[#67752] Slekt 1500-1600-tallet Håvik, Gjøn, Eikeland, Vik - Strandvik/Fusa

[Gjest Oddvar Søreide]

Hei Christian, takk for innspill.Innlegg 95 er ei oppdatering av innlegg 78. Eg skal prøve å redegjøre, samt argumentere for og mot, men har eg oversett noen kilder så vil eg gjerne ha disse opplyst om mulig. Mye av det du nevner er vel tatt fra bygdeboka, som da spekulerer om ulike slektstilhørligheter, kanskje på lik linje med meg. Når eg har plassert de under Særvoll, så antar eg at det ikke er plassen Særvoll som er det relevante, men at du er uenig i at de er plassert som barn av Oluf Thorsteinsen, som vi senere finn under Gjøn.Mitt første argument er at når de iht. bygdeboka er plassert under Oluf Thorbjørnsen Gjøn, så kan ikke dette stemme aldersmessig, fordi sønnen Ingjald Olufsen nevner i 1604 sin salige far Oluf Thorbjønsen Gjøn, han må på dette tidspunkt være død. Det er her eg trur forfatter har blingsa Oluf Thorsteinsen og Oluf Thorbjørnsen, begge da på Gjøn.Oluf Olufsen Årre og Halvor Olufsen Årre, de er brødre, dette slåes fast i sak fra 1652, de er født etter 1604. I bygdeboka så står det at Ingeborg Hommelvik eier i Årra, i samme sak 1652 slåes det fast at dette er Ingebrigt Hommelvik, og med den lille part som han eier, kan vi nesten slå fast at han er gift med ei søster til Oluf og Haldor Årra. Har ikke hatt tid å sjekke hans patronym, det hadde vært greit å få dette på plass. Dette er vel også samme Ingebrigt som er nevnt som lensmann i koppskatten g. med Kari (Olufsdatter). Ein Ingebrigt er oppført på Skogseid tidligere, og samme periode finner vi da at Kari Olufsdatter selger til sin bror Endre Olufsen Bjørndal, han eier da også for øvrig i Årra.Haldor Olufsen Nedre Eikeland (født etter 1604), busett på Tveit. Han har eg, i likhet med bygdeboka, plassert som sønn av Oluf Haldorsen N. Eikeland, da gift med Inger Hansdatter Gjøn. (Det kunne nå vært fristende å plassere faren Oluf Haldorsen under en annen Haldor T, for det er her eg trur han hører hjemme, men vi venter med det).Bjørne (Olufsen?) Gjøn, veit vi vel faktisk svært lite om. Han er vel heller ikke nevnt med patronymet Olufsen heller, men det er jo dette som står i bygdeboka. Vi veit vel heller ikke alderen til Bjørne. Vi veit vel berre at han er fosterfar til Jon Skogseid. Eg er svært usikker på kor han hører hjemme, det er vel faktisk 3 alternativ. Enten sønn av Oluf Thorsteinsen Gjøn, Oluf Thorbjørnsen Gjøn eller at Bjørne Gjøn oppført i 1563 er samme mann, det siste medfører at han også har ei datter gift med Alf Brynildsen Eikeland. Eg burde jo ha skrive at Oluf Thorsteinsen Gjøn var gift med NN ( Bjørnsdatter?), dette veit vi jo ikke, eller?Det du skriv om at Bjarne (Olufsen?) Gjøn g. NN, datter NN g. Oluf Thorsteinsen Skote Gjøen, igjen m. sønnen Halvor Olufsen Orre g. Magdele, har eg ingen motargumenter i mot. Det eneste er at det blir for stor aldersforskjell til at Bjørne (Olufsen?) Gjøn i dette tilfelle kan være sønn av Oluf Thorbjørnsen, samtidig som hans datter blir gift med Oluf Thorsteinsen Gjøn, men det er jo alltid en teoretisk mulighet og de ville jo da være søskenbarn. Finnes det noen kilder for dette, så ville eg gjerne fått dette bekreftet.Eg ser det nevnes en Lasse Ingjaldsen Håvik g. Kari Olufsdatter Gjøn, hvor har dere funne dette? Den eneste Lasse som eg har, er sønnen til Ingald Olufsen Håvik, han er oppført som gift med ei Anna Lassesdatter Hjertåker. Bygdebokforfatter henviser her til Herredags Dombok 1599.Oddvar

