Gå til innhold
Arkivverket

[#67808] Kurs i slektforskning.


Gjest Per Sørdal
 Del

Recommended Posts

Gjest Per Sørdal

Hei. Hører av og til at det kjøres slektforskerkurs. Finnes det fagmessig kurs, og fremdriftplaner i slektforskning? mvh Per.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Sørdal

Hei Arnfinn Tusen takk. Det jeg lurte på var om de som drev kursing i slektforskning var selvlærte eller om det var spessielle kurs for slektforskere. Jøss, det er mange flinke folk uansett jobb, som er selvlært. Praktisk og erfaring er en god skole. mvh. Per

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Friundervisningen og AOF har drevet kurs i slektsforskning siden 1960-tallet. Det har ikke vært slektsforskning som universitetsstudium, unntatt hvis man studerte det til hovedfag, for da kunne man gjøre det til dels selvlært (eksempel: http://genealogi.no/HL/mid_un_pensum.htm )Det er vel fortsatt åpent for å studere slektsforskning ved universitet på egen hånd, også til de høyeste akademiske gradene (som doktorgrad), men den eneste undervisning som gis er det kurset som Arnfinn ga lenke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Og behersker du svensk, har Mittuniversitetet et tilbud med et pensum jeg selv synes var (jeg vet ikke hvordan det er idag) mindre preget av 'hummer og kanari' som når man leser pensumlisten på Volda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfinn Kjelland

Til nr 2: dette studiet var i 2008 gjennom den vanlege kvalitetssikringsprosedyra ved oppretting av nye tilbod, m.a. ekstern fagfellevurdering der pensum var sentralt. Lærarane har høgkulelektor- eller førstekompetanse med vekt på fagfeltet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Det endrer ikke min oppfatning av pensum, fagfellevurderingen til tross. Det meste (alt?) har jeg lest fra grundig til overfladisk og fagfellevurderingens nåløyestørrelse overrasker enkelte ganger. Men for all del, det er mye svært bra her også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Geir, for å være helt ærlig: vi har svært lite å lære av fagfellene bak studietilbudet ved Mittuniversitetet. De kunne f eks snart starte oppryddingen i alle uhumskhetene vedrørende midtsvensk middelaldergenealogi. Hvis de er kompetente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfinn Kjelland

Svaret mitt i nr 7 var sjølvsagt til nr 3, ikkje nr 2.No er pensum i alle fagemne sjølvsagt under kontinuerleg vurdering og revidering. Problemet med pensum til desse emna var og er at det er vanskeleg å finne større relevante arbeid i høve målsettinga.Men for all del, send gjerne forslag til erstatning for ein eller fleire pensumartiklar, og eg skal love at faglærargruppa vil vurdere dei seriøst. Pensumomfanget er ca 450-500 sider pr 7,5 studiepoeng.Epostadressa står på heimesida.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Sørdal

Hei Anfinn. Det var en god ide. Håper det blir mange forslag som kommer inn, som går direkte på slektforskning, for en vanlig dødelig. Vi må heller ikke glemme å kunne lese gotisk handskrift. mvh. Per

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Til Arnfinn (10) og Per (11); Jeg kan gjerne sende forslag til artikler som bør ut og artikler som bør inn, ifølge med en høyst subjektiv motivering. Det krever litt arbeide for å sikre en viss totalitet i pensumplattformen.Til Tore (9), svenskene har mye å rydde opp mht. middelalderen, men jeg ser ikke helt hvorfor dette diskvalifiserer kurset på Mittuniversitetet - enig eller uenig i nevnte universitets ressursprioritering. Dessuten er det vel litt glass-singling etter den steinen du kastet også her i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Sørdal

Hei Otto og Geir. Tusen takk. Det jeg egentlig spurte om (1) om det fantes fagmessig kurs og fremdriftplaner for slektforskerkurs. Jeg kjører selv et selvlaget kurs, der jeg viser hvordan jeg begynner med meg selv, foreldre, besteforeldre osv. På internett finner man jo under slektforskning FT, skannede kirkebøker osv. Slektsprogrammer. Prosedyrer om kilder. Og ikke å forglemme Digitalarkivet debattforum. Da kommer man jo et stykke på vei. Glem ikke biblotekene, med bygdebøker osv. Dobbelsjekk og gardering mot avsporing. Det er jo enklere i dag mot den tiden med skrivemaskin, nommerering av navnene, besøk på bibloteket,filmruller og reise til Statsarkivet i Trondheim. Men takk allikevel til alle, for debatten omkring dette emnet. mvh. Per

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Geir, min steinkasting foregikk i 1989. Og da var det ingen i arkivene eller ved universitets- eller høyskolesektoren som var interessert. I Sverige var det derimot arkivansatte selv som spredte sludder og vås. Og det gjør dem jo ikke mer kvalifisert ? (Det er bl a fra dette miljøet de rekrutterte lærerkrefter til den mittsvenske slektsforskerundervisningen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Mht. lærerkreftene kan jeg ikke svare, jeg kjenner ikke til hvem, bare hva ( dvs. pensum og litteratur, dessuten med den risiko at denne 'kunnskap' muligens allerede gått ut på dato da dette var 2007).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfinn Kjelland

Eg gløymde sjølvsagt å nemne at dei pensumlistene som ligg under emneplanen i studiehandboka alt _er_ endra ein god del. Alle emne har ein passus om at pensumlistene kan bli endra fram til semesterstart, og desse oppdaterte listene blir ikkje lagt ut i studiehandboka før nærare neste semesterstart.Sjølve undervisninga er òg eit viktig element. I førelesingane blir temaa utdjupa og forklart, og pensum supplert også med råd om framhaldande lesnad. Og så er prosessorientert oppgåveskriving sentralt i emnet, der studentane skriv oppgåveutkast som dei drøftar i forum og får tilbakemeldingar på frå medstudentar og faglærarar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.