Gå til innhold
Arkivverket

[#67677] Sprog (dialekt)


Gjest Ib Bjørn Jensen
 Del

Recommended Posts

Gjest Reidar Oddløkken

Til innlegg 49, det var da faktisk 15 % som hadde problemer med å forstå dialekta, men skal vi si at det er utlendinger i Norge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

Ivar Åsen var et språkgeni, og jeg støtter hans intensjon med nynorsk. Men han gjorde ei stor tabbe som medfører at nynorsk aldri vil bli det han hadde tenkt. Tabba var at han tok utgangspunkt i egen og vestlandets dialekter generelt og dermed diskriminerte de østlandske og nordnorske dialekter. Dermed var størstedelen av folket satt på sidelinja. Til tross for det var likevel en del av kultureliten på østlandet tilhengere av nynorsk siden det hang sammen med norskdomsrørsla.Men det breie flertallet som ikke har grunnlag i vestlandske dialekter vil aldri føle seg helt hjemme i nynorsk. De østlandske dialekter ble lenge sett på som mindreverdige (passer best i revyer og i munnen på dumme bønder med Toten-mål).Tragisk at det er blitt slik. Det er nemlig så enkelt som at ingen dialekter er mindreverdige i forhold til andre. De er forskjellige, men det er noe annet. Det er ikke mer høyverdig å si eg enn je.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest André Martinsen

Ad innlegg 52:Det skyldes at formen 'eg' har legitimiteten og statusen som et skriftspråk gir. Det har ikke 'je' eller bredt østlandsmål forøvrig. Det har også sammenheng med at 'eg' historisk sett er mere konservert enn 'je'/at 'eg' samsvarer bedre med ens oppfatninger om hva som er ekte og opprinnelig norsk (skrift).Var det ikke for det nynorske skriftspråk, ville en setning som «eg veit ikkje» den dag i dag ha blitt betraktet som dialekt, slik som «je veit itte» stadig blir. Det er således slik at nynorsk og sådan rendyrket tale oppfattes og anerkjennes som et eget og selvstendig språk, — eller «jamstelt», hvis man vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Else B. Rustad

Til (49): Jeg kunne godt ønske meg norske program som var tekstet, jeg! Ikke pga dialektbruken, men fordi jeg hører dårlig ;-)Mvh Else B.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Det var et poeng å ta til etterretning ja, men er det slutt på at programmer er tekstet? Før mener jeg at en fikk opp teksting på side 777 på tekst-tv, men kanskje det er slutt på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Frank Pagh

Til 48:I 1964 havde jeg et sommerjob i Sør-Trøndelag. En del, som ikke vidste, at jeg kom fra Danmark, troede jeg var fra Finnmarken.Min mand, som ikke har familie-relationer til Norge og derfor ikke havde hørt meget norsk, kunne i 1966 i Gaza snakke og ganske ubesværet forstå en norsk soldat fra et sted nær den russiske grænse.Hvad er forklaringen på det ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Berit, (56) forklaringen er at dialekten på russergrensen under denne soldatens oppvekst var rent riksmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

I min forrige barndom fekk vi ein ny nabo. Det var naboguten som hadde funne seg ei jente frå Sørlandet. Vi forstod nok ikkje særleg av dialekta hennar i starten og ho forstod truleg ikkje mykje av det vi sa. Av og til hadde vi høyrd dansk talemål på radioen og vi tykte dialekta til den nye naboen likna mykje på dansk. Det var nok ikkje berre vi ungane som hadde problem med å forstå. Ein gong ho ville kjøpa jordbær på butikken kom dei fram med eit ljåblad, så det var nok ikkje så enkelt å vera sørlending på ein liten stad på Nordmøre den gongen.Denne kvinna var frå Kvinesdal og eg lurar då på om dialekta der i bygda verkeleg kan minna om dansk, eller om det var noko vi innbilte oss?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Benn Limann

Jeg har lest at dialekten i Porsanger i Finnmark ligger nær bokmåluttalen. Grunnen skal være at samer, kvener og finnlendere lærte språket gjennom bøker, og at uttalen ble deretter.Men er det vitenskapelig påvist at dialekten i Øst-Finnmark ligger nær opp til riksmålsuttalen? Kan noen vise til belegg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Vet ikke om det er mye kildebelegg. Jeg har det fra min far, som var skolebestyrer på en skole omtrent helt på grensen. Skal si jeg slet i mange år med å legge vekk uttaleformer som nu og sne, påvirket som jeg var av mine lekekamerater og gudforeldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

(61) Det er nok rett at dialektene i deler av Øst-Finnmark ligger nær riksmål, og at 'bokspråksteorien' kan være en del av forklaringen.(56) En gammel slengbemerkninger til oss sørlendinger (særlig fra østlendinger) er at vi snakker 'reservedansk'. Det har jo også, historisk sett, vært tette forbindelser mellom Agder og Nord-Jylland.Ellers legger jeg en lenke til en nyttig side om språkene i Norden (Arne Torp, UIO) - bl.a. om ulike dialekter og innbyrdes språkforståelse:http://www.norden.org/nordenssprak/kap2/2a/06.asp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Den befolkningen i Sør-Varanger, nær russergrensen jeg sikter til, flyttet dit fra Sør-Norge omkring 1910-1918, og er ellers uten røtter i Nordnorge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Botterud

Er ikke Sør-Varanger og Salten de områdene utenom Oslo i Norge som er nærmest å snakke Riksmål. Jeg mener å erindre å ha lest en artikkel av Andre Bjerke hvor han uttrykte dette i forbindelse med en målførediskusjon. Kan årsaken ha vært at man fikk stor innflytting av folk fra Sør-Norge i forbindelse med etableringen av industrisamfunnene i perioden på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.Som elev av tidligere rektor Trygve Bjørgo på Valdres Gymnas fikk vi inn måldiskusjonen med teskje. Stor var da diskusjonen om Valdres og Hallingdal var a-måls- eller i-målsdistrikt. Ellers har jeg vært i kontakt med folk på dette forumet som bl.a. skiver Austre Slidre i stedet for Øystre Slidre. Etter min oppfatning uhørt. Da dagens Øystre Slidre ble etablert i 1848 var en av mine forfedre første ordfører og amtstingsmann. Den gangen ble kommunen hetende Østre Slidre. Med tid og stunder, bl.a. under påvirkning av innflytting som følge av turisme, vil kanskje navnet igjen bli Østre Slidre.En av mine oldeforeldre skrev for øvrig ord- og grammatikkbok for øvre Valdres rett før århundreskiftet. Den er nå gått i den andre boka - glemmeboka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.