[Gjest Christian Arentz]

102: Kan det være at vi her bl.a. har med lensmann Opdal skipreide (Tysnes) før 1640-54, tollbetjent Våge skipsreide Ingebrigt Johansen Hummelvik (Mentz) (ca. 1609 Vevatne, Tysnes - 1683) g.m. Karen Nilsdatter å gjøre? Han skal ha eid bl.a. i Orrie 1647, og en part i Skogseide 1661 etter sin far som var lensmann og tollbetjent i Våge (d. ca. 1650).

[Gjest Oddvar Søreide]

Innlegg 103. Christian det må være ei kobling fra denne Ingebrigt Johanesen Hummelvik til desse Årra brødrene, har du oversikt på Ingebrigt sine foreldre/besteforeldre eller til kona Karen Nilsdatter sine foreldre/besteforeldre?

[Gjest Christian Arentz]

102:Lasse Ingjaldsen Håvik har jeg som far til Eyvind Lauritzen / Lassesen Håvik (- ca. 1599) g.m. Kari Olavsdatter Gjøen/Håvik, den s.s. er nevnt i Kjellaugs innlegg 2.Iflg. mitt innlegg 88 hadde Eyvind en bror Sten Lauritzson (Larsson) Håvik (1590-1647 Håvik), lensmann i Strandvik g.m. Kari Andersdatter BalleseimJeg ser imidlertid også at noen har oppført Lasse Ingjaldsen Håvik og Anna Lassesdatter Hjertåker fra ditt innlegg 102 m. en sønn Sten Lauritzen Gjøen Håvik.Kanskje Kjellaug vet om det er noen av disse som er nevnt i eiendomsoverdragelsene 1634 fra moren Kari Olavsdatter Gjøen?

[Gjest Rune Thorstensen]

Hei igjen.Ad innlegg nr.98. Glem siste del av innlegget mittvedr foreldrene til Ingegerd Lauritsdtr. Det er feil i programmet mitt etter datatrøbbel. Så her må en kraftig opprydding til.ad innlegg 104. Dette har jeg kun notert i en gammel notisbok, og jeg vet ikke hvor det kommer fra, eller om det er korrekt. Men jeg har i alle fall notert at Ingebrigt og Karen også hadde sønnen Hans 1638-1697 og Rasmus født ca.1640.Karen har jeg som datter av Niels Christensson og Anne Galtung og at hun var født på Gjersvik. Ved koppskatten 1645 på Hommelvik finner du Ingebrigt , Karen og datteren Anne. Og på Øvre Hommelvik også en Niels og hustru Anne. Men jeg vet ikke om det er den omtalte Niels Christensson med hustru.LenkeMvh. Rune T.

[Gjest Christian Arentz]

104:Ingebrigt Johanesen Hummelvik, sønn av Johan (Jan) Frantzen Mentz (Meintz) som kjøpte en part i Skogseide i 1637, g.m. NN, han g. 2) m. Marta NN (datter av en Ingebrigt Netland?).Ingebrigst hustru Karen Nilsdatter skal ha vært datter av toller i Sunnhordland 1610-11, og fogd i Sunnhordland? Niels Christensen (ca. 1570 Sogn - ca. 1614) og Anna Johannesdatter Gjersvik (Galtung) (ca. 1575 Torsnes - ca. 1647).Niels skal ha vært sønn av Christen Jenssøn (d. ca. 1596) og Anne? Nielsdatter Haard (d. før 1574), og Anna datter av Johannes (Johan) Lauritssøn Valen (Torsnes) (Galte) (1540 Valen, Fjelberg - 1620/29 Torsnes) og Herborg Torbjørnsdatter Sandven (Kaldestad) (ca. 1565 Sandven, Kvam - ca. 1632 Kaldestad, Kvam)

