Gå til innhold
Arkivverket

[#68172] Massedrap 1833


Gjest Rigmor Waler Iversen
 Del

Recommended Posts

Gjest Rigmor Waler Iversen

Vi sjokkeres stadig av skytetragedier hvor mange uskyldige må bøte med livet, men jammen skjedde det ikke skikkelige tragedier her i landet også.Jeg satt og så på ”Den sjette sans” på Tv Norge i går, hvor 5-6 klarsynte personer skal fortelle hva de opplever.Denne gang var de blitt fraktet til Land, Oppland og det var en rystende historie fra 1833 de skulle finne fram til.Det var natt til 24.januar 1833 at den 25 år gamle Nils Nilsen Narumsbakken hadde ankommet husmannsplassen Kanten i Søndre Land, Oppland.Narumsbakken var tidligere blitt beskyldt for å ha stjålet en verdifull klokke og nå ville han ta hevn over de som han mente hadde hevdet dette.Bevæpnet med en øks listet han seg inn i huset, hvor det lå 8 mennesker og sov.Det er Peder Michelsen Kanten 74 år, Inger Maria 70 år, Lars Østensen 41 år, hans kone Ellen Maria 40 år og deres 3 barn, Ole Andreas 5 ½ år, Mari 2 ½ år og Karen 3 måneder, samt deres pleiedatter Helene Pedersdatter på 9 ½ år. Nils Narumsbakken går brutalt til verks og slår i hjel den ene etter den andre. Lars Østensen klarte å komme seg ut av huset, men Narumsbakken løp etter og drepte han på utsiden.Pleiedatteren var den siste som ble tatt av dage. Narumsbakken hadde sagt til henne at ” du ville vel ikke kunne kjenne meg igjen du”? Helene Pedersdatter hadde svart ham `at det ville hun´, og da måtte også hun bøte med livet. Etter ugjerningen satte han huset i brann for å skjule sporene etter forbrytelsen, men hendelsen skulle raskt ha satt myndighetene på sporet av Nils.Nils Narumsbakken ble senere dømt for drapene og ble henrettet 7.september samme år, bare et steinkast unna drapsstedet.Bøddelen som skulle stå for henrettelsen av Narumsbakken hadde visstnok ikke vært helt edru, og skulle ha brukt hele fire slag med øksa og på det siste slaget hadde det nesten sett ut som om han skar hodet av ham med øksa.Historien gjorde et stekt inntrykk på meg. Land KLOK nr. 1 (1814-1833), Døde og begravede 1833.Side 130, de kvinnelige ofrene: Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9356&idx_id=9356&uid=ny&idx_side=-132>LenkeSide 132, de mannlige ofrene:Permanent sidelenke: LenkeSide 134 drapsmannen:Permanent sidelenke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ann-Mary Engum

Lokalhistoriewiki.no.(Om August Anton Lædel,skarpretteren)De to siste henrettelsene ble en liten skandale i samtiden. Den gamle skarpretteren brukte fire hugg for å få av hodet til Narumseie, og fem hugg pluss skjæring for å få halshugget Sand. Den siste henrettelsen ble bivånet av Henrik Wergeland som tok sterk avstand fra det han så. Etter dette ble skarprettertjeneste overført til hans sønn Guttorm Lædel.http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Anton_Lædel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgrim Sørnes

Lædel var vel ikke full, han var bare gammel. Når dette skjedde var han rundt femogsytti år og preget av både alderdommen og Parkinsons sykdom. Han beskrives som 'udlevet', 'affeldig' og 'skjælvende' ved disse anledningene. Han var selv klar over sin svakhet og hadde begjært departementet om å få sin sønn Guttorm 'adjungeret' i stillingen (slik han selv var blitt i 1786 da hans gamle far Gottschalck begynte å trekke på årene).Departementet sa nei for å spare penger. Gamle Anton måtte hugge hoder så lenge han kunne tygge graut. Så gikk det da som det måtte gå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kirsti Rye

Denne historien er også omtalt i Per Hohles bok: De endte på skafottet. Om mord og udåd, drapsmenn og dommer i gammel tid.Jeg vet ikke når den er utgitt, men jeg leste den for mange år siden, kanskje har de klarsynte også lest boken?Det gjorde i alle fall et sterkt inntrykk å lese om disse skjebnene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ann-Mary Engum

Ser at lenken ikke virker,men google på navnet Anton Lædel eller navnet Narumseie så kommer info om skarpretteren .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rigmor Waler Iversen

