[#67677] Sprog (dialekt)

[Gjest Litta Olsen]

Alle er vel enig i at når man snakker om å legge godviljen til, så gjelder det begge parter: Både de som vil formidle et budskap og de som tar imot dette budskapet.En kollega av meg utbrøt engang:'Så kjekt, nå forstår jeg dansk!' -og jeg måtte da skuffe vedkommende ved å si at når jeg snakket med hende, så modifiserte jeg språket slik at det ble mer forståelig for en nordmann.Av praktiske grunner og ikke minst av HØFLIGHET!

[Gjest Litta Olsen]

Harald, fint at du skjønte det. Hadde du hørt det som tale, tviler jeg nok på at det hadde gått så bra ;-)Mht. status, så snakker folk det de snakker. Og jeg er glad for å slippe det på TV og Radio, skal jeg være helt ærlig. Hadde blitt mye teksting, hehe.Jeg kan også fortelle at jeg har to voksne sønner som i grunnskolen fikk norskfaget helt i vrangstrupen, primært pga. nynorsken og den måten det ble formidlet på, at de siden 12-13 års alder kun har lest skjønnlitteratur på engelsk. OBS! Er det andre enn meg som har problemer innleggene for tiden?? Kommer dobbelt eller ikke i det hele tatt........

[Gjest Harald Søren Storaker]

Det er eg enig med deg i, Litta. God kunnskap om sitt eget språk (og dialekt) betyr også å vite når ein kan bruke det, når ein ikkje kan, og kva ein kan moderere for å gjøre seg bedre forstått.Det er fint når dansker i samtale med nordiske venner gjør seg den anstrengelsen å si åtte-ti-to i stedet for to-og-fjerds.

[Gjest Litta Olsen]

toogfirs.....:-)For å gå litt tilbake til det vi egentlig driver med, så er det kanskje noen som har truffet på en annen rar tallbenevning, når de har søkt i danske kilder.På norsk heter det førtiende, femtiende, sekstiende osv., mens det på dansk heter fyrretyvende, halvtredsindstyvende, tresindstyvende, halvfjerdsindstyvende, firsindstyvende og halvfemsindstyvende.Bare så det er sagt.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Litta du spør om andre har problemer med innleggene. Her har det ikke kommet opp nye temaer siden tidlig i går, og jeg forsøkte å skrive ett nå med spørsmål om hva som skjer. jeg får bare 'feil i hovedløkk'. Siden det ser ut som om det går inn når en svarer på tema som er opprettet før i går morgens(here har det jo gått inn svar i dag). Så legger jeg spørsmålene her: Hva har skjedd? Er det hos meg feilen ligger? Hva er feil?Ellers så er vel halvtredsintyve det samme som 50, tresindtyve 60, halvfjersindtyve 70 osv. Jeg har fått 'leksjon' i dette på en nyhetsrgruppe som heter dk.snak. Har også lest en del om det på den danske nyhetsgruppen for historie.

[Gjest Benn Limann]

Det går greit å få med seg innholdet av dialekten i innlegg (21), og den danske tellemåten i innlegg (29) er både overkommelig og sjarmerende. Når vi forstår at 'inds' betyr 'ganger', er systemet ikke så innvikla. Utgangspunket er tallmengden tjue.

[Gjest Mona Moum]

Jeg får heller ikke lagt inn noe nytt innlegg.

[Gjest Mona Moum]

Jeg får heller ikke lagt inn noe nytt innlegg.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Innlegga dine legger seg inn Mona, men de kommer ikke opp på temalista, den er død i helga.

[Gjest Finn Oldervik]

I følgje Nedrebø så har det oppstått ein programfeil, som dei førebels ikkje har klart å retta. Sidan Oldervoll er på sykkeltur i Thailand, så skal dei få ein annan ekspert til å sjå på feilen i morgon.

