Gå til innhold
Arkivverket

[#68169] Hertzberg? kor ligg det? litt tydehjelp


Gjest Egil Russøy
 Del

Recommended Posts

Gjest Egil Russøy

Ole Monsen f. Voss 1799 (uektefødd). Foreldre: Sigvohr Pedersdtr Møen og Mons Monsen frå Brekke i Opheim sokn.1801 Oppfostringsbarn 2 år hos Stephen Tollefsen 46 og Sigvoher Bryesdtr 49 på Bryn (Voss - Wang sokn)1815 Konfirmasjon 21. mai (Voss - Wang sokn). Busatt Tvinden?Eg finn ein Ole Monsen i Kinn 1865, 69 år, fødd Voss. Ser ikkje nokon annan som kan passe i FT 1801 Voss, så dette må være den same. [url="http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f61437&personpostnr=847&merk=847>Lenke Han er då enkemann og bur i Rognaldsvågen (Kinn) med ei tenestejente og deira felles barn. Eg har sjekka i kirkebøkene, og det er rett at det er felles barn, men han var framleis gift då ho blei fødd i 1858.I kirkboka for utflytta frå Voss finn eg han i 1825. Eg tyder det til at han flyttar til Hertzberg, men finn ikkje nokon plass som heiter det (Hørtes nesten utanlandsk ut). Permanent sidelenke: Lenke Permanent bildelenke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Iver Mosvold

Jeg kan ikke forstå annet enn at det må dreie seg om prosten selv,- NIELS HERTZBERG (1759-1841) som på dette tidspunktet holdt til i Ullensvang. – M.a.o. ikke noe stedsnavn.IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Egil Russøy

Hei Iver. Takk for ei interessant vinkling. Kanskje du har rett. Eg har lett etter Ole Monsen i Ullensvang, men har ikkje funne han verken innflytt, utflytt eller gift der.Innlegget ditt gjer det endå meir interessant å få tyda det som står som anmerkning i kirkeboka.mvh Egil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jon Folkedal

Hei Egil. Johanne Margrethe, dotter til Nils Hertzberg som var prest i Ullensvang, er ifylgje Kolltveit (Bygdesoga band 4II (1971), side 213) gift med ein Ola Monsen Møen (1799-). Dei skal ha vore busett i Sogn og Fjordane. Du finn og ein god del informasjon på denne lenkja LenkeEg har ikkje etterprøvd desse opplysningane sjølv.JonF

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jon Folkedal

Hei Egil. Johanne Margrethe, dotter til Nils Hertzberg som var prest i Ullensvang, er ifylgje Kolltveit (Bygdesoga band 4II (1971), side 213) gift med ein Ola Monsen Møen (1799-). Dei skal ha vore busett i Sogn og Fjordane. Du finn og ein god del informasjon på denne lenkjawww.ttorstensen.net/tng/getperson.php?personID=I907&tree=troEg har ikkje etterprøvd desse opplysningane sjølv.JonF

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Bragstad

Til (3) Det står at hans håndtering er Tiener og at han flytter til Provst? Hertzberg. I anmerkningene står at han har havt de naturlige Kopper, qvitt. til Alms? av 2den Novemb. 1822 (klarer ikke helt å tyde navnet).Mvh. Per

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ann-Mary Engum

Barn:Marie Elisabeth,2 okt 1829: [url="http://www.familysearch.org/eng/search/igi/individual_record.asp?recid=500223551229&lds=1&region=12&regionfriendly=Norway&juris1=Norw9SoFj&juris2=SoFj&juris3=&juris4=&regionfriendly=&juris1friendly=Sogn>Lenke Og Fjordane&juris2friendly=&juris3friendly=&juris4friendly=Hylleberg,18 juni 1831. Lenke Og Fjordane&juris2friendly=&juris3friendly=&juris4friendly=Petter Johan,2 sept 1838:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore Hermundsson Vigerust

Trådens spørsmål er godt, det, for Hertzberg må jo være et geografisk sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ann-Mary Engum

Angående navnet Hertzberg. Finner Peder Harboe Hertzberg(sogneprest) i Finnås i 1801.Peder Harboe Hertzberg Huusbonde 73 Begge i 1ste ægteskab Provst i sundhord lehn og sognepræst i findaas kald.[url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=f18011218&gardpostnr=33&personpostnr=520&merk=520#ovre>LenkeEn base med Peder Harboe Hertzberg (Han er bestefar til Johanne Margrethe som ble gift med Ole Monsen). :