[Gjest Rune Thorstensen]

Jeg lurer på om det her kan være snakk om Anne Johannesdtr. Galtung, datter av Johannes Lauritsson Galtung 1540-1620 og hustru Herborg Torbjørnsdtr. Sandven ca 1550-1633. Og at Niels Christensson kan være sønn av Futen i Kaupanger, Christen Jensson. Hvem han var gift med vet jeg ikke. Nvh. Rune Thorstensen

[Gjest Christian Arentz]

Hei Rune,vedr. 106: Her vil du sikkert dra kjensel på Hans 1638-1697 fra slektsboka etter presteparet vårt, han er omtalt der, om enn noe kort, og uten patronymikon.Denne Mag. Johannes (Hans) Ingebrigtsen Mentz (ca. 1642?-20. okt. 1697) ble sogneprest Finnås 1669-97. Han var student fra København 19. juni 1660, og kaltes da Johannes Engelberti Hummelvig (i Tysnes), og 5 nov. Johannes Engelberti Bergensis. Tok Baccalaureusgraden 23 juni 1663/1664 under navnet Wrangel (!!), under hvilket han også ble innskrevet ved Leydens Universitet.Hans søkte 1667 kongen om ventebrev på kallet etter en av de to prestene som ønsket ham som kapellan, nemlig i Tysnes og Ullensvang, og anførte da at han i et utfall under Københavns beleiring 1659 hadde fått en skade hvorpå han hadde anvendt sine midler.Det var han som hadde Anna Abrahamsdatter (ca. 1650-før 1693) som 'festmø', de var trolovet inntil hun rømte til Amsterdam med sin fetter Ananias Engelbrechtsøn og Bergen domkapitel opphevet deres forlovelse ved dom av 11. okt. 1671. Senere, 16. juni 1675 i Bergen KK ble han så g.m. Anne Pedersdatter Finde (d. 1703).Ved det geistlige skiftet etter ham i Finnås 1697 (Sunnhordland 1, fol. 880) eide boet disse av farens gårder: Grønevik i Strandebarm, Østreim i Etne, og Bu i Hardanger.

[Gjest Christian Arentz]

108: Christen Jenssøn skal ha vært proprietær på Kaupanger i Sogn 1574-95. N. 1567-95. Har nylig sett (husker ikke hvor) at han IKKE skal ha vært fogd i Sogn, men at han fikk en rekke eiendommer av Erik Rosenkrantz etter den forrige fogden, Christoffer Andersen.

[Gjest Oddvar Søreide]

HalloChristian skriver at Ingebrigt Johanesen Hummelvik, sønn av Johan (Jan) Frantzen Mentz (Meintz) som kjøpte en part i Skogseide i 1637, g.m. NN, han g. 2) m. Marta NN (datter av en Ingebrigt Netland?).Eg vil utifra dette tru at ei av desse to NN konene, er søster til Oluf og Haldor Årra, dette er den føromtalte Kari Olufsdatter Skogseid, søster til Endre Olufsen Bjørndal. Det stemmer jo godt med at Johan (Jan) Frantzen Mentz (Meintz) kjøpte en part i Skogseid.Når det gjeld Stein Lassesen Håvik, så har nok tanken streifa meg at han er bror til både Eivind og Ingjerd Lassesen Håvik. Dette er fremdeles ein hypotese.

[Gjest Christian Arentz]

