Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Jörgen Ingman

[#67773] jag vet att jag frågat förut men 'husman', är det detsamma som svenska 'torpare'

Recommended Posts

Gjest Jörgen Ingman

Jag frågar igen för jag blev osäker. Måste erkänna att jag inte är den bästa på historia eller gårdsbrukshistoria (men jag lär mig mycket via släktsforskning :-) ).Jag trodde nämligen inte att en 'husman' ägde så mycket men har hittat flera släktingar som varit just husmenn men som också i skiftet ägt huset som sen blivit utköpt eller sålt vidare. Var det vanligt?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunn-Anita Rysjedal

Ja, husmann er det samme som på svensk betyr torpare. Mvh Gunn-Anita

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Petter Engh

Det var nok mest på slutten av husmannstida at husmennene også fikk kjøpt sine hus tilsvarende hämansegare.På de beste husmannsplassene var levestandarden nær og noen gangen bedre enn på de mindre gårdene, på grunn av en lavere beskatning.Bakstugsittare i Sverige och inderster i Norge var på rangstigen under torpare och husmenn.Torpare och husmenn var ofte i slekt med bonden, men avstanden kunne bli så stor i klasseskillet at tilogmed søsken ikke hadde kontakt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jörgen Ingman

Ok, då var det rätt i alla fall :-) Jag blev bara så förvånad när jsg märkte att husmennen hade skiften och upptäckte flera stycken som hade det. Tack!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kari Thingvold

En husmann eide ikke jorden han bodde på, men han kunne eie husene. At han var husmann betydde ikke nødvendigvis at han var jorbruksarbeider. For eksempel håndverkere, lærere, klokkere kunne være husmenn. Jeg har to aner på Sagene på midten av 1700-tallet. Den ene eide 2 sager, den andre var skredder. Det var relativt velstående skifter etter begge. De eide husene, men ikke jorden. De var husmenn. Tilsvarende kan en finne inderster som av ulike grunner bodde på selve gården i en periode, uten å være spesielt fattige, men de fleste var det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Husmannsklassa er nok vanskelig å fange i trange definisjoner. I kirkebøker i Våler i Solør ble jeg noe forvirret av at enkelte vekselvis ble kalt både selveiere og husmenn ved barnas dåp. Forklaringa er så enkel som at husmenn kunne være selveiere av både jord og hus. Det var ikke forbudt å eie noe selv om en var husmann. Det som i slike tilfeller skilte, var at selv om husmannen eide plassen, var den ikke blitt utskilt og skyldsatt som egen enhet, og stod derfor ikke i den offentlige matrikkelen. Bonden betalte skattene som falt på garden, men husmannen måtte da bidra med det som falt på hans del.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Morken

Arild (6) I Folketellingene ser vi ofte betegnelse: 'Husmand med Jord'. Eksempel: LenkeJeg tolker dette som om husmannen disponerer, men ikke eier? Dette i motsetning til selveiere, men da ble det vel ikke plassen lenger kalt husmannsbruk? Er dette riktig, eller varierer det med landsdelene?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Morken

Arild (6) I Folketellingene ser vi ofte betegnelse: 'Husmand med Jord'. Eksempel: LenkeJeg tolker dette som om husmannen disponerer, men ikke eier? Dette i motsetning til selveiere, men da ble det vel ikke plassen lenger kalt husmannsbruk? Er dette riktig, eller varierer det med landsdelene?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Sannsynligvis var det få av husmennene som eide plassene sine, slik at husmann med jord må en anta betegner en husmann som leier jorda av bonden.Slik jeg har sett det har det kommet fram i dåp og i Ft. 1865. Så det først på min tipp-oldefar. Han hadde mange barn, og ved dåpen til noen av barna føres han som husmann og ved noen av barna som selveier.Så det også i et skifte - I pantebok for Solør-Odal 1824 fol. 90a : 'afdøde Selvejer Huusmand Christopher Nielsen Peterstuen' på plassen Peterstuen av Snapa i Grue. Peterstuen taksert til 100 spdl.De selveiende husmenn ble kalt husmenn, 'ekte' selveiere ble de vel ikke før plassen ble skyldsatt og matrikulert. Før det hadde de sannsynligvis også arbeidsplikt til bonden. Men dette er ei side ved husmannsvesenet som er lite utforsket, og venter på at noen ser nærmere på det.Hvorvidt det varierte med landsdelene vet jeg lite om siden dette er lite utforsket, men at flere har oppdaget dette kan du lese om her:Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alvin Andreassen

En husmmann eide ikke jorda. Dersom så var tilfelle, var han ikke lenger husmann. Men det kunne kanskje skje at husmannen eide huset. Man kan ikke helt stole på 'titelen' som blir oppgitt i Kirkeboka ved de forskjellige kirkelige handlinger. Om hendelsene ikke ligger altfor langt tilbake i tid, kan en titt i panteregisteret vær nyttig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Alvin - hvis du følger lenka jeg la inn i (9) og leser det som står der, vil du se at det ikke er så enkelt. Et av poengene er at de blir kalt husmenn, og blir regnet som husmenn av samtida.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

For de som er interessert har jeg:Lov om husmannsvesen 24 sept. 1851.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Øystein Retvedt