[Gjest Finn Oldervik]

Når det gjeld dette med å lesa og forstå, så er det mest ei treningssak. Dei fleste av oss nordmenn les for det meste berre bokmål, - lite nynorsk. Grunnen er sjølvsagt at det meste både av aviser, ukeblad og bøker er trykt nettopp på bokmål.Eg har faktisk erfart at sjølv mi eiga dialekt kan vera vanskeleg å tolka og forstå når ho kjem på trykk. Av og til er det ein eller annan som skriv lesarinnlegg på dialekt i lokalavisa, og sant å seia så er det ikkje stort lettare å lesa si eiga dialekt enn den danske som Litta gjev oss ein prøve på, eller den 'modifiserte' engelsken som Kjellaug presenterer i innlegg (10). Eg trur dette kjem av at vi manglar lesetrening først og fremst, for med litt godvilje så er jo sjølv ikkje den danske dialekta umuleg å forstå det meste av, sjølv for oss nordmenn.Når det er så mykje uvilje mot nynorsk blant fleirtalet av den norske befolkninga, så trur eg mest det kjem av at dei fleste manglar trening i å lesa nynorsk, og eg er lite i tvil om at alle forstår språket om dei har vilje til å forstå. Det beste botemidlet hadde truleg vore om dei store riksavisene hadde opna opp for bruk av nynorsk også redaksjonelt. På den måten ville mange fleire fått lesetrening også i denne språkforma og eg trur motvilja mot dette vakre språket hadde vorte mykje mindre etter kvart som folk hadde vorte van med å lesa det.

[Gjest Kjellaug R. Petit]

Men språket forandrer seg og nynorsken i dag er ikke slik den var for en 50 år siden, for eks. Jeg husker mine nieser som vokste opp i nynorsk miljø på Bømlo og ikke forstod hva en 'buskut rove' var da de hadde et lesestykke på skolen for en 30 år siden. I tillegg la de trykket på 'skut' da de spurte meg og jeg måtte faktisk tenke meg om i to sekunder!Ellers er jeg enig med de som sier at det er trening som mangler. Nynorsk er eit fagert språk-:)Spesielt synest jeg dikt klinger så mye bedre på nynorsk.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Hvem var det som sa 'rykkja rova' og 'det stænd i bokji' i lesetimen med Leif Juster, var det Einar Sissener?

[Gjest Per Helge Seglsten]

Med respekt å melde: At dikt klinger så mye bedre på nynorsk, er ikke noe bedre utsagn enn at poptekster klinger så mye bedre på engelsk. Dersom man skal begynne å verdsette språk etter deres estetiske kvaliteter, ville vel mange helt kutte bort både norsk og nynorsk til fordel for fransk og enkelte afrikanske språk med vakker melodi. Å misjonere for språk er etter min mening like teit som å misjonere for religioner. Jeg tror faktisk velvilligheten til nynorsk hadde vært langt større om det ikke ble forventet mer av dem enn at de forstod nynorsk. For det gjør folk. De finner seg bare ikke i at de skal påtvinges å skrive det (og da tenker jeg ikke på de i statsadministrasjonen o.l som må kunne skrive nynorsk for å sikre at nynorskbrukere får svarene på sine henvendelser skrevet på nynorsk).

[Gjest Kjell Lauritzen]

(Til 38) Nei, det var Ernst Diesen som spilte eleven i denne sketsjen.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Stemmer Kjell, det var det! Men det var artige stubber.