Innlegg 76:Har litt problemer med Oluf Andersen Ø. Eikelands avstamning, g.m. Elisabeth Lassesdatter Berge.Jeg har tidl. notert, ant. fra Bakkevig Sunnhordlandslekter el.l. at Oluf (Olle) Andersen Eikeland (ca. 1615-95) g.m. Elisabeth Lassesdatter Berge (1628-17. jan. 1694 Fusa, skifte Strandvik 27. feb. 1694, prot. 1693-95 A.2.a s. 76b) var den s.s. var fra Ø. Eikeland, og at han og broren Pål var blant Hordalands rikeste menn på 1600-tallet. Han skal 1674 ha fått skjøte på Ø. Eikeland i Fusa etter lensmannen på Tysnes Ole Mæland (skifte 1674) fra dennes arvinger Henrik Stusvik og sistnevntes svoger Samson Waage, Tysnes. Olav eide helt eller delvis 8 gårder, og solgte en part vare til sin bror Pål.Disse brødrene var m.a.o. sønner av lensmann Kvinnherad 1612-54, sageier Anders Brynildsson (Brynjulfsson) d. e. 3. des. 1654 g.m. Borgny Eriksdatter (datter av Erik Jordson Knape). Denne Anders på Havnerås, skal gjort et jordskifte datert Echeland den 3 des.1654.Olav skal ha vært g. 2) m. en Brita Eriksdatter (født 1626 på Eikeland) og fått barna Erik, Anders og Anna med henne.

[Gjest Oddvar Søreide]

Innlegg 112No vart eg virkelig i stuss, om dette inneberer riktighet at Oluf Andersen Ø. Eikeland er identisk som bror til Rike Pål Andersen. Så opner dette for mykje, eg trudde broren hans Ole Andersen var fra en annen Eikelandsgård.Er dette samme gård må eg ihvertfall beklage overfor Arnfrid Mæland, eg husker for lenge siden at eg meinte ho blanda sammen to Eikelandsgårder.Det må jo være noen som har studert på Rike Pål si slekt og kan gi ein tilbakemelding på det du skriver Christian.

[Gjest Kjellaug R. Petit]

Mener du da at det bare var en Ole / Oluf Anderson Eikeland?Da er det jeg har i min data galt for jeg har en Oluf Andersen Eikeland f ca 1622 sønn til Anders Brynhildsen Eikeland og Borgny Eriksdtr Fugleberg. Denne Oluf skal da være gift med Brita Eriksdtr. Jeg ser jeg har skrevet for noen år tilbake at jeg undret meg på om disse to Olaene var samme person. Denne Oluf var da bror til min 7, tippoldemor Magdela Andersdtr Eikeland gm Tomas Tomassen Gjerde i samnanger. Har notert dette om henne:'Ho var syster til 'Rike-Pål': Se ellers debatt på Digitalarkivet Spesielt innlegg 119, 137, 139.[url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=12052&sok=&startnr=&antall=&spraak=>LenkeDød: LenkeLenke Men til den andre Oluf Andersen Eikeland ca 1615-1695 har jeg Anders d.y. Eikeland som far. Nevnt i 1632-58 på Ø-Eikeland, Fusa. Denne Oluf / Ola Andersen eikeland har jeg og gift med Elisabeth Lassedtr Berge og de er mine 7 tipper. Kan det vøre at han har vørt gift to ganger, eller er det to forskjellige personer.Om Rike-Pål har jeg notert dette:Rike Pål.'Flere barn se Tysnes 4, side 624.Pål eide heilt eller delvis 38 gårder.Ralf Jonassen, DIS Hordaland: 'Han ble født på gården Hamnarås omkring 1625 og het Pål Andersson Hamnarås. Hamnarås finner vi i Hatlestrand sogn like før Gjermundshavn. Han ble gift med Elisabeth Hansdotter Broch, datter av sorenskriver Hans Jensen Broch (1623-1711). Hun var enke etter Knut Johannesson Langeland Skaten fra Tysnes. Med ham hadde hun to barn da mannen døde 60 år gammel. Med Elisabeth fikk Pål seks barn. Da Elisabeth kom til gårds, må hun ha hatt med seg en god startkapital til Påls videre forretninger. Han begynte med å drive handel og gjestgiveri på gården, men var neppe noen lett kar å komme ut av med. Hans navn kom i rettsprotokollene for ukontrollert oppførsel og slagsmål , han unnslo seg heller ikke for å komme i håndgemeng med selve futen , men ble unnskyldt med at det var gjort 'udi druckenskab og uvidd' . Med den kapital han etterhvert skaffet seg, var det ikke unaturlig at han kom i kontakt med folket på baroniet som stadig var i pengemangel. Baron Holger Rosenkrantz var en av dem som sto i gjeld til ham. Det sies at han på grunn av sin utlånsvirksomhet ofte var på fester med de kondisjonerte.Det må ha vært dårlige år for bøndene nå fremover, for etterhvert fikk Pål stadig flere eiendommer rundt om i Hardanger. En kan nevne opp : Kilen, Husvik, Landerøy, Hovdenes, Åse, Ressheim, Skato, Seglvik, Myklebust, Fludal, Nord-Ask, Tveit, Singelsæter, Boland, Pile, Espevik, Døssland, Gjersvik, Brekke, Rød, Lønning, Bakke, Vattedal, Barmen, Katteland, Beltestad, Amland, Dalen, Erland, Norbustad, Eriksvær, og Heie. Hans rike strakte seg således helt inne fra Hakastad i Ulvik og utover hele fjorden. På en del av disse gårdene plasserte han så etterhvert en del av de åtte barna som nå familien bestod av og fikk således god kontroll over sin store eiendomsbesittelse. Det han tjente penger på, var sannsynligvis all skogen de fikk solgt til skottene som drev oppkjøp i ytre Hardanger. Gårdene var i stor utstrekning jordparter som ble fraskilt ved arveskifte. Eierne kunne sitte som leilendinger på gården og allikevel eie en del i en gård som hadde tilhørt slekten. Det var på denne måten han i vanskelige tider fikk overtatt så mange av disse gårdene, nettopp fordi han hadde penger på det rette tidspunkt. Hvilket bilde kan vi så danne oss av denne mannen? Han må jo på sett og vis ha vært dyktig når han har kunnet få en utlånsvirksomhet som på det tidsrom strakte seg over et så stort landområde. Husk at det kan ikke ha vært lett å organisere alt dette i en tid da kommunikasjon nesten ikke var oppfunnet. Om mannen kan ha vært sympatisk kan ganske sikkert diskuteres. Men at han har satt merker etter seg ved sitt virke, er i alle fald sikkert og tilnavnet 'Rike-Pål' var sikkert velvalgt. Hans navn er ikke blitt bare et nummer i slektsrekken. Han døde i 1691, 86 år gammel og Elisabeth døde i 1711, 88 år gammel. De ble begge altså svært gamle etter den tids norm.'Se og DIS:

[Gjest Kjellaug R. Petit]

Ser Christian nevner Anders d.e. på Eikeland, mens han jeg har som far til den andre Ola ble kalt Anders d.y. Kan det da være at der har vært to brødre med navnet Anders på Eikeland?

[Gjest Oddvar Søreide]

Om Oluf Andersen Ø. Eikeland er en og samme mann, så må han ha vært gift med Brita først. Bror til Rike Pål skal ha hatt en sønn Erik, så da må han være eldre enn de som er nevnt i dette skifte, altså f. før 1659. Her er skifte etter Elisabeth Lassesdatter Øvre Eikeland [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=arkiv&temanr=35245&sok=alf>LenkeUtifra innlegg 4 i ovenstående link. Så finn vi da Knut Olufsen N. Eikeland og at han da må ha vært gift med datter til Sten Lassesen Håvik, da de også kaller ett av barna for Eivind, så indikeres det at Sten Lassesen Håvik er sønn av Lasse Eivindsen, og bror til Eivind og Ingjerd. Utifra samme innlegg finer vi mange av barna til Sten Lassesen, da det nevnes svogere.

[Gjest Oddvar Søreide]

Ein liten korrektur på siste innlegg, det er faktisk Oluf Andersen som har en sønn Eivind, dette kan indikere at Elisabeth Lassesdatter er datter til Lasse Eivindsen Håvik. Det er kanskje verdt å sjekke i forhold til det som Alf har funne ut.

