[#67205] Hvem var Knud Gundersen Lunde (Fjære, A-A) ca 1700?

[Guest Oddbjørn Johannessen]

I min stadige jakt på uoppklarte aner er turen nå kommet til Knud Gundersen Lunde. Han var antakelig f. ca. 1665, men jeg vet ikke hvor. I 1690-årene må han ha giftet seg med Anne Ellingsdtr. Nedre Garta (Holt), datter til Elling Ljødesen Strengereid-N. Garta. I 1702 bodde de på Lunde i Fjære, men har kort etter flyttet til hennes hjemmegård på Nedre Garta. Knud Gundersen døde på Nedre Garta i 1725.De hadde følgende kjente barn:1. Gunder Knudsen Nedre Garta (ca. 1695-1738). Ant f. Lunde i Fjære.2. Anders Knudsen Nedre Garta (f. ca. 1702).3. Karen Knudsdtr. Nedre Garta (f. ca. 1709).Knud Gundersen er i et par sekundærkilder også kalt Knud Jonsen, men i et skjøtedokument datert 21/10 1701 kalles han 'Knud Gundersen boende paa Lunde i Fiære Sogn'. Skjøtet gjelder et salg av 2 1/3 ksk i Strengereid til Ole Stiansen Strengereid (arv etter Anne Ellingsdatters bestefar, Lyde (Ljøde) Stiansen Strengereid).

[Guest Oddbjørn Johannessen]

Jeg er usikker på om Knud Gundersen har hatt direkte slektstilknytning til Lunde.I samtidige kilder (panteboka for Nedenes) finner jeg følgende vedrørende gården:1/5 1696 pansetter fru Karen Paavisk, enke etter kanselliråd og amtmann Jørgen Müller, gården Lunde (1 1/2 h) til mons. Kield Krag for 500 rd.27/9 1697 selger fru Karen Paavisk gården Lunde, som hun tidligere har pantsatt til Kield Krag, ved auksjon til Lauritz Pedersøn i Arendal for 700 rd.14/2 1698 overdrar Kield Krag gården Lunde i Fjære til rådmann Laurs Pedersøn i Arendal.

[Guest Jarl V. Erichsen]

'Knud Lunde' er omtalt i Fjærebokas b2 s383. Han er gm Anne, med sønn Gunder døpt 1694. Knud er snekker og skibsbyggmester.Jeg er ganske sikker på at Anne Tone Aanby - som er forfatter for disse bindene av bygdeboka finner ham interessant, for hun har vært opptatt av de interesser og nettverk som drev skipsbygging.Lundegården beskrives som atypisk, ved at den gjenspeiler mer ting som skjedde omkring i samfunnet enn å være preget av stabiltet og overleving fra generasjon til generasjon. Den var en del på salg/omsetting.- Jarl -

[Guest Oddbjørn Johannessen]

Takk skal du ha, Jarl! Jeg skulle selvsagt tenkt på å sjekke Fjære-boka selv. Nå prøver jeg å kontakte Anne Tone.

[Guest Oddbjørn Johannessen]

Anne Tone Aanby kan fortelle at Knud Gundersen var leilending på Lunde, og at han som snekker (usikkert om han også var skipsbygger) lagde likkiste for skipsbyggmester Anders Natvik.Her er forresten sønnen Gunders dåp i Fjære 5. onsdag i faste 1695 (om jeg tolker datoen rett): LenkeSom vi ser, er foreldrene oppgitt som Knud Lunde og Anne. Faddernavnene er ikke helt enkle å lese alle sammen, men her er min tolkning: Anne Skaregrøm, Marte Mortensdatter, Karen Lunde-eje, Jens Christensøn i Grømstad, Mathis hos Fogden, Jens Erichsøn Hetsnæs, Aanon Aanonsøn.Jeg ser forresten ikke bort fra at Knud Gundersens leilendingsopphold på Lunde kan ha vært av relativt midlertidig art. Kan det tenkes at han - i likhet med kona - opprinnelig kom fra Strengereid/Garta-området? I 1610 er en Knud nevnt som odelsbonde på Nedre Garta. Hans eventuelle etterslekt vet jeg foreløpig ingenting om.

[Guest Oddbjørn Johannessen]

Her var det sannelig et barn til som var døpt i Fjære! Og om ikke jeg leser helt feil, er det ei jente som får navnet Karen. Datoen er Dom. Latare 1693 (se nederst): LenkeForeldrene er i dette tilfellet oppgitt som Knud Gundersøn og Anne Ellingsd. Og fadderne (med de vanlige forbehold om mulige feillesninger): Elen Siwersd., Maren Christophersd., Maren Persd., Anders Nedenæs(?), Taral Gundersøn, Telle(?) Persøn.Mistanken om at fadderen Taral Gundersøn kan være Knuds bror er det jo fristende å dyrke...