[Gjest Finn Oldervik]

Segelsten (39)At både nynorsk og engelsk er språk som er mye mer 'sangbare' enn bokmål/riksmål er det få som som er uenige i. Grunnen er selvsagt at begge de to nevnte språkene, har mange flere diftonger i seg enn bokmål/riksmål. Jo flere konsonanter og jo mindre diftonger det er i et språk, jo dårligere egner det seg til sang.Ellers ble det en gang på 1950-tallet foretatt en europeisk avstemning over hvilke språk som var vakrest i Europa. Nynorsk kom på andreplass etter fransk.Jeg tror faktisk ikke at hverken Å, Vestland, Vestland, eller Odd Nordstoggos Frøken Frandsen hadde gjort seg særlig på bokmål/riksmål.Det jeg her har skrevet er for det meste subjektiv synsing, men jeg forbeholder meg retten til å ha subjektive oppfatninger, - også om omstridte spørsmål.Du nevner i den siste setningen din at folk i statlig og kommunal (?) administrasjon bør kunne skrive nynorsk for å kunne svare nynorskbrukere på henvendelser. Her kan det opplyses at jeg nesten aldri får svar på nynorsk fra de nevnte instanser, og om det en og annen gangen skjer så er språket så hjelpeløst at det nærmest er skandaløst.

[Gjest Per Helge Seglsten]

Det siste er selvsagt dumt, og mer enn et leserinnlegg verd. Men desverre ikke noe jeg kan hjelpe med, om ikke finanskrisa ender med at jeg søker meg en jobb i det offentlige. Det første må jeg få lov til å le av (haha) At diftonger skal være mer sangbart enn enkle vokaler tyder på at teorien er utarbeidet av en som plystrer mye, tralalalalalala. Skulle det likevel vise seg at teorien har noe for seg, kan man heldigvis bytte ut sten med stein, bred med brei, gren med grein, og fremdeles holde på med bokmål. Vi er muligens enige om at fransk er penere enn nynorsk (jeg har ikke helt bestemt meg ennå), men om bokmål havner på sisteplas, om så sammen med finsk, får selvsagt ikke det noe å si for min bokmålsbruk. Hverken jeg eller finnene kan eller vil bytte språk bare fordi det finnes vakrere lyder der ute. Språket vårt er jo langt viktigere enn det. Muligens føles det annerledes for nynorskbrukere. Det er jo snart bare i poesien det blir brukt.

[Gjest Finn Oldervik]

Nå var det på ingen måte meningen min at folk skulle bytte språk, men de fleste av oss vet vel at nynorsk gjerne blir stemplet som 'grautmål' av østlendinger helst. Personlig mener jeg at alle bør velge et språk som passer best i forhold til deres dialekt. For en stor del av østlendinger og kanskje nordlendinger betyr det bokmål, mens vestlendingene bør holde seg til nynorsk ;-).Ellers synes jeg det er lettvint av skoleungdom og deres støttespillere å frita seg selv fra et viktig fag, nemlig nynorsk. Vi har som kjent to (tre) likestilte språk i landet som alle bør kunne skrive, - i det minste de med høyere utdannelse.I den bedriften jeg arbeider blir ingen ansatt som ikke behersket begge målføre like godt. Også i offentlig administrasjon er dette et krav (som dessverre ikke blir etterlevet). Det er jo også opplagt at mange unge ekskluderer seg selv fra mange jobber ved å neglisjere det ene norske språket. Mon tro om det hadde blitt like mye applaudert om skoleungdom hadde nektet å lære engelsk på skolen.Ellers mener jeg at alle aviser som ikke likestiller begge de to offisielle språkene i Norge bør miste alle former for statsstøtte.

[Gjest Benn Limann]

Det kan jo være litt interessant å legge merke til hvordan danskene sjøl ser på bokmål. Her følger et sitat fra ei dansk avis:'Norsk bokmål- i hvert fald som det skrives- er ud fra et sprogligvidenskabeligt synspunkt også en slags dansk.'Berlinske Tidene, 21.januar 2009Innlegg (24): 'I den bedriften jeg arbeider blir ingen ansatt som ikke behersket begge målføre like godt. 'Her menes det vel målform, IKKE målføre. I norsk språkbruk er målføre synonymt med dialekt. Men vi har to offisielle målformer i landet vårt, utenom samisk.

[Gjest Tore H Vigerust]

25% av Osloområdets befolkning har innvandrerbakgrunn og mange av dem er svært dårlige i norsk. Veien til integrering går via yrkeslivet, så i denne landsdelen kan vi ihvertfall ikke, slik det skjer på Nordmøre, kreve beherkselse av begge norske målformer ved ansettelse.

