Gå til innhold
Arkivverket

[#68213] Mystisk Hamsun-dame - oppdiktet?


Gjest Oddbjørn Johannessen
 Del

Recommended Posts

Gjest Oddbjørn Johannessen

Dette er en etterlysning litt utenfor genealogisk 'allfarvei'. Knut Hamsun skrev en artikkel i 1917 med tittelen 'Nabobyen'. Sjangermessig ligger teksten for så vidt i grenselandet mellom en artikkel og en novelle - men den ble publisert som artikkel i to deler i Aftenposten 8. og 12 juli 1917.I denne teksten omtaler han en mektig dame som skal ha bodd i den lille kystbyen han ellers raljerer litt med. Han kaller henne Madam Jasko, og hevder at hun skal ha vært småbyens mektigste person for 150-200 år siden (ant. ut fra skrivetidspunktet 1917).'Navnet skrives forskjellig, Jaskow, Jatszsko (i tillegg til Jasko), men hun var Enke og saa herlig rik. Hun hadde et stort Hus, og da hendes to Døtre skulde giftes, bygget hun et stort Hus til hver av dem ogsaa, og disse Bygninger er endda Byens Seværdighet'.Det er godt mulig at damen er en fiksjon, selv om Hamsun her altså pretenderer å skrive sakprosa. Så er det selvsagt et problem at byen ikke er navngitt i teksten. Hamsun bodde på dette tidspunktet i Larvik, men hadde stadig kortere opphold andre steder. Hamsunforskere har bl.a. pekt på Langesund eller Kragerø som mulige modeller for 'Nabobyen'. Ellers kan vi jo tenke på Lillesand, som han hadde skrevet liknende om tidligere.Om denne Madam Jasko ikke har eksistert, er det uansett sannsynlig at Hamsun har hatt en modell i tankene. Spørsmålet er så om det er noen kreative mennesker her i forumet som har noen idé om hvem det i så fall kan ha vært...Jeg kan jo da ta med litt mer av beskrivelsen:'Hun var regjerende Fyrstinde her i Lodshavnen, hun eiet alt omkring sig, Kirken, Handelen og den store Jord. Skulde hun se Enden av sin Eiendom saa maatte hun kjøre i Vogn, for hun var blit saa fet'.Og så noen 'arkiv'-opplysninger (som Hamsun selvsagt meget vel kan ha diktet opp):'Noget Regnskap er fundet efter hende: Til et av hendes Bygværker stod 3 Smeder og slog Spiker i 25 Dager. Hun hadde en Bygmester, kanske var han fra Holland, han hadde 13 Mand under sig; mange Hester kjørte Sten; Slagt kom allevegne fra; det vrimlet av Tjenere paa Gaarden. (...) Madam Jasko hun bygget slik at Byen blev stille. I 25 Dager stod 3 Smeder og smidde Spiker til hende, 'item Nagiller oc Bouten til Huusit'.'Og mot slutten av teksten:'Madam Jasko er og blir død. Kæmneren opbevarer en Lap Brokade efter hende, tyk og stiv Silke, violet, med en Tommes bred Bord av mat Guld. (...) Skriftligheter? Nei, det efterlot hun sig ikke. Hun kunde visst ikke skrive. Her er noget Regnskab efter hende, men hun har ikke selv ført det, det har hun latt en av sine Tjenere oplæres til. Hun administrerte et stort Hus og en stor Bedrift, hun var Skibsreder og Jorddrot og saa var hun Mor for hele Sognet. Mor Jasko sa den ene og Mor Jasko sa den andre og kom til hende og vilde hende noget. Her staar: 'Item til Herr. Roland for Døbelse af det Barn i Støen oc Begrafuelze - 1/2Vog. Item for 1 Ko fra andere Siden (av Fjorden) til Lars som forluszt sin - 2 Daler 1 Marck. Item holdet Bryllup til Regina som tjente - 2 Dager oc Natter. Men Madam Jasko var ikke bare Barmhjærtighet, her staar at hun lot skyte Lensmanden 'i hans Ræfue' og maate betale '4 Marck i Urette'.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jo da, Langesund har av flere vært antydet som mulig modell. Ellers kan en selvsagt tenke seg at Hamsun kan ha tatt litt fra flere småbyer langs Skagerak-kysten. Madam Jasko er antakelig et fiktivt navn, men jeg vil ikke se det som usannsynlig at de passasjene som ser ut som sitater fra eldre kilder, faktisk også er det. Og her kan det jo ligge noen mulige spor etter en modell for Madam Jasko?Jeg får vel legge til at ingen (så vidt meg bekjent) noen gang har identifisert damen (eller modellen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Eide

Hvordan får jeg tak i denne teksten av Hamsun? Skulle gjerne ha lest den. Hamsun må ha vært svak for eksotiske navn for de dukker stadig opp i det han skriver. Dessuten opptrer jo familienavn som Wrangel, Glahn og Wendt (staves det slik?) i noen av hans mer kjente romaner. Hvorfor skulle ikke Jasko også være et navn i samme gate? Jeg har ofte lurt på om dette var navn Hamsun hadde hørt eller kjente til i sin egen samtid.Det samme fenomenet finnes i Falkbergets romaner fra Røros. Har nettopp avsluttet 'Christianus Sextus' og lurer på om Falkberget har brukt navn på personer som har levet på Røros. En liten avsporing om Falkberget - håper at det er tilgitt.IE

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Eide

Huff da - der kom Ibsens Wangel feilskrevet med, men det samme er for såvidt tilfelle med Ibsen. Hvor hentet disse forfatterene navnene fra? IE