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ann-Mary Engum

KUN fra FS,må sjekkes mot kirkeboken!Den første Peder Harboe Hertzberg ble døpt 12 des 1726: [url="http://www.familysearch.org/eng/search/igi/individual_record.asp?recid=500223709046&lds=1&region=12&regionfriendly=Norway&juris1=&juris2=&juris3=&juris4=&regionfriendly=&juris1friendly=&juris2friendly=&juris3friendly=&juris4friendly=>LenkePeder Harboe Hertzberg ble døpt 4 juli 1728 Foreldre var Nils Jensen Hertzberg og Borothea Cathrine Harboe.Peder ble gift med Christiane Winding i 1758:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ann-Mary Engum

KUN fra FS,må sjekkes mot kirkeboken!Den første Peder Harboe Hertzberg ble døpt 12 des 1726: [url="http://www.familysearch.org/eng/search/igi/individual_record.asp?recid=500223709046&lds=1®ion=12®ionfriendly=Norway&juris1=&juris2=&juris3=&juris4=®ionfriendly=&juris1friendly=&juris2friendly=&juris3friendly=&juris4friendly=>LenkePeder Harboe Hertzberg ble døpt 4 juli 1728 Foreldre var Nils Jensen Hertzberg og Dorothea Cathrine Harboe.Peder ble gift med Christiane Winding i 1758:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ann-Mary Engum

Slekten Hertzberg. Hertzberg, norsk slekt som stammer fra Jens Gjertsen (1632–1717), degn i Vrå sogn, Jylland. Slekten kom til Norge 1719 med hans sønn Niels Jensen Hertzberg (1693–1764), sogneprest i Finnås. Han var far til bl.a. Margaretha Susanna Hertzberg (1720–63), som ble stammor for slekten la Cour i Danmark, og til sogneprest Peder Harboe Hertzberg (1728–1802), som etterfulgte faren i embetet. Dennes sønn, sogneprest i Kinsarvik, prost og stortingsmann Niels Hertzberg (1759–1841), var far til ekspedisjonssjef, stortingsmann og statsråd Nils Christian Egede Hertzberg (1827–1911), og sønner av ham var sorenskriver Nils Christian Egede Hertzberg (1866–1941), misjonsprest Arthur Johan Hertzberg (1870–1940), rektor Johan Hertzberg (1872–1954), presten Mikael Skjelderup Hertzberg (1874–1928) og oberst Jens Skjelderup Hertzberg (1877–1940). Sistnevnte var farfar til professor Terje Hertzberg (f. 1937).Sogneprest P. H. Hertzberg var også far til sogneprest i Kvinnherad Peder Harboe Hertzberg (1775–1839), som var farfar til billedhuggeren Halfdan Hertzberg (1857–90).http://snl.no/Hertzberg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Egil Russøy

