Gå til innhold
Arkivverket

[#67472] Universiteter 13-1800- tallet. Er det noen som kan litt om dette?


Gjest Lars Ove Wangensteen
 Del

Recommended Posts

Gjest Lars Ove Wangensteen

Jeg har bestemt meg for å digitalisere det jeg kommer over av matrikler over studenter i utlandet i denne perioden, og jeg har allerede startet dette arbeidet. Jeg har nå laget en egen side (og knapp) 'Student-matrikler' på http://wangensteen.net.Men jeg skulle gjerne hatt litt generelt bakgrunnstoff om disse studiene. Da tenker jeg i første rekke på:Hvem fikk studere, og hva studerte man til?Lengden på de forskjellige studieneFinansieringen av studieneHvem 'eide' universiteteneOsvHvis det er noen som kan litt om dette ville jeg satt pris på det fordi jeg gjerne vil ha dette inn på hjemmesiden min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

KariTakk skal du ha, men det er mer historien og miljøet rundt disse studentene jeg er interessert i. Universitetene og disses geografiske plassering er ikke så viktig.Jeg håpet kanskje noen hadde forsket litt på dette, og spesielt i tidsperioden 1300-1800.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Eide

Wittenberg kunne kanskje være interessant - om Petter Dass var der, er vel ikke de lærde helt eninge om, men denne mannen kom seg dit ser det ut til:'Melchior Jacobsen4 FALCH ble født circa 1590.2 Han giftet seg med Mille Oudensdatter, datter av Audun Torsteinson på Veien og Lisbeth på Veien,...I 1613 begynte han å studere ved universitetet i København. I 1616 var han student i Wittenberg i Tyskland. Han var sogneprest til Hemne og Hitra'. - http://home.online.no/~kskauen/falk1001.htmIE

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Eide

Ja, la oss ikke glemme Absalon Pedersøn Beyer, han var også i Wittenberg, Lutherstadt: Lenke og hvor var biskop Geble Pederssøn utdannet?Jeg lurer på om man kan finne noe mer enn bare navnene deres ved disse lærestedene.IE

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kari Thingvold

Jeg plukket ut lenker til noen universitet hvor det står litt historikk som kanskje kunne gi svar på noe av det du var interessert, f eks hvilke studier de hadde i tidligere tider, samt eierforhold. Av en eller annen grunn virker ikke lenkene på et par stykker, men det er hentet fra Wikipedia (engelsk språk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

KariJa jeg kan sikkert finne noe relevant informasjon der, så takk igjen:-)Men er det ingen middelalder-genealoger som har forsket på dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Inger (5-6)Ja ALLE læresteder er interessante. Jeg håper jeg får skannet det som er å oppdrive, slik at alt ble samlet på et sted. (NSF kan selvfølgelig få en kopi slik at arbeidet blir sikret for framtiden, hvis de er interessert)Men jeg ønsker som sagt å tilegne meg mer kunnskap om historien/miljøet rundt disse studentene (se innlegg 1)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Og hvor er de 100 som i følge Vigerust kan noe noe om denne tidsperioden?Hvis de ikke vil på debatten, så er det bare å sende meg en privat mail.Og hvis de leser dette, og fortsatt ikke svarer, ja så kan de ikke noe om dette temaet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

I en annen av dine tråder, Lars Ove, la jeg for tre-fire dager siden inn en opplysning om at jeg til pinse skal åpne en utstilling i Hovedøya klosterbibliotek om de norske un iversitetsstudentene i middelalderen. Tittelen på utstillingen er: Norges universitets- og utdanningspolitikk i middelalderen. Tittelvalget varslet at jeg mener å vite noe om temaet. Jeg også. Utstillingen vil bl a ha fokus på dengang Norge var medeier og meddriver av et universitet.I an annen debattråd la jeg også inn for et par dager siden tittelen på en artikkel som jeg foreslå at du, Lars Ove, burde skanne og legge ut på websiden din, for kompletthetens skyld. Og fordi artikkelen sier en del om studentlivet for bl a de norske studentene i middelalderen: A Hofmeister : Rostocker Studentenleben von 15. bis ins 19. Jahrhundert, Archiv für Kultur-Geschichte 4 (Berlin 1906), særlig s. 175–87.Det har i senere år utkommet flere gode bøker om studentmiljøene i middelalderen. Tre av disse bøkene finnes allerede i Hovedøya klosterbibliotek. Blant annet Hans-Albrecht Koch : Die Universität. Geschichte einer europäischen Institution (Darmstadt : Wissenschaftliche Buchgesellshaft, 2008); - Thomas Ellwein: Die deutsche Universität. Vom Mittelalter bis zur Gegenwart. Fourier Verlag, Wiesbaden 1997 (1992). ISBN 3–925037–90–X. 367 s innb.Tallet 100 var ikke ment som absolutt øvre tall for anntallet middelalderforskere. (Det riktige tallet må ligge over 500.) Tallet 100 gjaldt de 100 *beste* som aldri er innom dette forumet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

