[#68091] Skrivemåter av øynavnet Mesøy i Meløy kommune

[Gjest Merete Larsen]

Er det noen som kan hjelpe meg med å finne dokumentasjon på skrivemåter av øynavnet Mesøy i Meløy kommune?Vi prøver å få Statens kartverk til å omgjøre sitt vedtak om navneendring. Les mer om saken her: http://sites.google.com/site/mesoyinfo/Har klart å finne en del (se tabell på siden 'Skriftform - før og nå') men vil være svært takknemlig hvis noen her kan bistå med å ytterligere dokumentasjon.

[Gjest Berit Knudsen]

Det ser jo ut som om navnet har vært skrevet med to ss'er før i tida også. Lenke

[Gjest Merete Larsen]

Har henvist til 'Norske gaardsnavne' på sidene vi har laget. Så langt jeg kan finne har det de siste 200 årene bare vært skrevet med en s (pluss på 1500-tallet). Skrivemåte med dobbelt s kan kun dokumenteres i 1567, 1610, 1614, 1661, 1723.Leter fortsatt etter mer dokumentasjon på skrivemåter.

[Gjest Knut Skorpen]

I 1521 (i skattelister frå Bergen kongsgård) vart namnet skrive 'Mesøø'. Men det hjelper oss lite når vi skal finne rett skrivemåte basert på uttale og gjeldande rettskrivingsprinsipp.Den beste dokumentasjonen er uttalen av namnet. Rygh skriv at namnet uttalast 'mæssøia', og dersom det er slik namnet vert uttala lokalt, bør det vel skrivast 'Messøya'? Dersom vi skriv 'Mesøya', vi i alle fall eg uttale namnet 'mesøia', med lang e-lyd. Og det vert vel feil, sidan det er uttaleforma som gir fasiten..

[Gjest Merete Larsen]

Til Knut Skorpen. Tusen takk for svar.Vet du om hvordan man får tak i kilden? (Utskrift el.) Kanskje den ligger et sted på nettet? Som tidligere nevnt, prøver jeg å dokumentere skrivemåter.I lovteksten står det at skrivemåten skal baseres på lokal, nedarvet uttale. Men vi mener at identitet, lokal tilhørlighet, og nedarvet skriftform også bør telle med. Navnet Mesøy er veletablert i lokalsamfunnet gjennom lang tid, og ingen ønsker seg denne navneendringen.Det finnes flere eksempler på på steder som ikke er i hht uttalen (Rødøy, Meløy, Tverlandet). Og noen få steder i Norge har vunnet fram ovenfor Statens kartverk. Så vi skal jobbe videre med å underbygge vår klage.

[Gjest Knut Skorpen]

Eg ser på nettsida dykkar at de alt har registrert skrivemåten Mesøø (1522). Kjelda er handskriven, men finst trykt i 'Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede', på side 174 i band III. Eg brukte denne kjelda då eg skreiv ein artikkel om denne skattelista i 'Årbok for Helgeland 2004' (sjå s 17 i årboka, den har de vel på biblioteket i Meløy).Rygh skriv at øya har eit eineståande namn. Eg synst de bør stø ei skriveform som ligg nær uttalen av namnet. Det er godt kulturvern, og ein god måte å ta vare på den historiske arven som eit stadnamn er.

[Gjest Merete Larsen]

Takk igjen, Knut Skorpen.Jeg har lagt inn henvisningen på sidene våre.Vi er ikke enige med Statens Kartverk og Navnekonsulentene i deres vedtak. Her har vi et tilfelle hvor stedsnavn sammenfaller med gårds- og bruksnavn. Vi mener at man også må ta hensyn til nedarvet skrivemåte, og lokalbefolkningens ønske. Et stedsnavn handler om identitet. Til syvende og sist er det jo lokalbefolkningen som blir sittende igjen med det nye navnet.Igjen takk.