[Gjest Christian Arentz]

Sorry, Kjellaug, må visst vende meg av med å skrive d._e. som her betyr 'død etter'. Det hender også at jeg selv føyer til d.e. (sammentrukket) som da betyr 'den eldre', ikke nødvendigvis bare for å skille mellom to brødre med samme navn, men også mellom far og sønn der f. eks. en sønn Anders Andersen er oppkalt etter en far Anders Andersen. Samtidige kilder sier forøvrig som regel ikke d.e. og d.y, men istedet 'hin unge', 'den gamle' eller lignende, og da bør vi vel ta dette med slik det opprinnelig ble skrevet, eller kort tid etter.

[Gjest Kjell-Arne Mellum]

Fusa II, Eikeland ØvreDel AEiere i 1648: br. 1 og br. 2. Laurits Hope i Fana eide 1/2 l. Paul Olsson Hope eide i 1689 en part. -1658: Arne Legland, Mattis Myklebust. - Ole Mæland (Tysneslensmann) sine arvinger solgte i 1674 til brukerne.Johannes og Alf n. 1601, Oluff n. 1611, Anders d.e. n. 1612-1645, Anders eide jord i 1624, Oluff n. 1615-1627, Jon n. 1618-1627, Anders d.y. n. 1632-1658.Anders d.y.(ikke n. kone) barn: Ole Egeland, Anders, Randi d.1670 g. Asbjørn Olsson Gaupholm 1624/26-1677 (Randi og Asbjørn b. del C?)bruker fra 1658 Oluff Andersson Egeland 1615-1695 g. 1650 Elisabet Lassesdtr. Berge 1628-1694.Del B Anders d.y. er n. 1632-1658 på en part, sønnen Siffur Andersson Echeland 1608-1684 er n. bruker på 1 p.sm., 1/4 h. fra 1646 til 1666. Siffuer's barn: 1: Rasmus 1659-1743 g. Marita Pedersdtr. Y. Rød 1663-1737, 2: Ingeborg g. 1669 Endre Olsson Skjelbreid.Del C: Bruker 1646-1666,Laurits Michelsson Egeland 1608-1688 g. 1646 Brita Ellingsdtr. Gjøen 1631-1694, søster til Endre Holdhus.

[Gjest Oddvar Søreide]

Eg har gått gjennom tingbøkene og sett kva eg fann om Ole Andersen Eikeland, eg trur det kun er sammenfallende like navn. Ole Andersen Ø. Eikeland ser ikkje ut for meg å være samme Ole Andersen som er bror til Rike Pål Andersen. Han bur på garden Eikeland ved Hatlestranda i Strandebarm, ligger vel idag i Kvinnherad.Noen små sitat: Olle Eegeland fremlagde Jt schiffte breff der om till forn Scheed er Jmellum Olle och Anders Jbm. aff Jngemor trouig, Johanes Jbm. Sigfus klette och Aamund Schagge forseiglet Dat: Eecheland den 10 Marty Ao 1646Samme dag och til Schiffte Wi den Anden halffue part aff bete Echeland udj tuende lige parter, Jmellum forn Anders och hans Suoger Baard JensenEffter Louglig till Neffnelse forsamblet paa Marcheschiffte, Jmellum Egeland paa hatlestrand, Schagge, Gatte, och Lii Huor Om Olle och Baard Egeland haffde Steffnt,Paa Pouell Hammeraaszes vegne møtte hansz broder Olle Egeland. Erich Aachre møtte paa hans broder Pouell Hammeraaszes wegne. Olle Egeland och Erich Aachre proffuede at de har szeett en gamell sedell paa nogen naffneHer er Eikeland i 1701, her finn vi Anders Olsen, Bård Jensen, samt Sverke Isaksen som gifta seg med enke Brita 1g. med Erik Olsen Eikeland. LenkeTrur vi da kan slå fast at Oluf Andersen Ø. Eikeland ikkje er identisk med bror til Rike Pål Andersen.

[Gjest Christian Arentz]

Innlegg 95 (79) vs. 76_Videre til tabellene: Det ser ut for meg som om a. Bertil Halvorsen Særvoll g.m. NN Lassesdatter Henangers sønn Lasse Bertilsen Henanger kan være den samme som Lasse Bertilsen Tuft g.m. Anna Jonsdatter (datter av a. Herborg Svendsdatter Ø. Bolstad g.m. Jon Mikkelsen Ballesheim. Synspunkter på dette?

