Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Svein Botterud

[#68047] Familienavn - hvordan og hvorfor.

Recommended Posts

Gjest Svein Botterud

Jeg har ved et par anledninger opplevd at rundt 1850 familienavn har dukket opp uten røtter i steder, i.e gårdsnavn, stedsnavn eller tradisjonelle familienavn, som mellomnavn og som senere er blitt til familienavn på 1900-tallet. Dette har utelukkende skjedd i Nord-Norge. Er det flere som har opplevd lignende? Mine funn er Jentoft og Baumann.Svein

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest André Martinsen

Kunne du utdype hva du mener?A.M.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Øvergaard

Har opplevde det samme min oldefar Ingebrigt Angell Olsen begynte å bruke Angell som etternavn uten at jeg har greid å finne noen forbindelse til slekten Angell. mange hilsen Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Helge Seglsten

I Nord-Norge var det relativt vanlig å gi barn mellomnavn hentet fra etternavn til øvrighetspersoner som prester og fogder. Ja, til og med som fornavn hendte det at slike slektsnavn ble brukt. I 1900-tellinga, for eksempel, er det flere hundre med fornavn Jentoft, særlig i Nord-Norge, og i 1865 var det like mange med Jentoft til fornavn som til etternavn. Årsaken vet jeg ikke, og jeg vet ikke om man vil finne at de oppkalte var øvrighetspersoner som f.eks hadde vært faddere for angjeldende barn, eller om de bare hadde vært øvrighetspersoner i det området der barnet ble født/døpt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Eva Helene Erntsen

Jeg har hørt at de kalte opp øvrighetspersoner, særlig som mellomnavn, fordi de trodde at dette ville bringe lykke og framgang til barnet.Hadde selv en grandonkel (f 1880) som jeg lette bra lenge etter. For meg var han kjent som Bang, men var ikke å finne i FT 1900. Tlslutt fant jeg han som Bang Hansen, under en flytting hadde han ganske enkelt sløyftet Hansen. Før navneloven gjorde vel folk stort sett som de ville. Skal ikke være lett vet du.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tom Askerøi

Mitt inntrykk er at de ikke opererte med for-, mellom- og etternavn, kun navn. Oppkalte de barnet etter en øvrighetsperson så ble han/hun døpt med alt dette som NAVN. Det er VI som bringer inn begrepene fornavn osv.Det er i hvert fall slik 'Busch-slekten' i Bindal har bevart Busch-navnet gjennom fire hundre år...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Botterud

Edvart Laurits Hansen og Antonette Johanne Jensdatter i Grytvik i Gildeskål får sønnen Johan Jentoft Heitman Hansen i 1888. Hans barn bruker delvis Jentoft som etternavn. Se nr. 10. LenkeDet som er interessant er at flere har hatt samme erfaring. Det med Busch i Bindal var jeg kjent med men det virker litt annerledes.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Eva Helene Erntsen

Den Johan Jentoft du nevner er nok kaldt opp etter gamlepresten i Gildeskål (selv om han hadde vært død i mange år), Johan Rasch Jentoft. Han var høyt elsket av kirkelyden sin. Hvis du ser på samme side så er det hele fire gutter med navnet Pareli, det var også et mye brukt navn. For ikke å snakke om de utallige Peter/Petter/Peder Dass.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest André Martinsen

Måtte man ikke ha kongelig bevilling for å kunne anta et familienavn? Jeg kjenner til at en mann på Helgeland, hvis familienavn var Dass, en gang på 1800-tallet søkte Kongen om å få forandre navnet (tilbake) til Dundas.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Botterud

Eva Helene (8), jeg har ikke sjekket om disse Pareli begynte å bruke det som etternavn men Jentoft er sener blitt brukt som etternavn i familien.Den andre som får 'nytt' navn er Johannes Boman sønn av Johan(nes) Bottolfsen og (Karen) Cathrine Carlsdatter (Holberg). Nr. 8 i [url="http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050426040739.jpg>LenkeDette blir senere til Baumann og er opphavet til Julius Berg Baumann

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Eva Helene Erntsen

Navneloven kom tidlig på 1920 tallet. Før den tid kunne folk anta hvilket navn de ville. Det vanlige var døpenavnet /patronymet, adressen ble gjerne hengt på og må ikke forveksles med etternavn. Slik at i en periode kunne Ole Olsen hete Åsen, så flyttet han og ble hetende Ole Olsen Dalen. Osv.Ved å bla et års tid i kirkeboka i Gildeskål finner jeg følgende døpenavn Lind, Meier/Meyer, Berg, Bang, Dreier, Blix, Sverderup foruten de navnene som allerede er nevnt her. Klart at mange etterhvert sløyfet patronymet og begynte å bruke det litt 'finere' navnet som etternavn, uten at de derved hadde noe som helst slektskap med de familiene som allerede hadde navnene som slektsnavn. Dette har nok skapt endel forvirring i slektsforsking i Nord-Norge.Det behøver altså ikke være noen spesiell grunn til at de begynte å bruke døpenavnet som etternavn, annet enn at det kan virke som en 'mote' ting.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.