Gå til innhold
Arkivverket

[#67801] Heks kan man kalles - ikke straffbart i 2009


Gjest Are S. Gustavsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Are S. Gustavsen

Litt tabloid, men dog. ABC-Nyheter melder at det å kalle noen for Heks ikke lar seg straffe på Sørlandet: http://www.abcnyheter.no/node/84666Synes alle at dette er greit? Kanskje finnes det noen der ute med en straffedømt heks i anetreet, som helst ser at dette ikke er gangbart i 2009.Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Else B. Rustad

Det finnes da mange andre - og verre! - ting å bli kalt, enn heks. Som skjellsord betraktet er det nokså 'tamt', synes jeg.Mvh Else B.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Holte Rosenkilde

Jeg skal være forsiktig med å uttale meg på vegne av alle hekse-etterkommere. Men for egen del ser jeg det nærmest som en oppreisning.Per

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Per:Jeg tror gruppen av personer som vet at de har en (feilaktig) dømt heks i sitt anetre er ganske (h)eksklusiv. Om du er en av disse, så kjenner jeg dermed kun til to stykker i Norge.Mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Ifølge Terje Sødal (Til Skræk og Exempel. Trolldom, dødsstraff og kriminalitet på Agder ca. 1550-1700, 2008) ble 59 kvinner hekse-tiltalt på Sørlandet. 20 henrettelser er kildebelagt (det faktiske tallet kan ha vært høyere). Hvor mange av disse som hadde etterkommere, er ikke nevnt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Holte Rosenkilde

Do not agree, med en liten reservasjon. Du ser vel Nordnes daglig. Med mindre Herr Absalon har vært gift flere ganger (jeg har ikke sett noen kilder som hevder det, men en vet jo aldri) må vi være ganske mange etterkommere etter Anne Pedersdatter.Jeg har også en 'trollmann' i anetreet (som vi til og med kanskje deler). Men han faller utenfor definisjonen din, siden han døde i varetekt før sake ble pådømt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Vårt Land hadde for noen år siden (2001?) et betydelig 6 siders oppslag hvor _alle_ (!) de ca. 300 kjente hekser i Norge på 1500- og 1600-tallet ble publisert. Listen bar dessverre preg noe hastverksarbeid, men man støttet seg til Gunnar Knudsen (Oslo) sitt arbeid rundt hekseprosessene. Eller er det vel Hans Eivind Næss på Stavanger-kanten og Rune Blix Hagen i Tromsø som kjenner forholdene best her til lands.Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Ut fra det Per skriver i innlegg 8, bør det jo være en del hekse-etterkommere her til lands.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Det var vel tre av Anne Pedersdatters og herr Absalons barn som vokste opp - og som potensielt kan ha fått etterkommere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Holte Rosenkilde

For å være helt konkret: dersom Lisbeth Absalonsdatter Beyer, gm. sogneprest Jørgen Abelsen i Gloppen 1630 -1651, var etterkommer etter Anne Pedersdatter, er jeg, og svært mange med meg, det også.Og trollmannen: Jöns Gulbrandsen i Vräland ble observert av 'troverdige vitner' da han spilte på glasstromme med fjær som trommestikker på selveste Bloksberg. Bedre bevis kan vel ikke fremskaffes?At begge to var hår i suppa for de lokale myndighetene henholdvis Bergen og på Orust er selvfølgelig et tilfeldig sammentreff som ikke har noe med hekseanklagen å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Inge Apesland

Barbro Osmundsdtr. Tosås - 'Barbro i Poddeloptet' - ble dømt og brent som heks på Engøy ved Farsund i 1667.Barbro var gift men hadde ikke etterkommere, men hun hadde søsken og søskenbarn med etterkommere, og jeg er en av 'søskenbarn-etterkommerne' hennes.For noen år siden kunne jeg her i forumet hjelpe en amerikansk dame med felles aner i bygda Herad (Farsund), og hun ble aldeles henrykt med denne heksehistorien hun kunne føre inn i slektssoga (selv om hun ikke var direkte avkom).Og apropos - for noen år siden skrev avisa Fædrelandsvennen om en ildsjel i Farsund by som ønsket å få opp en statue av heksa Barbro på torvet i Farsund.Som innlegg til nr 1: Det er vel ganke 'in' å være av heksefolk...... mvh Knut Inge

