Gå til innhold
Arkivverket

[#67474] Befolkningsutvikling i Norge


Gjest Per Holte Rosenkilde
 Del

Recommended Posts

Gjest Per Holte Rosenkilde

Kanskje litt på siden, men jeg tror det har interesse for flere. Jeg har inntrykk av at demografiforskningen utvikler seg raskt for tiden, og at noen år gamle anslag kan være foreldet.Finnes det noen konsensus i dag på hvor stor befolkningen i Norge har vært? Eller spriker anslagene i 'konstruktiv debatt'?Jeg vil foreslå 1352, 1500 og 1660 som referanseår i debatten, men selvfølgelig ikke på bekostning av studier som har sett på andre tidrom.Med vennlig hilsen Per

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

I 1665 var det ca 440000 innbyggere i NorgeI 1800 ca det ca 1 million. Altså en gjennomsnittlig vekst på 4148 innbyggere pr år fra 1665 til år 1800.Pr dd er det 4 806 005 innbyggere i Norge.Fra år 1800 til 2009 har det da vært en gjennomsnittlig vekst på 18210 innbyggere pr år.Men dette er bare tall. Den prosentvise økningen kunne det vært artig å få vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Folketallet 440.000 i 1665 bygger vel på en undersøkelse fra 1890 av Torkel H. Aschehoug, men skal visst fortsatt være 'gangbar mynt'?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jf. historikeren Ingeborg Fløystad (Agders historie 1641-1723, 2007) tok Aschehoug utgangspunkt i manntallene fra 1660-årene, og la inn som forutsetning at det fantes jevnt over ca. 110 kvinner pr. 100 menn i befolkningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Holte Rosenkilde

Det er det lave folketallet i Oddbjørns referanse som er bakgrunnen for spørsmålet mitt. Byrået bruker fortsatt 440 000 i 1660-årene (ref. innlegg (2)).Jeg kan ikke skjønne at folketallet kan ha tredoblet seg på 150 år. Det virker unektelig som om ett av de to tallene må være feil. Men hvilket?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg har lest Aschehougs arbeider og lest hva andre skriver om disse i senere tid. Aschehougs folketellsberegninger står seg svært godt, idag. For folketall per 1658: la Aschehougs tall utgjøre 85%. De øvrige 15% i Båhuslen. Det må også gjøres et påslag for folketallsreregningen i året 1645 og tidligere, for landskapene Jemtland, Herjedalen og de to sognene Idre og Särne (som var annekser til Elverums prestegjeld). Folketallet i 1645 må altså ha vært over 600000. Tallet for tiden omkring 1500 eller 1520-årene, er for lavt. Det er den sistnevnte beregningen - for senmiddelalderen, som ikke er holdbar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Jeg skal ikke spekulere i hvor mange mennesker det bodde i Norge i 1665, men jeg fant noen tall vedrørende utviklingen på verdensbasis.De 1800 første årene e.Kr.vokste jordens befolkning fra ca 250 millioner til ca. 900 millioner mennesker. Det blir en vekst tilsvarende 0,0007% årlig.Fra år 1800 til år 1900 var den årlige veksten ca 0,6%.Veksten i dag er på ca 1,7% årlig.Så en liten tankevekker: Hvis vi hadde hatt den samme veksten som i dag, altså ca 1,7% årlig, og hvis vi tenker oss at det for 2000 år siden bare var to mennesker på denne jorden, ville det i dag ha bodd ca 300 000 000 milliarder her på denne kloden. Da hadde det blitt trangt :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Er befolkningsveksten 1,7 % nå ? Fødselsraten er den prosentsatsen. Så må vi ta hensyn til migrasjon og dødsfall. Hvor har du din 1,7 % fra ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Kilde: Store Norske leksikon, men dette er et verdensgjennomsnitt (10)I den tredje verden er kanskje veksten 3-4%, mens den til og med har tilbakegang i noen industriland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Holte Rosenkilde