I omtrent hver eneste gammel universitetsby finnes det historiebøker om universitetets historie, kildepublikasjoner med universitetsmatrikler mv, og i dag også et universitetshistorisk forskningsprogam. Det forskes og skrives svært mye for tiden om universitetshistorie (jeg kjenner best den tyskspråklige, og den er meget omfattende). Det er også vanlig at universitetsmatriklene inneholder litteraturlister over tidligere universitetslitteratur. Her er det også alltid henvisninger til litteratur om studentlivet, rekrutteringspolitikken, mv., i den grad slik spesiallitteratur eksisterer. Det finnes lite på norsk. Det finnes en del undersøkelser av danske domkapitler (vel særlig Roskilde) - bl a på fransk, og om deres studentpolitikk. Og nyere svensk litteratur om emnet, trykt i Personhistorisk tidskrift på slutten av 1980-tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

ToreJa det var vel egentlig ditt bidrag til denne utstillingen jeg etterlyste, og jeg er glad du markedsførte den en gang til.Jeg skal etter beste evne, og forhåpentligvis med andres hjelp, digitalisere alt det som berører dette emnet. Det er ikke alle som har mulighet til å besøke Hovedøya i sommer.Men jeg er sikker på at mange synes dette kan bli interessant, selv om jeg er helt sikker på at dine tall når det gjelder antall middelalderforskere er sterkt overdrevet, og at dine tall når det gjelder 'de beste' kanskje er noe overdrevet, uten at verken du eller jeg kan dokumentere tallet.Men det er ikke poenget her. Poenget er å publisere et produkt som noen kan få nytte av. Og det kan vi gjøre til tross for faglig uenighet, samt faglig helt forskjellig ståsted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg kan tilføye at studentene ofte forhåndsbetalte for hele semesteret, og at pengene ofte kom fra familie eller fra et domkapitel (eller et kloster eller en bykirke). Den mest kjente 68'eren var Alv Teiste, som var en av lederne ved studentopprøret i Köln 1468.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

