Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Ola Ljødal

[#68376] Penn og blekk

Recommended Posts

Gjest Ola Ljødal

Med et 1700-talls dokument foran meg slår det meg hvor heldige vi er som har dokumenter skrevet for flere hundre år siden - fremdeles leselige. Sett at vi ikke hadde hatt denne muligheten - hadde slektsgranskeren eksistert da? Andre spørsmål kommer opp i samme slengen: Hva laget de blekket av - og kunne de f.eks. på 1200-tallet vite noe om hvor varig skriften ville være? Vet noen idag noe om kulepennskriftens varighet? Når var forresten overgangen fra fjærpennen til pennesplitten?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Bare for å begynne litt, det er sikkert et stort emne å ta fatt på.Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Litt til griffelen, tror faktisk far fortalte at de brukte tavle og griffel da han begynte på skolen, f. i 1910, så da begynte han vel antagelig på skolen i 1917. Ser i lenken i innlegg 2 at de brukte griffel fram til ca. 1910, men den hang nok igjen litt lengre. Husker også da den magiske og spennende kulepennen kom, muligens ca. midt på 50-tallet. Tror også det var populære julegaver i førstningen. Og husker at til å begynne med var det ikke lov å bruke dem til underskrift, det var vel usikkerhet om varigheten av blekket men det viser seg nå å holde. Tar bare for kuriositetens skyld med ei reklame for fyllepenn fra 1975.

bilete6753.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell Lauritzen

Her er et lite utdrag fra I.C. Rambergs 'Boken om Eidanger' fra 1918:I de tider brukte alle mennesker at skrive med fjær- eller gaasepen. Ret som det var, maatte denne skjæres og spisses med en 'pennekniv' og ret som det var, lød det i skrivetimen: 'Skolemester ! Pen min spruter; pen min slipper blæk; pen min klusser; vil Dere skjære pen min ?' Nybegyndere og mange andre ogsaa maatte nemlig ha hjælp av læreren; men enkelte drev det ogsaa til, at de selv kunde holde sin pen i orden. Det var især grulig slemt for begyndere med disse fjærpenne, og jeg husker, hvorledes jeg som 8-aaring klusset og tilsølet mit skrivehefte. Læreren fandt da paa den geniale ide at anbringe mig oppe i vinduskarmen, bladrende frem og tilbake i skriveboken, saa at mine første kalligrafiske præstationer rigtig kunde vise sig i al sin rædsel, mig selv til spot og spe og andre til skræk og advarsel. Aa, hvor jeg graat og hikstet, og hvor bittert jeg følte savnet av noget saadant, som man kalder - inderlig kjærlighet ! 1855 kan visstnok regnes som det aar, da staalpennen holdt sit egentlige indtog i sognet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aud Sandbu

Her er noen oppskrifter på blekk som min tippoldefar (1798-1861) hadde nedskrevet: Oppskrifter paa adskillige slags Blek.Sort Blek at tillave: Man tager 8 Lod Galæble, 4 Lod Engelsk Victriol, 6 Lod Arabisk Gummi, stöder det alt sammen smaat, og blander det i en brun glaseret Hollandsk Krukke eller Munk, slaar derpaa en pæl Viinedike og 2 Kander reent Vand, og kommer derudi saa meget smaat Salt, som man kan holde imellem 3 Fingre, setter det nogle Dage hen i Solen, eller paa en varm Kakkelovn, omskvulper og omrörer det ofte, saa bliver det inden faa Dage et skjönt sort Blek, som slaar ikke gjennem Papiret, klæver ikke, holder meget fast, bliver rödt eller gult, og skimler ei heller. Rödt Blek af Floentinlak: Tag 1 Qvintin eller for 10 Skilling Floentinlak, riv det ganske fint på en Malersteen, damp det i gandske lidet Brendeviin, kom derpaa Gummivand og lidet hvid Sukker derudi, saa er det færdigt. Grönt Blek at tillave. Man tager disteleret eller rendset og vel pulveriseret Spansk Grönt, slaar skarp Viinedike derpaa, kommer lidet Gummi deriblant, og lader det staa i nogle Dage, sa kan man skrive dem. Gult Blek at tillave af Gummigutte: Man tager Gummigutte for 2 s:, slaar noget Brændevin derpaa, og naar det saa er smæltet og tempereret, saa at man kan skrive dermed, saa er det færdigt og forvares i en Flaske. Gult Blek af Safran at tillave: Man tager Safran for 1 eller 2 s: efter Behag, kommer lidet pulveriseret Alun dertil, og slaar Gummi Vand derpaa, samt kommer lidet hvidt Sukker derudi om man vil, og lader det saa staa noget at trælle sig og tempereres, saa faar man et skjönt Gult Blek. Blaat Blek af Berline Blaat: Tag et Qvintin eller for 6 s: Berline Blaat, riv det gandske fint, damp det i Brændeviin, kom (lidet) saa Gummi Van derpaa, og lidet hvit Sukker deri, saa er det færdigt til at skrive med. Man kan og afrive det med lidet Victriol-Spiritus. Et Blek at tillave, hvormed man kan skrive ligesom Sölv: Man tager 1 eller 2 Lod Qvigsölv, slaar god stærk Viinædikke derpaa, og kommer lidet ulæsket Kalk derudi; kommer det altsammen i et Glas, og setter det i varm Sand, indtil det smelter eller oplöses, saa faar man et skjönt Blek, der serud ligesom Sölv, naar man skriver dermed. Vil man have at det skal see ud som Guld, saa kommer man lidet Safran derudi, saa er det færdigt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Mads Langnes

Og her finn de Arkivverket sine krav til blekk av i dag: Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Det tyder vel da på at blekket i dagens kulepenner er av brukbar kvalitet, men blekk er èn ting, hvordan er det med varigheten på andre lagringsmedium som CD og DVD, vil innholdet på disse vare, eller vil det forsvinne om en 50-års tid? Mener å ha hørt eller lest at på første generasjon CD så blir innholdet borte. Bilder tatt med første generasjons fargefilm på 60-tallet mister også fargene sine, men sort-hvitt varer. Dette vart vel litt avsporing.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Sollien

Kan ikke se at Navneblekk (apotek fremstilt) er nevnt i denne debatten. Lysekte og kokekte. Ble hovedsakelig brukt til å merke tøy i sykehus eller andre institusjoner. Jeg har laget det i min tid som apotek laborant. Besto hovedsakelig av sot, gummislim og lapis (sølvnitrat). Fikk en dette på fingrene ble det svarte flekker i lang tid fremover. Gummislim ble laget av Gummi arabica oppløst i vann. Husker at de første kulepenner kom i 1947/1948. Hadde en tendens til lekkasje. Mvh. Finn Sollien.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell Lauritzen

Man kan også lage blekk av matblekksopp (Coprinus Comatus). Plukk soppen, legg den i et glass og la den råtne (det tar noen dager). Resultatet blir en svart væske som man kan bruke som blekk (riktignok ikke så veldig fargesterkt). Men det lukter forferdelig !

bilete6765.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Ljødal

Takk for mange interessante innspill - jeg vet mere etter dette! Til Reidar, nr. 8: Nei, ditt innlegg er ikke avsporing. Mange lurer sikkert på det samme som du: Hvor lenge varer det som lagres på CD'er, penner, farvebilder, slides - og harddisker for den saks skyld? Noen vet sikkert svar på dette også.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.