Gå til innhold
Arkivverket

[#68077] Kvinner i styrerommet?


Gjest André Martinsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Finn Oldervik

Dette med kvinnelege og mannlege arbeidstitlar er jo for så vidt eit interessant tema som knapt har nokon fasit.Her hos oss seier vi ein kokk/ ei kokke, noko de truleg gjer i resten av landet også. Ein skreddar derimot kunne vera enten kvinne eller mann. Skredderske eller skreddinne var naturlegvis heilt uaktuelt. Derimot var det sikkert sagt syerske av og til, men det var helst om ufaglærte som sauma for andre. Syster mi har arbeidd på fabrikk heile sitt liv, men eg trur ikkje nokon i denne delen av landet ville ha funne på å kalla ho for fabrikkarbeiderske. Men fabrikkarbeidar var ho sjølvsagt. Det er godt muleg at skikkane er annleis andre stadar.Av og til har eg grubla på kva ei budeie av mannkjønn skulle titulerast, men kunne det eigentleg bli noko anna enn budeie? Eg trur eg ville ha sett på det som noko ærefullt å verta kalla budeie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid K. Natvig

Du veit det, Finn, det var nok damene som var budeier, menna hadde andre saker å stelle med, for å si det på liersk (en dialekt som blir mer og mer borte, dessverre), så jeg tror ikke 'problemet' ditt var aktuelt før i tida, men morosam er tanken lell,Astrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Øystein Retvedt

På slutten av 1970-tallet påtalte likestillingsombudet bruken av budeie i stillingsannonser. Samtidig slo likestillingsombudet fast at det var tillatt å søke etter husholderske for familier som trengte en kvinne innomhus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest erling t. endresen

til 52:Her er det kokk og kokk, uavhengig av kjønn, vil vel tro at det er 'den eldre generasjonen' som snakker om 'ei kokke'? Min kvinnelige nabo jobber som kokk i Nordskøen, for eksempel. I mine 45 år gamle ører høres 'kokke' i alle fall veldig 'alderdommelig' ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Eik

Ivar (45):I Tyskland brukes mest 'der Vorsitzende' og 'die Vorsitzende' om mannlige og kvinnelige ledere (i ubestemt entall 'ein Vorsitzender' og 'eine Vorsitzende'), så jeg tror ikke det er behov for noen 'Vorsitzerin'.Ellers synes jeg dette emnet er artig lesning :-)Med hilsen en pensjonert lærer (ikke 'lærerinne' for de gikk alltid i skjørt, ble det meg fortalt, mens jeg har alltid trives best i bukser).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Bjerkevoll

Til innlegg 42, sitat:'-Jeg tviholder på endelsen -er for menn og -erske/-inne for kvinner, f.eks. arbeider og arbeiderske. Det er et valg som skyldes min bakgrunn og arv, samt min tro på virkelig likestilling, og jeg kommer ikke til å forandre på det.'I disse måtte det da lyde slik: 50 arbeidere og arbeidersker oppsagt ved NN-industrier.Og i bedriften var det ansatt 4 elektrikere og 2 elektrikersker, eller skriver du elektrikerinner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Når eg tenkjer meg om (52) så brukte vi vel ikkje særleg mykje ordet budeie i vår dialekt. Ho som styra med krøttera på setra om sommaren vart nok helst kalla setertaus, og om ho hadde ein liknande jobb på garden heime så var ho ei fjøstaus. Tilsvarande mannlege yrke skulle da verta setergut og fjøsgut.Til Erling (55) vedrørande kokk/kokke. Det kan godt vera at folk her også seier kokk om begge kjønn no for tida, så eg byrjar kanskje å verta gammal (over 60) ;-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aud Sandbu

Til Finn, innlegg (52): Vi har alltid kalt den mannlige budeia for sveiser. Da jeg slo opp i ordboka, kom følgende forklaring fram: sveiser (eg sveitser, fordi sveitsere ble kalt til Norge som lærere i fjøsstell i 1850-årene) fjøsrøkter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Bruker samme betegnelsen som Aud med budeie og sveiser, men ser at det i senere tid brukes 'budør' om sveisere, syns personlig 'budør' høres merkelig ut. Har ikke tenkt over at 'sveiser' er utspring av sveitser, men det er vel trolig det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Kvinnekamp og tro ;-) Følgende annonse var vel for å omgå loven,tror det var i bondebladet . 'Er der nokon kristen mann som hev ei merr å selja'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore S. Falch