ToreTakk for det!Studentmatrikler er bare navn. Men navn kan også ha en stor betydning i mange tilfeller.Derfor er jeg glad for at Tore Vigerust skal åpne denne utstillingen på Hovedøya som vil gå mer i dybden.Ved å samle alle matrikler på min hjemmeside, så håper jeg derfor at det kan åpne for en konstruktiv debatt rundt den enkelte.Eller tar jeg feil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Du tar vel ikke feil, men det finnes mange prosjektet europa omkring med å systematisere disse matriklene, bare så det er nevnt. Du har vel ennå ikke digitalisert en eneste matrikkel i egentlig forstand. Kun mindre utdrag fra dem. Til orientering står noe av matriklene på Nasjonalbibliotekets lesesal, bl a Rostock.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Eksempler på matrikler:Acten der Erfurter Universitaet 1-3, utg. av J. C. Hermann Weissenborn og Adalbert Hortzschansky (Geschichtesquellen der Provinz Sachsen und angrenzender Gebiete 8). Halle 1881-1899. Album Academiae Vitebergensis ab a. Ch. MDII usque ad. a. MDLX. I [1502-1560], utg. av Karl Edvard Foerstemann. Leipzig 1841. III. Indices. Halle 1905. Julius Köstlin: Die Baccalaurei und Magistri der Wittenberger philosophischen Fakultät 1503-17, 1518-37, 1538-46, 1548-60. Aus der Fakultätsmatrikeln veröffentlicht. Progr. Halle 1887-1891. Ältere Universitäts-Matrikeln I. Universität Frankfurt a. d. Oder I, utg. av Ernst Friedlaender. Leipzig 1887. Ältere Universitäts-Matrikeln II. Universität Greifswald I, utg. av Ernst Friedlaender. Leipzig 1893 (Publicationen aus den K. Preußischen Staatsarchiven, 52). Auctarium chartularii universitatis Parieiensis 1-2, utg. av Henri Denifle og E. Chatelain. 1894-1897. (Innholdet er Liber procuratorum nationis Anglicanae (Alemanniae) for 1406-1466, men boka har et tomrom for 1452-1465, som i utgaven er utfylt med Excertpa e libro receptorum nationis Alemanniae for de samme årene.) Chartularium Universitatis Parisiensis 1-2, utg. av Henri Denifle og E. Chatelain. Paris 1889-1897. Die Matrikel der Universität Köln I, utg. av Hermann Keussen (Publikationen der Gesellschaft für Rheinische Geschichtskunde VIII). Bonn 1928. Die Matrikel der Universität Leipzig 1, 2, utg. av Georg Erler (Codex diplomaticus Saxoniae regiae 2: 16-17). Leipzig 1895-1897. Die Matrikel der Universität Rostock 1-2, utg. av Adolph Hofmeister. Rostock 1889. Die Matrikel der Universität Wien 1-2 (Im Auftrage des Akademischen Senates herausgegeben vom Institut für österreichische Geschichtsforschung). Graz & Köln 1954-1959. Die Matrikel der Universität Heidelberg von 1386 bis 1662, I. 1884.Og utdrag for nordmenn: Sofus Thormodsæter: Nordmænd ved Wittenbergs universität i reformationsaarhundredet, Norsk teologisk tidsskrift 13 (1912), s. 171-193. - “ - : Norske magistre i Wittenberg. Kristiania 1917 (Videnskabsselskapets forhandlinger for 1917. No 1).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Takk Tore, men jeg har ikke ambisjoner om å samle alt av matrikler. Bare de som omhandler norske (kanskje nordiske) studenter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

ToreNei jeg kan ikke vite det, men hvis de ikke finnes i utdragene, så blir det en håpløs oppgave å lete de opp. Og når alle utdragene blir digitalisert, så må jo det være et skritt videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jo, det er et skritt videre, for dem som ikke kjenner stoffet fra før av (som jeg blant annet gjør). Får derfor håpe at noen av de 'nye' benytter anledningen til opprette personregistre på basis av det skannede materialet, og får supplert disse nye registrene med andre kilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

kan tilføye at jeg har forsøkt en enkel metode for å finne flere utenlandsstudenter i middelalderen: ved å først registrere geistligheten i Norge med akademiske grader og deretter prøve å finne dem i matriklene. Ikke alltid enkelt, men da forstår man jo også at noen matrikler er gått tapt (som de eldste for København), samt at noen utdrag er ufullstendige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

ToreJa det kunne vært nyttig å få laget et personregister over norske studenter basert på disse matriklene. Hvis ingen andre kan ta på seg den jobben, skal jeg forsøke å gjøre det selv etterhvert. (jeg holder på med en lignende jobb for NSF nå)Men du nevner de eldste matriklene for København. Birkel-Smith, som jeg skanner til uken, dekker perioden fra 1611. Når ble universitetet i København opprettet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Tore, har du prøvd å finna dei ganske mange prestane i Bergenhus som er nemnd i fjerdedelsskatten ca 1522? Har vore litt på utkikk etter den Pål som er nemnd som bror til Jon Småsvein, men har så langt ikkje funne nokon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Eide

Wikipedia om universitetet i København:'Københavns Universitet (latin Universitas Hafniensis) er det eldste universitetet i Danmark og eit av dei eldre universiteta i Nordeuropa. Universitetet i København vart grunnlagd i 1479 av kong Christian I.' IE

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.