekteskap med Gaute Nilsson (Kane).Vel. Men arven av Gaustad ser ut til å ha gått gjennom Maritte Gautesdatter. Og hun passer vel bare inn i 'Hove-slekten' som kone til (ektemann nr 2) Sevald (Dyreson) på Lunner....?Men så var det Bjørnerud Christiansens 'kanskje Kari', da...?Sorry at jeg er forvirret. Vi underdogs blir gjerne det når våre overmenn forventer for meget av oss...

[Gjest Tore H Vigerust]

jeg tror det er bedre å begynne omkring 1600 med eierskapet til Hove og Gaustad, og så resonenre seg frem til hvordan slektskapet mellom de to slektsgrenene som eide disse to hovedgårdene var.Du kunne f eks sette opp en enkel slektstavle som viser slektskapet mellom de to grenene.

[Gjest Tom Askerøi]

Dyre Sevaldson var gift med søsteren til Henning Lasseson Munks kone, Åse Bjørnsdatter.Disse søstrene må være døtre av Bjørn Bjarneson - og han har kommet til Hove gjennom sitt ekteskap med Maritte Gautesdatter (i 1482?).Dyre Sevaldsons og Henning Lasseson Munks etterslekter har altså arvet Hove OG Gaustad gjennom sine mødre - de to Bjørnsdøtrene.Samtidig kan vel ikke Dyre Sevaldson ha giftet seg med sin fars stedatter - altså kan ikke faren Sevald ha vært Marittes 2. ektemann.Begynner det å demre for en stakkar nå?

[Gjest Tore H Vigerust]

Ja, nå begynner du å lære. Ta dette som fjernundervisning i middelaldergenealogi :Fordi . . .Henning Munks etterslekt på Blakar i Lom eide halve Gaustad (en gammel setegård som ble delt i to omkring 1520, i forbindelse med av væpneren Mons Trulsson flyttet derfra til Nordvi i Stange),og Dyre Sevaldssons etterslekt den andre halvdelen, og vi vet at slekten Munk på Blakar *ikke* er etterkommer til Dyre Sevaldsson,så er det ikke Dyre Sevaldsson eller hans mor som har bragt gården Gaustad inn som arv og odel. Det må være odelsrett fra Dyres hustru. Gaustad er altså bragt inn som arv og odel på samme vis og via samme slektsledd som Hove i Fåberg.Dermed bortfalle grunnlaget for å mene at Maritte Gautesdotter var Dyre Sevaldssons mor.

[Gjest Tom Askerøi]

Takk for kurset, Tore. Har du et oppfølgingskurs, også?Har du noen sukkebiter om hvorfor disse søstrene ikke har vært døtre av Jorun Nilsdatter - men derimot døtre av Sveins kone i hennes 2. ekteskap med Gaute Nilsson (Kane)?

[Gjest Tore H Vigerust]

hva står det i kilden om Jorunn da ? Har du sjekket hva de skriver om henne ? Ellers så forsto jeg ikke spørsmålet ditt . .

[Gjest Tom Askerøi]

Sorry, Tore, at dette har tatt slik tid, men jeg har iblandt helt andre ting å gjøre . . .Jeg finner svært lite om Jorun Nilsdatter. Andres Jonson og Audun Trondson vitnet for Mons Trulsson på Guåker tingsted 8/6 1518 at Jorun Nilsdatter var datteren til Åse Sveinsdatter som igjen var datter av Svein på Gaustad og (hans) hustru 'Soologh'. (Og at dette paret også hadde datteren Ragnhild som igjen hadde datteren Ingeborg Jonsdatter - som da var død). Dessuten at Gautesdøtrene er denne sistes arvinger. Gautesdøtrene er også 'nest odelsbårne' til Imset - et gods som har fulgt slekten i hundre år.Men det er også alt jeg (i farten) finner at kildene forteller.

[Gjest Tore H Vigerust]

Da ligger det i kortene, om en kan si det slik, at Maritte og Birgitta Gautesdøtre var døtre av Jorann Nilsdotter. det er ikke uttrykkelig sagt slik, men skal vel forstås slik. De arvet i hvertfall Imset ved denne anledningen.