Ang. mannlige budeier: Jeg har tatt noen stikkprøver i folketellingen 1900 og funnet at yrkestitelen ''Budeie'' ikke har vært helt uvanlig også på menn.For eksempel var det i Østre Toten 19 gutter/menn som ble titulert som budeie, i Vågå seks, i Nord-Fron syv, i Ringsaker ni, i Løten syv og i Vang på Hedemarken syv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore S. Falch

I folketellingen 1865 er det i Oppland minst 12 gutter/menn som benevnes som ''Budeie'' (i Nord-Fron, Sør-Fron og Gausdal).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Til Aud (59)Ja, dette med svei(t)ser hugsar eg frå min ungdom. Eg hadde eit søskenborn i Oppdal som skulle byrja på skule sør på Hedemarken, - eg trur det var ein stad som heitte Eina?Han skulle utdana seg til sveitser vart det sagt. Truleg var det ein vanleg landbruksskule det var snakk om.Elles var opplysningane til Tore Falch overaskande. Då er kanskje ordet budeie eit kjønnsnøytralt ord då?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid K. Natvig

Så etter i ordbøkene, og i Nynorskordboka står det at 'budeie helst brukes om kvinner', så her er det rom for alle,Astrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore S. Falch

I Falk og Torps Etymologisk Ordbog står det om Budeie: ''Sidste led er oldn. og n.folk. deigja ''tjenestepige'', æ.d. deie ''frille (især prestefrille)'', sv. deja ''budeie'', ags. dæge ''melkepige'' (eng. daywoman). Ordet hører sammen med deig (got. deigan ''knade''), og betegner saaledes oprindelig ''knaderske, brødbagerske''.''

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest André Martinsen

«Fotballspilleren Dambuzo Wahaba»Er det en mann eller en kvinne? Gir setningen meg tilstrekkelig informasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Else B. Rustad

Dette er en artig debatt! Jeg viser tilbake til hva André skriver i innlegg 8:'Språket bør ha nyanser'.Hvis man unnlater å benytte seg av de nyansene som finnes i et språk, blir språket for det første fattigere, for det annet upresist. (Jfr. også innlegg 67).Lærerinne, danserinne og andre -inner, er fullt gangbare betegnelser etter mine begreper, diskriminerende er de heller ikke!Mvh Else B.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest kirsten olaug mølstre

Den dagen vi slutter å bruke kjønn som forklaring på yrker har vi fått likestilling og vi heter ikke lærere lenger, men klasseledere. hilsen kirsten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Klasseleder syns jeg høres noe mer byråkratisk ut enn lærer så det var nå det, men i gamle dager hadde vi på telefonsentralene 'Hallodamer', det var det vel kanskje i radioen og TV også, men der heter det kanskje i dag 'programverter'? Vet ikke hvordan det er med Flyvertinne, brukes det bare flyvert i dag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid Ryen

Det har du så absolutt rett i, Reidar. Etter at jeg pensjonerte meg fra vidergående i 2003, er klassestyrerne blitt kontaktlærere, og klassene blitt basisgrupper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jarl V. Erichsen

Fornøyelig og lærerik tråd, dette!Til 67): Du isolerer med ditt antydete resonnement at det kun er kjønn som er tilstrekkelig informasjon? Og lar altså det være et behov og en verdi som overstyrer andre verdier, behov og prinsipp. Det er jo ditt valg å følge dette som regel. Men jeg er jo også interessert i mange andre ting om din fotballspiller, lærer eller leder. Og jeg krever jo ikke at substabtivet alene skal gi meg alt dette.Men jeg er ellers enig med deg, tror jeg, at språket vårt lett blir unyansert og overfladisk. Så flere nyaneser trengs. - Jarl -

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Budeie som kjønnsnøytralt ord har eg ikkje høyrt om før. Ei deie er då eit kvinnfolk anten ho rakar (rakste-deie), bakar (bakste-deie), eller styrer i seterbua (budeie). Karane får finne seg andre ord.Beste helsing ei fornøgd budeie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Helt riktig Aase, og da kommer 'sveiseren' inn, men har sett i annonser i de senere år der det har vært søkt etter seterrøkter, så har det vært søkt etter budeie eller 'budør', (en håpløs tittel etter mitt syn), nevner den vel litt i innlegg 60 også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.