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Hatvik

Tilbake til innlegg (1):Skal ein kanskje kunna tolka dette slik at det ikkje er fornærmeleg å bli kalla heks på Sør- og Vestlandet, men at dette ordet kan hende (framleis) er eit forferdeleg skjellsord i til dømes Trøndelag og i Finnmark?Sammanlikn då dette med at det som oftast går greit å kalla ein offentleg tenestemann- eller kvinne for 'idiot' og tilsvarande i Nord-Norge, medan ein (kanskje til og med heilt bokstaveleg) slår ned på slik språkbruk fleire stader her sørpå, jamfør fleire nye rettskraftige dommar i rettsapparatet om dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Brage H. Pedersen

Interessant tråd!Jeg er etterkommer av Ingeborg Knutsdatter fra gården Økset, som ble anklaget for trolldom og hekseri og dømt til å brennes på bål i Elverum i 1625. Før henne hadde visst både en sønn og en søster av henne lidd samme skjebne. Her står litt om Ingeborg, skrevet av en annen etterkommer: LenkeSå til diskusjonen om 'heks' som skjellsord - selv om jeg ikke ser den umiddelbare sammenhengen med slektsgransking. Et poeng som ikke har blitt nevnt, er at tilhengere av religionen Wicca kaller seg hekser. I den sammenhengen kan man knappest kalle det et skjellsord, snarere en selvbetegnelse som blir brukt med stolthet. Wicca er nok mer utbredt i USA enn i Norge, men Wicca-hekser finnes også her. Som Knut Inge er inne på i innlegg 13, er USA et land der det er veldig 'in' å være etterkommer av hekseridømte, blant annet finnes det egne organisasjoner for etterkommerne av ofrene for de beryktede prosessene i Salem, Massachusetts. Bøkene om Harry Potter og TV-serier som 'Charmed' har jo også bidratt til å bringe hekseri inn i vestlig populærkultur som noe eksotisk, spennende og positivt. Jeg tror derfor ikke 'heks' kan betegnes som noe (ensidig) nedsettende ord, i det minste ikke i dag. Selv har jeg aldri opplevd at ordet har blitt brukt på den måten, men det kan selvfølgelig variere fra landsdel til landsdel - og kanskje mellom aldersgrupper. Jeg får vel helst snakke for ungdommen.mvh Brage

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jonny Mydland

Hei! Jeg tror de fleste bare synes det er spennende med uvanlige mennesker på stamtreet. Selv er jeg i den heldige situasjonen at alle mine 16 tippoldeforeldre reiste - og en mer spennende folkegruppe enn de reisende finnes vel knapt. På min (adoptiv)fars side kom jeg dessuten tilbake til en kar som begikk andregangsdrap i en begravelse. Og på min (adoptiv)mors side finnes blant annet et 'qvindemenneske' som hadde flere barn utenfor ekteskap. Slikt setter jo farge på anetavlen! Hvis en tenker på å få litt kjøtt og blod på sine aner, er det jo helst de som var noen ukjurer og stadig gikk igjen i tingbøkene for 'fornærmelser og overfald' eller de de som begikk forbrytelser av ett eller annet slag, som man finner. Interessant! Så dere som har uvanlige mennesker på anetavlen; se på det som et tidsdokument som gir en innsikt i disse menneskene man ellers ikke ville fått. Streite mennesker er som regel anonyme i kildene... Beste hilsener fra et for tiden meget varmt Nairobi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Det får man si. Tett inn på 1000 personer nevnt i hekseprosesser. Spørsmålet er hvorvidt alle disse ble dømt til bålet eller ei. Tallet er i alle fall langt høyere enn de ca. 300 man opererte med i 2001 (Vårt Land).Samtidig mangler data for Båhuslen. Bare i bytingsprotokollen for Kongell 1615-1648 er det 10-12 saker.Innlysende nok: Når det er snakk om svartekunst, må det nødvendigvis være store mørketall. ;-) Klart det!Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Einar Tømmerås