Ja, en sterk historie var det ihvertfall.Det tok litt tid før jeg fikk sove etterpå. Jeg ble liggende å tenke på hvilken redsel disse menneskene har opplevd.Selve henrettelsen er jo også nærmest en tragedie. Det var på tv det ble nevnt at bøddelen kanskje ikke var helt edru.De klarsynte vet ingen ting om hvor de skal, eller på hvilken kant av landet og blir ført dit med bind for øynene.Denne gangen sto de midt ute i skauen hvor Kanten en gang hadde ligget. Det var ingen ting igjen av stedet.De fikk som hjelpemiddel en konvolutt, hvor det lå et bilde av øksa som Nils Narumsbakken var blitt henrettet med, men de åpnet ikke konvolutten.Jeg fikk frysninger av det hele, og måtte bare se etter i kirkeboka i dag, da det ikke slapp taket i meg.Jeg kunne godt tenkt meg å se original-dokumentene Lars Ove hvis det lar seg gjøre:-)*Smil* igjen fra Rigmor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Espen Tjernshaugen

Terje Nordraak har skrevet ganske utførlig om dette i årboka for Land 2008, 'Landingen'. Kan fåes tak i fra Lands museum på Dokka. Utgiver er Randsfjordsmuseene. Det har stått en del om dette i disse årbøkene i tidligere utgaver også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ole Arild Vesthagen

Blant de som ble drept denne natten var jenta Helene Pedersdtr. Hun var halvsøster til min tipp-tipp-oldemor. Jeg har derfor interessert meg spesielt for denne saken. Jeg har skrevet av samtlige kilder som jeg har funnet i kirkebøker, rettsprotokoller, etterforskningsdokumenter og aviser for hele saksgangen fra lensmannen til kongen i statsråd. Disse avskriftene har jeg nå i dag lagt ut på min hjemmeside: http://home.c2i.net/oavesthagen/Kanten.pdfJeg har forøvrig samarbeidet med Terje Nordraak som deltok som fagkyndig i programmet på TV Norge. Han har bl.a. brukt mine avskrifter som 'fasit'. Terje har også arbeidet med denne drapssaken og har bl.a. skrevet en utmerket artikkel som stod på trykk i årboka 'Landingen' for 2008.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rigmor Waler Iversen

Spennende Espen og Ole Arild :o)Jeg hadde aldri hørt om denne hendelsen før og jeg syntes det var helt forferdelig alt sammen. Alt på grunn av ei flott klokke (lomme-ur)!Det må jo være veldig spesielt for deg dette Ole Arild, når Helene var din 2x tipp oldemors halvsøster. Du så kanskje programmet du også da?*SmilÆ igjen fra Rigmor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thorbjørn Granlund

Hei. Jeg har også bestandig reagert på disse henrettelsene, fordi det virker så grusomt alt sammen. Men ved slike henrettelser møtte det vel alltid opp en masse folk. Derfor har jeg støtt synes det er rart at det ikke er skrevet ned noe sted om henrettelsen av Anne Olsdatter, eller ' Arrestant-Anne,' som ble henrettet i Åmot i Hedmark, høsten 1780. Hun ble henrettet av faren til Anton Lædel, - Frantz Gottschalk Lædel, som også brente liket etterpå. Har nå fått tak i kvittering på alle utlegg til både lensmann, bøddel, knekt, etc. som ble dekket av amtet. Men ikke en eneste dato, bare årstallet. Så det er ganske merkelig alt sammen. Thorbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Ja beskrivelsen i innlegg 5 så ikke god ut, men får håpe offeret mistet bevisstheten ved første hugget. Enten måtte nå øksa være dugelig skjemt eller så måtte bøddelen begynne å bli veik i armene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Herje Raumli

Boka 'De endte på skafottet' av Per Hohle utkom på Grøndahl i 1980. 'Et lommeur kostet 8 mennesker livet' står på side 11-31. Flere uhyggelige kriminalsaker er omtalt i boka. Interessant lesning, ikke bare for 'klarsynte'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rigmor Waler Iversen

Den boka skal jeg få lånt meg på biblioteket. Jeg leste fra saken vedrørende Nils som Ole Arild linker til i innlegg 9.Det er mange menneskeskjebner her. Nils Narum fikk jo to barn selv også med to forskjellige kvinner.Det var sikkert ikke enkelt for disse barna i oppveksten, med tanke på hva faren han hadde gjort og måten han døde på. *Smil* fra Rigmor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Herje Raumli

Eller du kan låne den av meg så slipper du å tenke på tidsfrister. ola punktum hr alfakrøll frisurf punktum no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.