[#67773] jag vet att jag frågat förut men 'husman', är det detsamma som svenska 'torpare'

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Trolig var det glidende overganger. En dame f. 1906 (død for mange år siden) var fra Eidsvoll og fortalte at hennes far var husmann. Men han ble etter hvert ansatt ved jernbanen. Uten at jeg har konkrete tall, har jeg et inntrykk av at flere som 'normalt' ville ha havnet som husmenn et sted, var ansatt i jernbanen allerede i 1900. Så åpningen av nye yrker gjorde vel at husmannsvesenet etter hvert oppløste seg selv. I tillegg var det jo alle de som reiste til byene og begynte å arbeide på fabrikkene (en oldefar av meg, f. 1859, var en av dem; han var husmannssønn fra Gausdal), samt emigrasjonen til USA.

[Gjest Tore S. Falch]

Mange vil hevde at husmannsvesenet har holdt seg helt opp i våre dager - les om Hakloa i Nordmarka her [url="http://www.domstol.no/DAtemplates/Article____16829.aspx?epslanguage=NO>Lenke - og her Lenke - og her

[Gjest Tore S. Falch]

For ordens skyld: Aftenposten-innlegget i den andre lenken omhandler hovedsakelig husmannsplassen/småbruket Venneråsen i Sørkedalen.

[Gjest Birger Forsmo]

Arild Kompelien. Jeg beklager at jeg kanskje var litt utydelig i mitt innlegg 23. Hvorfor skulle min far etter 1936 være opptatt med husmenn i 1936? Det jeg vet var at mine foreldre selv bodde på en husmannslass som det ble avtalt og skrevet sjøte på at han selv skulle få kjøpe plassen. Hans onkel kom hjem fra USA og skremte vettet av av han som eide plassen slik at før sjøtet til min far ble tinglyst klarte hans onkel å få eieren til å skrive sjøtet til han. Det kostet min far 3000 kroner som han tapte. I tillegg hadde han støpt fjøsgrunn med gjødselkjeller og det hele. Noen år senere fikk han tilbud fra departementet at de ville ta gården tilbake til han i hans navn eller i mors navn hvis han hadde bankgjeld. Men både min mor og far ville ikke.Hvis de hadde takket ja til det så ville hans onkel ha mistet det huset han da hadde bygget. Fjøsen står der fremdeles.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Husmann har to hovedbetydninger:Skattemessig kunne en husmann være odelsbonde, men inntekten/størrelsen av jorden var ikke stor nok til å bli kalt odelsbonde.Sosialt var Husmannen en leilending som leide jorden for tre år av gangen, og igjen kan deles i to kategorier:Leilendingen leier gården av konge/kirke/odelsbonde men sitter selv med et betydelig jordegods. Ved skifter velger han å sitte med leilendingsgården fordi han slipper å løse ut medarvinger, men beholder arveparten.Så har vi det som kan sammenlignes med 'torpare':De virkelige husmenn som leier/benytter et hus, noen med en jordteig og selv i Norge med pliktarbeid som andre steder i Europa, andre med plikter av andre arter.