Vil anbefale småskriftene til tidligere konservator vedTrondarnes Distriktsmuseum Ellen ..... husker ikke etter-navn. Sorry Ellen ! Om såkalte hekser ! Du finner demsikkert på tdm.no . Her i nord slipper vi unna med det meste. Etter en domfor 3-5 år siden har vi nå lov å kalle politiet foren jævla træ-kuk. Tilbake til konservator Ellen. Hun sablet ned Jan Guillounår han kom ut med sin bok om hekseforfølgelse. Mente handrev med forvrenging og popularisering av et meget alvorligtema.Heks på SørlandetTrækuk i NordUngdommen sier , har du sett bitcha miEn sang--slap my bitch upDere ser retningen det går ! Stort sett på bekostning avkvinner !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

En tidligere debatt også med ei lenke, eller litt om lenken til Oddbjørn i 18, det var påfallende mange rendøler på lista?Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Inge Apesland

Til Oddbjørns innlegg (nr 15):I din oversikt fra Vest-Agder fylke er bl.a. mange kvinner fra Lister (len) i 1667-1668 - kjenner igjen mange av navnene fra bygda Herad (i Farsund). En av dem - Gunvor Tosås (1668) er min formor, hennes mann var slektning av tidligere omtalte 'Barbro Osmundsdtr. (heksa som ble brent i 1667).Grunnen til alle navnene fra Herad, er at hekseprosessen mot Barbro i Poddeloptet i 1667 medførte anklager mot en lang rekke kvinner (og noen menn), men de ble alle frikjent pga godt skussmål fra øvrige bygdefolk. Dette var anklager 'Heksa Barbro' visstnok hadde rettet mot div sambygdinger.Blant de menn som var anklaget, var også Barbros far Osmund Jonsen Tosås - han ble dømt til landsforvisning, men skal i følge bygdetradisjon ha rømt opp i heia og holdt til der i lengre tid i ei hole. Osmund Tosås kunne visstnok mange trolldomskunster, men 'brukte sine evner til å gjøre godt igjen der dattera Barbro hadde gjort vondt' (i følge tradisjonen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Inge Apesland

Til Oddbjørns innlegg (nr 15):I din oversikt fra Vest-Agder fylke er bl.a. mange kvinner fra Lister (len) i 1667-1668 - kjenner igjen mange av navnene fra bygda Herad (i Farsund). En av dem - Gunvor Tosås (1668) er min formor, hennes mann var slektning av tidligere omtalte 'Barbro Osmundsdtr. (heksa som ble brent i 1667).Grunnen til alle navnene fra Herad, er at hekseprosessen mot Barbro i Poddeloptet i 1667 medførte anklager mot en lang rekke kvinner (og noen menn), men de ble alle frikjent pga godt skussmål fra øvrige bygdefolk. Dette var anklager 'Heksa Barbro' visstnok hadde rettet mot div sambygdinger.Blant de menn som var anklaget, var også Barbros far Osmund Jonsen Tosås - han ble dømt til landsforvisning, men skal i følge bygdetradisjon ha rømt opp i heia og holdt til der i lengre tid i ei hole. Osmund Tosås kunne visstnok mange trolldomskunster, men 'brukte sine evner til å gjøre godt igjen der dattera Barbro hadde gjort vondt' (i følge tradisjonen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Inge Apesland

Til Oddbjørns innlegg (nr 15):I din oversikt fra Vest-Agder fylke er bl.a. mange kvinner fra Lister (len) i 1667-1668 - kjenner igjen mange av navnene fra bygda Herad (i Farsund). En av dem - Gunvor Tosås (1668) er min formor, hennes mann var slektning av tidligere omtalte 'Barbro Osmundsdtr. (heksa som ble brent i 1667).Grunnen til alle navnene fra Herad, er at hekseprosessen mot Barbro i Poddeloptet i 1667 medførte anklager mot en lang rekke kvinner (og noen menn), men de ble alle frikjent pga godt skussmål fra øvrige bygdefolk. Dette var anklager 'Heksa Barbro' visstnok hadde rettet mot div sambygdinger.Blant de menn som var anklaget, var også Barbros far Osmund Jonsen Tosås - han ble dømt til landsforvisning, men skal i følge bygdetradisjon ha rømt opp i heia og holdt til der i lengre tid i ei hole. Osmund Tosås kunne visstnok mange trolldomskunster, men 'brukte sine evner til å gjøre godt igjen der dattera Barbro hadde gjort vondt' (i følge tradisjonen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.