[Gjest Rune Thorstensen]

Jeg har som tidligere nevnt, tidvis problemer med å henge med i svingene. Det er så mange like navn som dukker opp. Kunne en av dere være behjelpelig med å plassere disse personene som er på Ekeland i Strandvik ved koppskatten 1645?Oluf med hustru Anne og sønn VindzensAnders V med ikke navngitt hustruAnders g med sønn Olle og en datter.Siffr og Lauretz regner jeg med er identisk med Sivert Andersson 1608-1684 og Lauritz Michelsson 1608-1688.Og da er vel kanskje Sivert sønn av Anders d.y nevnt 1638-1658.Men vilken av de overnevnte Andersene er Siverts far?LenkeMvh. Rune T.

[Gjest Oddvar Søreide]

Innlegg 121. Ja, dette er eg heilt klart enig i og det kunne gått frem av min oppstilling, men det tar vi i ein oppdatering senere Christian. Slik sett så er det jo også greit at dere får tenke dere litt om, og derved se det med deres egne øyne.Innlegg 122. Kjell-Arne beskriver vel de fleste i innlegg 119. Bygdeboka beskriver på Øvre Eikeland Sjur Andersen sønn av Anders d.y. Lars Michelsen Eikeland g. Brita Ellingsdatter Gjøn. Anders d.e. er nok Anders g i koppskatten med da sønnen Ole Andersen.Så til Nedre Eikeland. Oluf Haldorsen med kone Anna. Anders V og konen er nok også på Nedre Eikeland. Slik blir det 2 brukere på hver av de to Eikelandgardene.Eg vil ikke plassere alle disse enda, fordi eg ikke har nok oversikt.

[Gjest Rune Thorstensen]

Takk for tålmodigheten og hjelpen din Oddvar.Da antar jeg at Vincent Olufsson på Vindenes er identisk med sønn til Oluf Haldorsson og hustru Anne. Og da er vel Knut Olufsson Ekeland 1628-1710( gift m, Brite Steensdtr.) også sønn av den samme Oluf og Anne.Men er det noen som kjenner farsnavnet til Anders V og Anders g?Mvh. Rune T.

[Gjest Christian Arentz]

Likeledes, denne Anders på Eicheland i Strandebarm tilhører vel da den andre slekten, på Hatlestrand i tidl. Strandebarm, nå Kvinnherad (ligger ikke de to stedene svært langt fra hverandre? LenkeJeg har tidl. notert en Anders Olson Eegeland (Eikeland)(1648-1710 Eikeland, Kvinnherad) g.m. Christi Siversdatter Nes (datter av Sjur Nielsen Nes og Herborg Olsdatter Nortveit) m. barna (f. 1689,92,94) Olle, Christi og Brithe.Da kan kanskje Anders i denne linken, g.m. Karen, være en slektning, event. samme mann i et tidl. ekteskap.Men, hvem kan ha vært hans far, mon tro? En bror av Rike-Pål?Vi har forøvrig en Sjur Andersen i oppsettet ovenfor- en forbindelse til Sjur Nes?

[Gjest Oddvar Søreide]

Innlegg 124. Ja det er Wincent Olufsen Vindenes f. Nedre Eikeland. Knut er også sønn av samme Oluf og da bror til Wincent.Innlegg 125. Eg trur vi må gripe om ein ting om gangen for ikke å ramle av lasset, derfor vil eg prøve å ta for meg Øvre og Nedre Eikeland i Strandvik først. Eg er likevel ikke i tvil om at før eller senere så kjem vi nok bort i den andre Eikelandsgarden.Lengdemessig så er jo alt relativt, men Eikeland i Kvinnherad/Strandebarm ligger i nærheten av Gjermundshavn eller da ved Hardangerfjorden, mens Eikeland i Strandvik er vel det vi idag kaller Eikelandsosen og ligger da på Samnangersiden.