[Guest Oddbjørn Johannessen]

I 1701-manntallet er Knud Gundersen Lundes alder satt til 40 år (takk til Per Holte Rosenkilde for den opplysningen). Det kan selvsagt være en avrunding, men vi har dermed i det minste en viss peiling på omtrent når han var født - og han KAN jo da være nevnt et sted i fogde-/prestemanntallene 1664/66.

[Guest Oddbjørn Johannessen]

Vedr. fadderen Jens Erichsøn Hesnæs (innlegg 5): En Jens Erikssøn er nevnt i forbindelse med et skjøte på Vestre Hesnesøy i Fjære 18/12 1697 - og en Erik Jenssøn i et skjøte på Østre Hesnesøy 18/6 1698.Dersom det er noen sammenheng her, er det jo interessant. Det er jo et stykke vei (og vann) mellom Hesnesøy og Lunde.

[Guest Oddbjørn Johannessen]

Jeg tar ellers imot gode tips til hvem Knud Gundersens svigerdatter Birte Sivertsdtr. kan ha vært datter til. Hun døde i 1763 og var g.m. Gunder Knudsen Garta (f. 1695 på Lunde i Fjære, død 1738 på Garta i Holt).

[Guest Oddbjørn Johannessen]

Når det gjelder Birte Sivertsdtr., hadde jeg lenge en hypotese om at hun kunne ha vært datter til Sivert Jonsen Eidbo-Skuggevik og Berte Jensdtr. Hastensund. Den har jeg etter hvert forkastet, siden jeg ikke har vært i stand til å finne kildebelegg for det.

[Guest Oddbjørn Johannessen]

Interessante navn nevnt i Nedre Gartas tidlige historikk:1610: Knud, odelsbonde. Muligens identisk med den 'Knud Garten' som ble henrettet ca. 1723 - der sognepresten i Holt, Morten Pederssøn Ulff, etterpå ble anklaget av lensherren i Nedenes, Christopher Goye (i Stavanger Domkapitel) for å ha 'skåret op Knuds uldskjorte med mestermannens kniv, da en knude hadde vært til hinder ved halshugningen og derpå holdt på misdederens hode da hugget falt' (Holtsboka s. 175).1624: Tarald Knudsen, hans hustru og hennes medsøskens odel 1 1/2 hud.1642: Gunder Nedre Garta for retten 'for hand icke møtte paa Vaabentinget med sit Gevehr paa Strengereid, derfor giffuet 1 rd'.1645: Gunder og hans kvinne.1647: Gunder Garta eier 6 ksk.F.o.m. Landkommisjonen 1661 er ingen nevnt på Nedre Garta som direkte kan spores tilbake til denne Gunder.

[Guest Oddbjørn Johannessen]

En liten tilføyelse til forrige innlegg (opplysningen fra odelsmanntallet 1624): Den mulige koblingen mellom Tarald Knudsen og Knud er usikker, og det ser jo også ut til at det er Taralds kone (og hennes søsken) som har odelen. Et annet sted i 1624-manntallet står dette: Tharalld Knudsenn neere Garttenn som sin weer moeder Jnngeborgh Halffuorsdaatter paa Fløyested eiger 1/2 h.Og jeg må jo dessuten føye til at Gunder Gartas patronymikon så langt ikke er kjent.

[Guest Oddbjørn Johannessen]

Siden jeg allerede har nevnt sogneprest Ulff i forbindelse med henrettelsen av Knud Garta, kan jeg jo legge en lenke til saken i den trykte utgaven av Stavanger Domkapitels protokoll 1571-1630 (saken går over flere sider og involverer flere mennesker fra Garta og Neskilen):LenkeMorten Pederssøn Ulff ble altså fradømt stillingen som prest i Holt.

[Guest Oddbjørn Johannessen]

I saken mot Hr. Morten dukker det forresten opp et par interessante opplysninger. Han legger altså fram positive skussmål etter 34 år som prest i Holt (24 menns segl) - men det blir likevel innvendt mot dette at 'mesten alle de som samme schudsmaall hadde vdsted, vaar inbunden mett h. Morten och hans børn i suogerschab och venschab; viste derfor iche om dett schudsmaall kunde gielde emod de tillagde sager och beschyldninger'.De fleste som har gitt presten godt skussmål, blir altså betraktet som inhabile, siden mange av dem skal ha vært knyttet til hr. Morten enten i svogerskap eller vennskap. Det kan se ut som om svogerskapet først og fremst er knyttet til Garta, siden presten selv begrunner oppsprettingen av Knud Gartens skjorte med 'christen medønch, fordj hand haffde gifft sin datter ind till dett folch'.

[Guest Oddbjørn Johannessen]

Jeg glemte å nevne at navnet Morten dukker opp flere ganger på Garta og i Neskilen på 1600- og 1700-tallet.