Husmannsbegrepet kan nok også variere fra sted til sted og fra tid til tid I 1647 eier Rollff på Haugen i Ski i Akershus 9 lb meell i egen gård, 4 lb i To i Ås, et halvt pund i Østby i Enebakk og 2 lispund i Mulerud i Enebakk. Han beskrives da også i bygdeboka for Ås som en rik mann.Ved kvegtellingen i 1657 har han 2 hester, 16 kyr, 2 svin, 5 gjeter og 12 får.Ved manntallet i 1664 er han husmann i en alder av 90 år, mens oppsittteren høyst sannsynlig er hans sønn - 28 år gamle Hans RolfsenI dette tilfelle vil jeg tro at husmann er brukt i betydningen kårmann – altså en som har overlatt gården til yngre krefter,

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Petter Engh

Det fremkommer i flere innlegg her at det var forskjeller innen husmannsvesenet. En oldefar av meg var husmann i Kvam og i folketellingen for 1865 var han husmand med jord, ikke dyr og i 1875 var han huseier med jord. Han livnærte seg ved tresking av korn for arbeidsgiveren. På de minste og dårligste brukene var de som fikk føle fattigdommen innpå livet. Husmannen var bonde i hele sin livsform og livsinnstilling. Husmannsplassen var en gard i miniatyr. Den sosiale standsskilnaden som vokste frem kjentes sår og vond i mange situasjoner. Det var store familier og brødfø og uten utvandring til Trøndelag, Østerdalen og Nord Norge og senere USA hadde det blitt mye sult og nød.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alvin Andreassen

Jeg vil nok være enig med deg Øystein at begrepet husmann kan ha variert noe både over tid og sted. Spesielt har jeg sett i Lensregnskapene i begynnelsen av 1600-tallet at begrepene bukes noe om hverandre. Jeg har også sett at sikre kårfolk på mitden av 1800-tallet har vær kalt husmann eller inderst, men det er det som 'telleren' har kalt dem. Begrepet inderst ser ut til å ha blitt borte omkring 1900.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell H Myhre

Ja Lars Ove, (12) det er da av interesse !Mvh. Kjell M.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

(15) De 'husmennene' man finner i lensregnskapene var nok medbrukere, ikke husmenn i 17-1800-tallsforstand. H. er her en skatteteknisk betegnelse. De som ble kalt husmenn i mt. 1664-66 var ofte kårfolk. Vil ellers anbefale artikkelen om husmenn i Norsk Historisk Leksikon, den tar for seg de ulike betydningene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Ja forskjellen på bonde og husmann kunne være stor på mange steder, men der var det forskjeller fra landsdel til landsdel. I Nord-Norge var husmannen nærmere bonden enn f.eks. på Østlandet, og husmannen og bonden kunne f.eks. være i samme båtlag når de var på Lofotfiske. Da var husmannen og gårdbrukeren likestilt. I Nord-Norge var det også en del husmenn som ble kalt strandsittere, og da var du husmenn uten jord. Jeg tolker også at en husmann med jord er det samme som en som leier jord av bonden(ang.innlegg 9 her). Husmannstiden varte lengre i Nord-Norge enn f.eks. på Østlandet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Birger Forsmo

'Husmand' eller 'husmann' er en som leier hus og jord mot arbeidsplikt på gården til bonden. PÅ 1600-tallet brukt nordpå som skatteklasse også for vanlige bygselsbønder, leieboere, kårfolk og voksne sønner på bruket.' Dette har jeg fra min far som i mange år var 'forretningsfører' (det som i dag kalles for ligningssjef) og ligningssekretær.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Birger Forsmo

'Husmand' eller 'husmann' er en som leier hus og jord mot arbeidsplikt på gården til bonden. PÅ 1600-tallet brukt nordpå som skatteklasse også for vanlige bygselsbønder, leieboere, kårfolk og voksne sønner på bruket.' Dette har jeg fra min far som i mange år var 'forretningsfører' (det som i dag kalles for ligningssjef) og ligningssekretær.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Som jeg har vært inne på er ikke definisjonen så enkel når man går i dybden. Det gjelder også generelt for mange forhold.Anne Lise skriver i (18) at husmannstida varte lenger i Nord-Norge enn på Østlandet. Det er en påstand. Jeg vet ikke om det stemmer. Hvor lenge finner vi husmenn i Nord-Norge, og på Østlandet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Jeg burde vel ikke ha kommet med den påstanden siden jeg ikke husker hvor jeg har lest at husmannstiden varte lengre i Nord-Norge enn på Østlandet. i Nord-Norge mener jeg at husmannsvesenet varte til langt innpå 1900-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Birger Forsmo

Jeg tror at Anne Lise har rett i sin påstand. I alle fall så var jo min far godt orientert om husmannstiden på Helgeland. Han ble ansatt som forretningsfører i ligningsvesenet fra 1936 og siden han var godt orientert om husmennenes kår så antar jeg at det ikke kunne ligge så langt forut før hans tid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Birger Forsmo

Nå fant jeg et notat om husmenn i Rødøy, Nordland som jeg har skrevet følgende: 'I 1701 var det 31 husmenn i Rødøy. 32 i Meløy, 3 i Træna og 31 i Lurøy'. Akkurat nå vet ikke hvor jeg har dette notatet fra.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Birger i (23) - hvis man skal avgjøre om husmannsvesenet holdt seg lengre i Nord-Norge enn på Østlandet, trenger man et årstall for begge steder. Om det var slutt til et gitt år i Nord-Norge, utelukker ikke det at det varte lenger på Østlandet.Som sagt vet jeg ikke, men på bakgrunn av at husmannsvesenet var så utbredt i Hedmark og Oppland, er det også tenkelig at det varte lengst der. Jeg vil i det minste tro at det varte til etter andre verdenskrig, særlig blant alle de husmenn som store skogeiere som Borregaard og Løvenskiold hadde.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×