[#67459] ikke kirkedøpte omstreifere

[Gjest marit. elisebet totland]

I min søken etter en omstreiferfamilie og alle dens etterkommere, har jeg opplevd å finne konfirmanter som er døpt, men ikke i kirken. Det vil si: de har vært hjemmedøpt for så å ikke få dåpen stadfestet i kiken etterpå. Utfra situasjonen de har vært i ved dåpen, antar jeg at de ikke ville komme i kontakt med myndighetene av ulike grunner, og derfor holdt det hele privat. Men ved konfirmasjonen har fadderne bekreftet dåpen som vitner. I en annen sammenheng der dåp for omstreifere blir diskutert på prinsipielt grunnlag, sier en omstreifer at når en mor forteller sitt barn at vedkommende er kirkedøpt, vil det kanskje føle det som en forpliktelse til å leve rett. Her kan det se ut som 'kirkedøpt' er noe mer enn bare døpt. Eller? Jeg befinner meg i tid ca 1860-90.For min del var dette til hjelp med å slå meg til ro med ikke å finne alle nyfødte i kirkebøkene til tross for at de dukket opp til konfirmasjon.

[Gjest marit. elisebet totland]

Glemte å ta med spørsmålet: Er det andre som har funnet lignende opplysninger ved konfirmasjonsprotokollene eller i andre sammenhenger?

[Gjest Vinvana Vahlgren]

Ja, jeg har flere tilfeller i min egen slekt som jeg finner konfirmert, men ikke kirkedøpt. Hos enkelte var det slik at det først innenfor tukthusmurene ble snakk om dåp og konfirmasjon - og da ikke nødvendigvis av fri vilje, men under tvang!Vinvana

[Gjest arnvid lillehammer]

Det kan passa bra at dette gjeld i tida etter 1860. Før 1860 vil eg rekna med at dei aller fleste borna var døypte i kyrkja, eller i det minste førde inn i kyrkjeboka. Det er mulig - men her trengst det meir gransking - at denne endringa har å gjera med og er eit resultat av opphevinga av passtvangen i 1860. Vennleg helsing Arnvid L.

[Gjest marit. elisebet totland]

Arnvid Lillehammer: Kva trur du om min teori om at denne praksisen skuldast ynskjet om ikkje å møta personar frå øvrigheta?