Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Reidar Oddløkken

[#68298] Åsmund Rygnestad (ofte kalla “Vonde Åsmund”),

Recommended Posts

Gjest Reidar Oddløkken

Dette må da ha vært en spennende mann? Han skal ha vært omtalt i et Norsk Ukeblad i 1976, er det noen som har tilgang på den artikkelen? Det er ellers mye å finne om mannen på google. Men har han levd eller er det usikkert?Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Jo han har vel selvfølgelig levd, det vart vel litt feil vinkling, men det er kanskje hans aner som er usikker?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Ser her at farfaren hans er omtalt som 'sagnhelt', det var litt det som villedet meg.Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tom Askerøi

Jovisst har han levd. Jeg har også lest at man kan følge hans aner tilbake til Tore Hund - men vet ikke hvor seriøs anetavlen er . . .

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Nei det var akkurat det?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tom Askerøi

Iflg Alfred Ryningen: Valle kommune Gårds ættesoge Valle, IV s339, var hans foreldre Torleiv Kjetilson, Rygnestad (ca 1512 - før 1560) og Torbjørg Drengsdatter, Åsland i Mo.Hans farfar var visstnok Kjetil Tarjeison født (før 1490), kom kanskje fra Heggland i Austad sogn.Hans mors foreldre var visstnok Dreng Ormson, Åsland i Mo og hustru Signe N.N.Dreng Ormsons foreldre var visstnok Orm Kjetilson, Åsland i Mo og hustru Torbjørg Drengsdatter.Og Orm Kjetilson, Åsland i Mo var visstnok sønn av Kjetil Ormson som er nevnt siste gang 1497.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Bakgrunnen til at jeg la inn dette temaet var denne overskrifta jeg fant i et gammelt Norsk Ukeblad (nr. 33-1975) og at det i neste nummer skulle omhandle denne karen, og det var dette som pirret nysgjerrigheten til å få vite litt mer om hva dette var for en kar og hvorfor dette navnet, nå fant jeg etterpå en del på nettet om ham, men jeg syns at ei ukeblad-reportasje skrevet av en journalist er artigere å lese enn det en finner på nettet. Så at jeg nevner 1976 i første innlegget er feil, og det er NU nr 34 fra 1975 som er aktuelt. De som har greie på det får se på om forhåndsomtalen nedenfor stemmer. mh Reidar

bilete6742.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Glemte takk til Tom for innspill!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jarl V. Erichsen

Vonde-Asmund er omtalt og drøftet i flere artikler i Agder historielags årsskrift. Her er innholdsfortegnelse - søk f.eks. på 'vonde'. Lenke - Jarl -

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Takk for det Jarl, hadde ikke hørt om mannen før jeg så dette gamle ukebladet, men skjønner nå at det er en kjent person i Setesdalen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tom Askerøi

Det er også et avsnitt om ham i bygdeboka for Valle i Setesdal (bind VI s 275f) - og endog en egen bok (vel, snarere et lite hefte) om ham, men det kan jeg ikke finne igjen i farten . . .

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Skjønner at det er en kar med ei begivenhetsrik historie bak seg, Og noen litt 'rare' navn på utedo og badstue i disse lenkene, Kåmår og Tjuna, det har jeg ikke hørt før.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hege Sofie Bull

Har det heftet et sted jeg og, jobbet i flere år som omviser der på tunet i studietida og sagnet var en viktig del av omvisninga! Skal se om jeg finner heftet jeg og ellers har de nok det fortsatt på salg på Setesdalsmuseet....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Sæter

Det var interessant med disse orda. Tjuna minner litt om sauna. Men det er ordet kåmår jeg stoppa ved. På nordmørsdialekt, og sikkert flere andre, så kalles 'det vi leverer på utedoen' for kammar. Jeg trodde det var et ganske lokalt uttrykk, men der tok jeg kanskje feil...Olav

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Ja det kommer fram interessante ting, og disse hjemmesidene til museene var fine med flotte bilder. Interessant det Hege Sofie forteller også.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hege Sofie Bull

Rygnestadtunet er absolutt verdt et besøk, men der er jeg vel litt inhabil... ;-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Ser det er bra dimensjoner på tømmerstokkene som har vært brukt på noen av bygningene, stokker på 94 cm i diameter begynner å bli ganske digert. Så det må ha vært bra skog å ta av.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Får vel også ta med at tømmerstokker på 94 cm ferdig bearbeidet nok også er sjelden vare i dag.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hege Sofie Bull

Jo, synes å huske at Nyeloptet som har de største dimensjonene i tømmerstokkene var bygget på 1600-tallet og at trærne da hadde fått vokse i fred etter Svartedauen.Står litt om tunet i Bugge og Norberg-Schulz: Stav og laft i Norge. Ellers er det gitt ut en bok om tekstilene som iallefall den gang hang i Nyeloptets andre etasje.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Snodige navn på disse rommene, Tadden=Sauefjøset, Stadden=Stallen, Kvinn= Kvern, Tupt= jordgolv, og denne østerrikske krigsfana fra Habsburg-tida var spesiell.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.