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

'Nabobyen' ble første gang publisert i bokform i ARTIKLER 1889-1928 (Gyldendal 1939 - utvalg v/Francis Bull). På 1960-tallet kom boka ut på nytt i Fakkel-serien (pocket). Min utgave er fra 1968. Du vil nok finne den på ditt lokale bibliotek. Her finner du også kjente Hamsun-artikler som 'Teologen i Æventyrland' og 'Festina lente'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

De navnene Hamsun bruker, er nok stort sett oppdiktede, men noen av dem har han 'lånt' fra historiske personer. I romanen MYSTERIER (1892) møter vi for eksempel 'Minutten', som bærer det borgerlige navnet Johannes Grøgaard - og det har Hamsun tatt fra en av Lillesands kjente familier.Også Ibsen 'lånte' navn fra miljøer han kjente - bl.a. fra Skien. Stockmann, for eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Eide

Takk skal du ha. 'I Æventyrland' har jeg lest, en kostelig reisebeskrivelse, men 'Teologen i Æventyrland' tror jeg ikke jeg har vært borti.IE

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Det var jo litt morsomt! Hamsuns 'munk' skrev for øvrig navnet med enkel V (Vendt).Ellers heter som kjent hovedpersonen i MYSTERIER Johan Nilsen Nagel. Ved et av sine Amerika-opphold var Hamsun medhjelper for dikteren og unitar-presten Kristofer Janson - og han hadde Nagel som mellomnavn. Så han 'stjal' nok en del navn, som han så satte inn i litt andre sammenhenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jarl V. Erichsen

Uten å kjenne hennes historie godt nok: Lillesand hadde vel sin madam Stenersen, men det var kanskje i nyere tid enn 1917 minus 150 år....?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jo, madam Stenersen var en mektig kvinne -- men hun er nok godt og vel 100 år for ung til å ha vært modell for madam Jasko (som ut fra Hamsuns beskrivelse må ha levd i første del av/rundt midten av 1700-tallet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Nå kan en nok ikke stole helt på Hamsuns 'dateringer' heller - og madam Stenersen var vel født i 1780-årene (83 år i ft. 1865). Likevel tviler jeg på henne som modell. Hun bodde på Møglestu (daværende Vestre Moland) - og Hamsuns madam Jasko ser ut til å ha bodd like i sjøkanten.For 200 år siden, skriver Hamsun i 1917. Litt senere i teksten sier han imidlertid at madam Jaskos hus ble bygget 'for 170 Aar siden'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Til (11)Eg har sett hevda at denne løytnant Johan Nilsen Nagel var meir eller mindre galen og at Nagel er en omskriving av nettopp galen. Det finst visstnok eit spesielt navn på slike omskrivingar som eg ikkje hugsar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Det kalles anagram, og det er rett at noen har hevdet det. Nå var det forresten ikke Nagel som var løytnant - det var hovedpersonen i Pan, Thomas Glahn. Nagel brukte en del energi på å mystifisere sin bakgrunn. Han kaller seg selv bl.a. agronom.PS! Dersom vi ser nærmere på navnene Nagel og Glahn, så er det faktisk bare én bokstav de ikke har til felles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore Hermundsson Vigerust

En madame i en by 200 år før 1917 var gift med en borgemester eller rådmann. 200 år før 1917 bodde det minst en madame i Langesund, dengang gift med en seigneur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

'Nabobyen' beskrives av Hamsun som 'opstaat av en Lodshavn engang eller kanske av et Par Fiskerstuer, det vokste til seksten Hundrede Sjæle, Kirke, Dampskibskai og Posthus, men saa stoppet det'.Og det er der han befinner seg ved nedskrivningstidspunktet i 1917 - i en stagnert og søvnig småby ved sjøen, preget av gammel og uregulert bebyggelse. Når han så henter fram gamle madam Jasko fra småbyens gamle storhetstid, er det åpenbart et uttrykk for nostalgi - i møte med småbyens nye utfordring: industrien.Hamsun var, som kjent, dypt skeptisk til moderne industri (ja, det moderne i det hele tatt). Og i teksten fortelles det at det er bygget fabrikk 'paa Nordsiden' av byen. Han sier ingenting om hva som produseres der, men kvinnelig arbeidskraft er åpenbart etterspurt. I hvert fall står byens koner ved vannposten og 'tisker om Naboerne, om deres Døtre som er gaat til Industrien paa Nordsiden av Byen'. Og fortelleren (Hamsun selv?) beklager seg (sammen med konene) over at 'Døtrene de vil ikke være i Plass længer hos Lodsoldermanden og Kjøpmand Enersen paa Torvet, de tjener nu 2 Kroner Dagen paa Fabriken og er fri efter Klokken 6'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore Hermundsson Vigerust

Jeg har jo mye mere stoff om de sønnafjellske kjøpstedene i tiden 1680-1730 enn hva som er lagt ut på webstedet. Egentlig mer upublisert enn publisert.Hva med Moss, Drøbakk eller Son ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Kan absolutt være relevant. Hamsun hentet gjerne 'modeller' fra der han var best kjent, og han bodde jo faktisk en periode i Drøbak (1904-05). Han hadde litt før det også bodd en kort stund i Sarpsborg. Dessuten foretok han selvsagt utflukter under sine Kristiania-opphold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Inger innlegg 5: I Christianus Sextus skriver Hamsun en god del om min tipp-tipp... Peder Monsen Rugelsjøen. Men han benytter ikke riktig navn på 'motparten' - Adam Salomon Dopp. Modellen for bergløytnant Dopp skal ha vært Mathias Volqvartz Brun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.