Her har det vist kome mykje bra. Kjempeflott jobba (kan vist trygt forlate maskina ei stund)Eg har ikkje fått gått gjennom alt, men ut frå det eg har sett, så må 'reiseruta' no være klarlagt. Linken i innlegg 4 gir god oversikt om korleis vegen har gått etter at han reiste frå Ullensvang, og opplysningane stadfestar at det er same Ole Monssen som er omhandla i denne linken som er fødd på Voss.Han har då flytta til Gulen, der han budde til 1836, då flytta dei til Refsøen som då låg i Askvoll. Han var snekkar. Dei fekk to barn i Gulen og eit i Askvoll. Johanne dør seks dagar etter at siste barnet blir fødd. Ole gifta seg opp at med Anne Johannesdtr i 1840. Anne døde i 1858. (6. okt. i fylgje kirkeboka). Ole skal ha sagt frå seg arva.Etter dette har dei som har laga nettsida mista Ole. Dei har oppført at han er død i 1859, men dei opplyser og at dei ikkje har funne dette stadfesta nokon plass.Opplysningane som er i FT 1865 og kirkebøkene for Kinn tyder på at det er same personen som då bur der i 1858 og 1865. Ole Monssen i Rognaldsvågen i Kinn har tilnærma rett alder. Han er fødd i Voss, og som eg har skreve tidlegare så er det ikkje andre kandidater som er reg. i FT Voss 1801 med høveleg alder. I FT Kinn 1865 er han òg oppført som snekkar. Tenestejenta som han har hos seg, og som han har fått barn med i 1858 (fødd januar 1858) kjem frå Askvoll. Han er i januar 1858 oppført som gift, men enkemann i 1865.Dette blei jo ei litt artig historie. Tydelegvis har han vore og 'hoppa i høyet' med ei jente (tenestejente?) i Askvoll, som så har blitt gravid, og han har reist frå familien og busett seg saman med henne i Kinn, der ho føder ei datter i januar 1858. Om han er blitt jaga eller stokke av, er vel ikkje enkelt å sei. I og med at han har sagt frå seg arva når kona i Askvoll dør hausten 1858, så kan han vel ha vore plaga med både lite popularitet og dårleg samvet i forhold til familien.Då ser det ut som om det har endt med at vi har fått avklart eit forsvinningsnummer, og samtidig fått ei artig historie. Eg har fått avklart det eg hadde behov for, og vil berre takke kjempemasse til dei som har bidratt.mvh Egil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore Hermundsson Vigerust

Hvis fremstillingen i de to slektsbøkene Terje Bratberg refererer til er presis, kan det se ut til at Hertzberg er et navnepåfunn (siden det blant annet først dukker opp i Norge). Men jeg tviler på det, og heller i steden til at det er navnet på et fjell ett eller annet sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Hatvik

Frå samme kjelde som i innlegg (14) limer eg inn dette om slekta sin opphavsmann, den omtala degnen Jens Gjertsen frå Vraa på Jylland:''Legg merke til at Jens aldri har hatt navnet Hertzberg. En teori var at han muligens var fra Elmelunde sogn på Møen som tidligere het Hjerteberg. Kirkebøkene der er bevart fra 1630 og en Gjert Pedersen levde da på Elmelunde. Fortegnelsene over Gjerts barn fra 1630 til 1646 viser at ingen av dem het Jens. Det er derfor lite trolig at Jens var herfra.Hvis vi heller antar at Jens var fra Vraa eller deromkring så finner vi en gård i dette området som het Hestberg i Idum sogn. Muligens er Jens fra denne gården. Vi finner støtte i denne teorien ved at Niels, Jens sønn, gikktil alters i 1709 (Hjørring kirkebok) og kalte seg Niels Hestberg. Videre er Niels oppført som Nicolaus Iani Hestbergius i universitetsmatrikkelen for 1711. I Københavns universitets matr. under 04.11.1661 er det oppført: 'E schola Viburgensi - Nicolaus Severini Hestberg'. Dette er ikke noe bevis for skrivemåten på navn i den tiden var ofte slurvete. I allefall for våre formål er dette god nok forklaring på hvordan Hertzberg-navnet oppsto med Niels Jensen, altså fra Hestberg i Idum, Danmark.For orden skyld så er det ingenting som tyder på at det er familiemessige forbindelser til den kjent tyske familien Hertzberg, selv om det ikke er utelukket.''

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

En liten Hertzberg-digresjon:Australias mest berømte poet, Henry Lawson (1867-1922), var sønn til en utflyttet nordmann - Niels Hertzberg Larsen (f. 1832, Tromøy i Aust-Agder). Niels hadde Hertzberg-navnet fra mora, som var grandniese til prost og stortingsmann Niels Hertzberg (1759-1841).Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Egil Russøy

Eg kan jo ta litt om korleis det gjekk med 'flyktningane' i Kinn.Necoline (eller Nikoline som ho etter kvart kallar seg) blir konfirmert i Kinn i 1873. Ho giftar seg 22. aug. 1884 på Stord med Skomaker Jens Ingebrigtsen. I 1900 bur dei framleis på Stord og har fått fem barn. [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f01221&gardpostnr=196&personpostnr=1303&merk=1303#ovre>Lenke. Nikoline dør på Stord i 1918 og Jens i 1923.Ingeborg (mor til Nikoline) giftar seg 4. juli 1884 med enkemann Mathias Andreas Olsen. I 1900 bur dei framleis på Storehaugane i Kinn. Dei har då i alle fall eit barn saman, fødd i 1886.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ann-Mary Engum