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Til (45): kvensk (kainun kieli, 'kveeni') ble anerkjent som norsk minoritetsspråk i 2005, og tegnspråk i 2008, bare så det er nevnt. Men konsekvenser for oss andre får det jo ikke.[url="http://www.hf.uio.no/iln/forskning/forskningsprosjekter/lichen/medieomtale/ruijan-kaiku-7.9.07.pdf>Lenke

[Gjest Per Helge Seglsten]

44: Joda, mange bokmålsbrukere karakteriserer nynorsk som grautmål. Og mange nynorskbrukere karakteriserer bokmål som dansk. Ingen av katrakteristikkene er gyldige, hverken som fakta eller som argument i en fruktbar debatt omkring norske målformer. Når det gjelder Nord-Norge (som hadde vært det geografiske opphavet til mitt naturlige målføre hadde det ikke vært for at jeg har levd som militærunge i dialektblandede militærleiromgivelser), så må jeg si at nynorsken har sviktet og fremdeles svikter de nordnorske dialektene. Helt fra Aasen har man liksom tatt det for gitt at Nord-Norge bare har en dialekt, og endog at 'nordnorsk' er likere bokmål enn nynorsk. Begge deler er jo riv ruskende galt. Jeg vil tro at de allere fleste nordnorske dialekter - som det sikkert er like mange av som på Vestlandet - ligner langt mer på nynorsk enn bokmål. Det er ikke før man kommer langt øst i Finnmark at kystdialektene for eksempel inneholder ord som 'nu' og 'ikke' (i hvert fall om vi ser bort fra bydialektene). I tillegg kan vel innlandsdialektene i Finnmark (som preges av fornorskningen av den finskinnvandrede og samiske befolkningen) sies å ligge nært bokmål. Om østerdals/gudbrandsdalsdialektene i Målselv, Bardu, Tverrelvdalen osv. er bomåls- eller nynorsknærmest kan man sikkert diskutere. Uansett burde nynorsken for tatt opp mer fra de nordnorske dialektene da den ble konstruert.

[Gjest Hanne Line Osberg Eide]

Vi må nå ikke begynne å tekste norske program:Lenke

[Gjest Finn Oldervik]

Til innlegg (45). Ja, selvfølgelig mente jeg målform, - beklager feilen.Tore (46). Vi jobber i et konsulentfirma som har som sluttprodukt en skriftlig rapport på 30-40 sider. Den skal enten være skrevet på nynorsk eller bokmål, alt etter hvor i landet oppdraget er utført. Siden det er så få ansatte i firmaet, så er det helt nødvendig at alle behersker begge målformer. Slike krav gjelder selvfølgelig ikke skipsverft, byggefirmaer eller hva det ellers måtte være av bedrifter på Nordmøre. I disse bransjene arbeider det jo både finner, polakker, estlendere osv, mange uten norskkunnskaper i det hele tatt. Ingen av disse hadde selvsagt vært aktuelle i det firmaet jeg omtaler her, men fungerer utmerket innenfor de andre bransjene.Når det gjelder hvorvidt nordnorske dialekter er bra nok tatt hensyn til i nynorsk kan selvsagt diskuteres og det samme kan nok også sies om de trøndske dialektene. Min egen dialekt tilhører ellers det sisnevnte språkområdet. Som et eksempel kan jeg jo nevne ordet kirke. Selv sier jeg kjerk(e), mens det på nynorsk heter kyrkje. Likevel føler jeg meg mere komfortabel med kyrkje enn med kirke.En løsning på dette med dialekter som er underrepresentert i nynorsk målform hadde kanskje vært å tillate flere sideformer, men jeg tror egentlig ikke dette er noen god løsning da det i alle fall ikke ville gjøre nynorsk lettere å lære for folk flest.