Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Odd Einar Tømmerås

[#67279] Hva het gamlingene egentlig ?

Recommended Posts

Gjest Odd Einar Tømmerås

Min oldefar Peder Olsen aka Per Olsa het dette hele sittliv . Senere års leting sier at han heter Peder OlsenTømmeraas eller Peder Tømmerås. Nå ble ikke etternavnetTømmerås tatt i bruk før ca.1910 av hans sønn.Et annet eksempel er en annen av mine forfedreEmbret Olsen Nebye østre Bortistu fra Tynset.Ingen heter Nebye Bortistu !!!Skal vi regne dette som etternavn eller retningsangivelse ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest André Martinsen

Bruken av tilnavn som «Per på Moa» og «Haagen i Nes» er eldgammel i Nord-Norge, og før i tiden var det vanlig at folk omtalte hverandre slik. Farsnavnet ble ofte ikke benyttet i hverdagslaget. Også yrket eller andre egenskaper kunne gi tilnavn, som «Skomakar-Jens» eller «Feite-Finn».Jeg anser likevel ikke navn som «Jon pund Lien» som etternavn fremfor farsnavnet og ev. slektsnavnet, selv om Jon kanskje kun gikk under det nevnte navn hele livet. Man bør forholde seg til hva myndighetene førte og tillot, og hva navnebæreren selv skrev seg for.Det er på den annen side flere slektsgranskere som pleier å sette slike navn på personer hvis farsnavn og opphav er ukjent, og det er som oftest personene som finnes i 1666-manntallene, blant annet «Michel i Wigdahlen» og «Peder Mochelbostad». Det synes jeg er spennende og helt høvelig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Et vanskelig landskap dette, Odd Einar! Vi er jo vant til at navn er noe fast. Er vi i tvil, så finner vi fasiten i Folkeregisteret. Skjønt i dag er jo også slik at det kan være en forskjell mellom det offisielle navnet på en person og det som brukes i dagligtale. Min far var døpt Thomas, men helt fra han var ganske liten, ble han bare kalt for Tom. Det var i virkeligheten meget få som visste om noe annet navn. Slike eksempler er det tusenvis av.Når det gjelder etternavn, er det mindre vanlig med 'kallenavn', men det er jo en del kunstnere som bruker sitt opprinnelige etternavn i yrket og ektefellens etternavn i andre sammenhenger.Men du har rett i at det er lettere å bli forvirret når man ser hvordan folk brukte skiftende navn for 100 år siden og tidligere. Det skyldes bl.a. at det ikke var samme krav til fast etternavn før navneloven fra 1923.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Søren Storaker

Det er et filosofisk spørsmål, uten fasitsvar. Men det er et konkret problem når ein skal skrive personer inn i et slektsprogram, og det bare er ett felt for etternavn. Vanlig folk på bygda i Norge før 1900 hadde ikkje etternavn i den betydninga vi i dag legg i begrepet. Dei hadde et NAVN, og det var fornavnet, det som blei skreven inn i kirkeboka ved dåp. Når dei gikk på skole, blei konfirmert og gift, blei normalt patronymet brukt i tillegg som identifikator. Når dei skulle vere vitner eller fadderar, kunne gardsnavnet bli brukt som identifikator, eller patronymet, eller begge deler. På 1700-tallet kunne også spesielle yrker (degn, smed) bli brukt som identifikator.Men enten dei brukte patronymet, adressen eller yrket, så var den tidas 'etternavn' først og fremst referanse til fakta.Peder Olsen Tømmerås - han heitte Peder (i dagligtale Per), han var sønn til Ole (Ola) og han budde på Tømmerås.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aase R Sæther

Harald, du skriv at dei hadde eit førenamn, det som vart skrive inn i kyrkjeboka ved dåp. Det er heller ikkje heilt rett. NAMNET var det foreldra bestemte at det skulle vere, og det som står i kyrkjeboka ved dåpen er den skriftlege forma av dette namnet, slik den aktuelle presten meinte det skulle bokstaverast.Eit enkelt døme: Oldemora mi heitte Malna. Presten skreiv Malene ved dåpen, men ein annan prest kunne ha skrive Malena, eller Magdalene, særleg om ho hadde vore fødd eit par generasjonar tidlegare. Sjølv har eg skrive henne inn i slektsprogrammet mitt som Malene.Ei litt meir komplisert døme: Eit vanleg gutanamn her i Gloppen for nokre generasjonar sidan var AKSLON. Ingen prestar eller andre skriveføre bokstaverer det slik, men kva dei skriv, kan variere frå gong til gong. Same mannen kan vere trulova som Absalon, gift som Axel, og kanhende bli far som Akslund.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Søren Storaker

Eg er heilt enig mrd deg, Aase. Det egentlige navnet var det muntlige navnet. Det var det identiteten var knytta til.Han heitte Per, og blei skreven som Peder.Dei mange ulike stavemåtane forteller om ulike stilar og staveferdigheter hos prestar og andre penneførarar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Og jeg er døpt Sigbjørn,men uttalen til gamle folk her var Sybjen. Det var jeg lite fornøyd med som liten,men det gikk seg jo til,nå er jeg blant de gamle. ;-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Einar Tømmerås

En senhøst-dag i 1963 ble jeg presentert til min søster .Mamma og pappa sa til min søster Ellen-- dette er bror din.Etter det og til nå kaller alle slektninger meg Bror ...Min farmor Agnes f.1901 på Aun Trondenes er innskreveti baptist--protokollene som Angnis..Men det var ikke det jeg eeegentlig var ute etter ..selvom det har vært mange hyggelige debattanter her.Det var denne bruk av stedsnavn slengt på ETTER navnetjeg fisket litt etter . Ser at mange bruker stedsnavnetsom etternavn . Peder Olsen Tømmerås heterPeder Olsen , Tømmerås

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Søren Storaker

Ja, du kan definere det slik. Det viktigste er da å vite at Olsen da ikkje var et slektsnavn, men et individuelt patronym.Men det er også gode argumenter for å skrive Peder Olsen Tømmerås, uten komma. Her på Agder var det i mange perioder den vanlige måten å skrive navnet på vitner og faddere inn i kirkeboka. I noen perioder blei også patronymet utelatt. Eksempel: fadderlista Sør-Audnedal 1831 [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=956&idx_id=956&uid=ny&idx_side=-13>Lenke Når ein leser den navnelista, er det viktig å vite at etternavnet er ein adresse, et foranderligt fakta. Navnelista gjeld heilt vanlige folk på landet.Patronymet kunne også utelates i lista over døde: Mandal 1809

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.