Potetpresten Peder Holmboe Hertzberg.Presten i Finnås i Bømlo, Peder Holmboe Hertzberg (født i Daviken 1728, død 1802) skriver i sin bok 'Hertzberg, 1774': -Den letteste måten å benytte poteten på, er å spise dem avkokt til salt og fet mat, eller oppskåret i sur melk som en annen melkesold. For å utnytte smøret bedre, kan man knuse og kjevle skrellede og kokte poteter. Dette stampes, saltes og røres med smeltet smør. Man tar ca. 1/4 del smør av potetmengden. Det er også fremgangsmåter for å lave grovt og fint gryn av poteter, noe som også anbefales som kost til husdyrene.Av Snefrid Reutz-Håkenstad, Hernes i Elverum. [url="http://www.regjeringen.no/en/dep/lmd/campain/potet2008/lett-om-potet.html?id=508138>LenkePresten i Finnås i Bømlo, Peder Holmboe Hertzberg, var også opptatt av å bringe videre de gode erfaringene han hadde med poteter. Han nedfelte sine erfaringer i en bok som kom i flere utgaver, første gang trykket i Bergen i 1763.Hertzberg ble født i Daviken i 1728 der hans far var prest. Efter oppvekst både i Danmark og Norge tok han eksamen i teologi i København i 1752. Vel hjemme i Finnås fortsatte han som klokker hos sin far, slik han hadde vært det før og under studiene. Her steg han efterhvert i gradene til kapellan, sogneprest og prost. Han døde i 1802.Hertzberg var ved siden av sin prestegjerning en dyktig lege - den eneste i hele Søndre Bergenhus Amt - og hadde også interesser og kunnskaper i klassiske og levende sprog og naturvitenskap, især mineralogi (Tharp, 1893).I sin bok (Hertzberg, 1774) skriver han at han i 1758 fikk en rot av prost Atke i Ullensvang som han plantet hjemme i Finnås. Fra denne roten stammer de fleste andre potetplantene i Sundhordaland. 3/4 av boken dreier seg om hvordan denne roten skal plantes og dyrkes, bare siste del omhandler bruken av den. Den letteste måten å benytte poteten på, er å spise dem avkokt til salt og fet mat, eller oppskåret i sur melk som en annen melkesold. For å utnytte smøret bedre, kan man knuse og kjevle skrellede og kokte poteter. Dette stampes, saltes og røres med smeltet smør. Man tar ca 1/4 del smør av potetmengden. Det er også fremgangsmåter for å lave grovt og fint gryn av poteter, noe som også anbefales som kost til husdyrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell Lauritzen

(Videre til 21)... og når en først skal pirke, så heter det ikke 'Sundhordaland', men Sunnhordland. Si aldri Sundhordaland til en sunnhordlending !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ann-Mary Engum

Til Gunnar og Kjell.Regner med at dere så at det var utdrag fra lenkene.Ja,jeg så også at det sto Holmboe istedet for Harboe.Ble begge variantene brukt på presten Hertzberg,tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Fortsettelse av digresjonen i (18). Nettsiden jeg har lenket til må være noe unøyaktig mht Henry Lawsons Hertzberg-opphav. Henry Lawsons far var riktignok Niels Hertzberg Larsen (f. på Flademoen, Tromøy, i 1832) - utvandret til Australia. Han var sønn av den fordrukne degn Peder Larsen på Tromøy (opprinnelig gårdbrukersønn fra Austre Moland) og Marthe Margrethe Holst Diurhuus (f. ca. 1786). Peder Larsen overtok degnestillingen etter svigerfaren, Sivert Brarup Diurhuus (død 1803), som var gift med Christine Hertzberg.Christine Hertzberg kan imidlertid ikke være grandniese av Niels Hertzberg (f. 1759), siden hun må ha vært hans jevnaldrende. Men hun kan vel muligens (i hvert fall hypotetisk) ha vært datter til Jens Nielsen Hertzberg (1729-1775) og Sofie Kuur - som vel var Niels Pedersen Hertzbergs farbror. Jens Hertzberg skal i hvert fall ha hatt en datter ved navn Christiane (f. 1760).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.