[#66813] Gjennomsnittlig levealder - det var stusselig för i tiden

[Gjest Nina Möller Nordby]

[url="http://query.nytimes.com/mem/archive-free/pdf?res=9C0DE0DA143AEF33A25757C2A9679D94689FD7CF>Lenke New York Times 1889; I fölge SSB kunne norske kvinner og menn i 1889 forvente å nå den höye alder av .......48,33 for menn51,30 for kvinner-----Heldigvis har det skjedd en utvikling

[Gjest André Martinsen]

Hva skyldtes den lave levealder? Hva og hvem (hvilken stand, yrkesgruppe, landsdel) trakk ned gjennomsnittet?

[Gjest Bjørn Davidsen]

Truleg framleis stor barnedaude, og av sjukdomer var jo tuberkulosen på frammarsj. Dessutan døydde mange på havet - og som følgje av usunne tilhøve i dei nye fabrikkane som vaks fram. Barnearbeid var lovleg - og arbeidervern ikkje oppfunne. Dessutan var det stundom svelt ihel for mange grunna dårleg råd eller dårlege tider. Det var ikkje utan grunn at KRAVA tok til å koma på den tida; dei som har gjeve oss ein 'velferdsstat' etter kvart.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Sammenligning av gjenstående levealder på gitte aldertrinn er nok en bedre illustrasjon.En 30 år gammel kvinne i 1899 kunne vente å leve i 39,74 år til. I 1925 var denne forventede gjenstående levealder steget til 41,95, i 1945 til 45,03, i 1970 til 48,49 og i 1990 til 50,78.Tilsvarende for menn på samme alder 38,05 i 1899, 40,33 i 1925, 41,86 i 1945, 43,61 i 1970 og 44,81 i 1990.Barnedødligheten (i første leveår) falt fra 9,57% i 1899 til 5,17% i 1925, 3,73 i 1945, 1,71 i 1970 og 0,79 i 1990.

[Gjest Litta Olsen]

Bra korreksjon, Yngve.Den svært høye barnedødeligheten trekker jo gjennemsnittet kraftig ned og gir egentlig et litt feil bilde. Faktisk er det vel ikke så dårlig med en levealder på ca. 70 år i 1899.Jeg får lyst å sitere en professer ved UiB som uttalte at i motsetning til hva man kanskje skulle tro, så hadde legevitenskapen i det store og hele ikke bidratt mye til økning i levealderen. Fagforeningene har vært viktigere i så måte for å øke den generelle levestandarden og dermed ta bort dødsfall som skyldtes feilernæring og dårlige sanitære forhold.

[Gjest Bjørn Haaland]

Hvordan er det da man regner ?Vil det si at dersom man var 30 år i 1990 kan man forvente å leve til 2041, og hvordan vet man i såfall dette ?Dersom det er slik, kan man vel ikke si at det var en levealder på 70 år i 1899. Dette ble man vel da først i 1939 ?

[Gjest Per B. Lilje]

Før hadde man en en helt annen fordeling av dødelighet gjennom livet enn i dag. For det første var det en meget høy barnedødelighet, ser du på dødsfall i hvilken som helst kirkebok fra første halvdel av 1800-tallet eller før er jo en meget stor del av de begravede barn (ofte de fleste, særlig i byene). Og så er det jo en jevn dødelighet av all slags sykdom ved alle aldre. Dårlig hygiene og spredning av smittsomme sykdommer (samt dårlig ernæring) var nok den viktigste grunnen, men svært mange sykdommer som i dag ikke er noe særlig er jo ofte dødelige uten legebehandling (blindtarmbetennelse f.eks.).Allikevel var det jo folk som ble gamle da og, jeg ser at jeg i databasen min (stort sett min og min kones forfedre, samt forfedrenes søsken) har registrert 1 som ble 105, 1 som ble 100, 1 ble 99, 3 ble 98, 2 ble 97, 1 ble 96, 2 ble 95, 4 ble 94, 2 ble 93, 6 ble 92, 6 ble 91, 13 ble 90, det er mange som døde før 1800 som ble over 80. (Dette var bare tatt ved raskt søk i databasen uten kvalitetskontroll da.) Den eldste var min kones 6xtippoldemor som døde i 1756 og presten skrev NB tre ganger i kirkeboken, gl: 105 Aar, 2 Maaneder og 5 Dage. Det står dessuten i kirkeboken at hun var født 2. januar 1651, men jeg vet ikke om presten hadde bevis for det. Hun døde på Lesja og var født i Sverige (kom til Norge litt etter 1700).

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Har et inntrykk av at de som levde til konfirmasjonsalder, oftest levde opp til de ble voksne, men selvsagt finnes det unntak.Men så kom den farlige voksenalder: For kvinnene lå faren først og fremst i å dø i barselseng, men overlevde de den reproduktive alder, kunne de også tidligere bli svært gamle. Også før 1900 ble kvinner gjerne eldre enn menn, og døde ofte som enker. For menn lå faren gjerne i arbeidslivet, i arbeidsulykker på land (landbruket, først og fremst, senere arbeidsulykker i industrien eller bergverk) eller å 'bli borte' på sjøen.

[Gjest marit. elisebet totland]

Bare et lite apropos: levealderen i mange land i verden er fremdeles på det nivået vi hadde ca 1890.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Denne kurva http://folk.ntnu.no/ivarse/slekt/gravlagd.pdf viser fordelinga av alder på gravlagde med oppgjeven alder (som er nesten alle av i alt 1246) i Volda og Ørsta 1741-60.Meir enn 1/4 (over 300) døydde før årsdagen. Då skal det seiast at dødfødde i praksis ikkje er registrerte. (Berre 14 dødfødde er innførte på dei 19 åra; det skulle kanskje vere 150-200.) 1/3 (vel 400) vart ikkje 8 år.Men derifrå er det nokså jamt oppover forbi 60 år. Halvparten fyller 35 år og halvparten av dei igjen vert over 67. Her verkar alderdom til å auke fråfallet - og til å auke feilmarginen for registrert alder.... Skal vi tru innførslene, vart ein tidel over 80 medan 90-åringar var sjeldne.Dette er ei kurve som 'ser baklengs'; dvs alder ved død innafor eit tidsrom. Men eg har ikkje inntrykk av at 'forventa levealder' er rekna ut særleg annleis - bortsett frå at statistikkgrunnlaget er vesentleg større.