Heldigvis var migrasjonen så beskjeden i den aktuelle perioden at vi nok kan overse forskjellen mellom befolkningsvekst og fødselsoverskudd.Men funksjonen for befolkningsforskyvning er mer følsom enn jeg trodde for størrelsen på befolkningveksten. Jeg gjorde en kjapp basert på det året det var 500 000 innbyggere i Norge. La oss for enkelthets skyld anta året var 1620, råestimert ut fra Tores innlegg (9). En annen forenkling jeg gjorde, var å anta befolkningsveksten konstant gjennom de foregående 100 årene. Dersom befolkningsveksten var 0,1% i perioden, ville da befolkningen i 1520 ha vært ca. 450 000. Var den derimot så høy som 1% ville befolkningen i 1520 bare ha vært rundt 180 000 mennesker. Men 1% er selvfølgelig urimelig høyt anslag.Det går selvfølgelig an å rafinere beregningene masse. Jeg tror det må være en risikosport å ekstrapolere befolkningsutviklingen bakover fra 1660 med altfor stor grad av påståelighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Lars Valløe laget en demografisk modell som ble publisert i historisk tidsskrift omkring midten av 1980-tallet. Den kan man fortsatt lære en del av. Kanskje en også skal lage en modell på bakgrunn av tallene ca 1665 og regne seg bakover til ca 1520/30 ? Det var en del pester på 1500-tallet som Valløe la inn i modellen sin. Pesten c1629 var så alvorlig at folketallet per 1628 antageligvis ikke ble passert før en god del år senere. Hvor mange bodde det i landet 1520 hvis vi setter gjennomsnittsveksten til 1629 til årlig 0,5%, og befolkningen 1629 = befolkningen 1645 til anslagsvis 500.000 ? (hele landet)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Holte Rosenkilde

Med den forutsetningen (og antatt jevn vekst i hele perioden) ender en opp på rundt 290 000 mennesker i 1520. Men for all del, dette er bare et grovestimat. Skal en treffe mer nøyaktig, må en legge inn faktorer som pest osv, slik Valløe har gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Ja, jeg tror det er et mye mer realistisk tall. Anntallet gårdsbruk per 1520 er også overestimert (overestimeringen skjedde i sluttrapporten fra den norske delen av det nordiske ødegårdsprosjektet, i rapporten 1978). Det som er undervurdert, er altså anntallet folk per gårdsbruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Biberg Kristensen

Til (16): Burde man ikke i dette estimatet også ta høyde for Svartedauen som anslagsvis tok livet av 30-50% av befolkningen? I så fall er vel folketallet i første del av 1300-tallet betydelig høyere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Beregningen i innlegg 16 gjelder tiden ca 1520, forutsatt tallene i innlegg 15. For tiden inntil Manndauden blir regnestykket og beregningene ganske annerledes. For indre østland, og etter hva jeg erfarer også for resten av det sønnafjellske, var befolkningen før Manndauden en del høyere enn i 1660-årene (regnet etter samme riksgrenser). Dette skyldes at det i 1660-årene fortsatt var en god del ødegårder som ennå ikke var blitt gjenryddet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Biberg Kristensen

Beklager, her gikk jeg litt i spinn i århundredene. Men da er det fortsatt gangbart å estimere folketallet før Svartedauen til ca. en halv million, og at dette tallet ikke ble oversteget før nærmere år 1700?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Nei, det blir jo en feilslutning, Leif. Du må ta hensyn til endrede riksgrenser. Landets befolkning i høymiddelalderen kan ikke ligge lavere enn i 1645. Jeg skrev i et innlegg ovenfor at befolkningen kunen ha vært ca 600.000 i 1645. Det var for høyt estimert. Dvs jeg gav et for stort tillegg til Jemtland, Herjedalen, Idre og Særna. Aschehougs 440.000 pluss Båhuslen pluss de nevnte landsdelene gir kanskje bare 550.000 omkr 1645. Men da kan ikke landets befolkning ha vært lavere enn dette før Manndauden. Da er ikke Island og Grønland, Orknøyene og Færøyene tatt med, kun fastlandet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.