[Gjest Tom Askerøi]

Det enkleste er ofte det beste - det var også min første tanke. Det som gjør meg i tvil er dette med (bare) 'NEST odelsbårne'.Dessuten virker opplysningen om at gården hadde vært i slekten i 100 år ganske unødvendig - hvis de arvet etter en tante. Men mer relevant hvis arvegangen var 'vanskeligere'??Men vi går altså for 'det enkleste'?

[Gjest Tore H Vigerust]

nest odelsbåren betyr nok nærmeste odelsbårne; - disse to Maritte og Birgitta er altså de nærmeste til å ha odelsrett, i motsetning til andre arvinger. For det er ikke vanskelig å peke ut eventuelle andre arvinger. Disse står sikkert nærmere Ingeborg i arv, men var altså uten oldesrett. Da ville de nærmeste arvingene først arve, og så ville Mons Trulsson på sin hustrus og hennes søsters vegne løse gården inn på odel. Det er nok det som har skjedd, jf også påskriften på brevets bakside.Andre, nærmere arvinger kunne være søsken av Ingeborgs far (Jon Kjetilsson på Nøttestad) og Ingeborgs eventuelle søskenbarn. Eller Ingeborgs andre slektninger på hennes farsside. Disse ville stå nærmere i arv, men ikke ha odelsrett (ihvertfall ikke ha odelsrett som er nærmere enn odelsretten til Maritte og Birgitta).

[Gjest Alv Edvardsen]

Hei. - Jeg forsøker å snike inn et spørsmål litt på si, men vedr. denne slekten. - Det jeg lurte på, var om noen hadde klart å finne ut noe om mormor til denne Soleig som blev g.m. Svein på Gautestad ? (J.fr. innl. 16) -- Etter det som har vært skrevet, skulle hun (mormoren) hete Ingegjerd Olavsdr. på Blaker og skulle ha vært g.m. Helge Erlinsson. - Men altså; Vet dere noe mer om denne Hustru Ingegjerd Olavsdr. ? -- (Unnskyld at jeg brøt meg inn, men det blev litt fristende.) - M.v.h. Alv. -

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg har ingen tro på at Soleig skulle slekte fra Blakar. Det er jo kjent folk på den gården omkring 1440, da Soleig var i live, som trolig slektet fra Ingegjerd og Helge skark. Vi vet vel mer om Ingegjerd, men det passer vel ikke inn her. Regesta Norvegica har kildestoffet.

[Gjest Alv Edvardsen]

Beklager, det var ikke min hensikt å være påståelig. Men jeg hadde notert at Hustru Ingegjerd i 1368 skulle ha fått gavebrev av Kon Håkon VI, som bekreftet at hun fikk tilbake Blaker som en tid hadde vært på fremmede hender. - Noen tilknytning til Blaker ville man da formode at hun hadde. - Men som sakt, det er jo egnetlig utenfor det aktuelle tema. - M.v.h. Alv. -

[Gjest Tore H Vigerust]

Det er riktig at hustru Ingegjerd på Blakar fikk et kongebrev i et falskt brev som hevder å være fra 1368. Men det du tillegger brevets innhold, finnes ikke i det falske brevet. Jevnfør det jeg skrev i forrige innlegg om at det kan være en fordel å sjekke Regesta Norvegica. Hvis du ikke tilfeldigvis har sjekket diplomteksten i Diplomatarium Norvegicum. Men med tanke på din misvisende / gale referanse til innholdet, har du kanskje ikke lest kildeteksten. Den finnes på internett, og DN - nummeret er bind IX nr. 57.

[Gjest Alv Edvardsen]

Beklager igjen. - Det jeg hadde notert om Hustru Ingejerd var defintivt ingen bastant påstand fra min side. Det er garantert en avskrift av noe jeg må ha funnet enten på nett, eller i en bok. - M.v.h. Alv. -