Gå til innhold
Arkivverket

[#68443] storfe-spørsmål


Gjest Jörgen Ingman
 Del

Recommended Posts

Gjest Jörgen Ingman

Hej!Undrar om någon vet hur jag kan øversätta 'storfe' till svenska. Slog upp det i ett lexikon på internet och där stod det 'storboskap' men det kan jag inte använda... När man läser skiftena från 1700 och 1800-talet står ofta husdjuren specificerade som t ex: 4 storfe, 2 kuer, 2 kviger og 2 kalver och då undar jag vad skillnaden är på en ku och ett storfe? Är storfe møjligen en okse? Tacksam før hjälp så jag vet vad jag ska skriva in, 'stornöt' kan jag heller inte skriva før det säger inget heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Som storfebonde kan eg i alle fall prøve meg - men eg stussar litt over at ordet storfe skal vere brukt i tillegg til ku, kvige, etc. I dei skifta eg har liggande på min gard står det (til dømes) 8 stort fe - 4 kyr, 2 kviger og 2 kalvar, altså sum 8; er du sikker på at det ikkje er slik det er meint i 'dine' skifte og?Det lokale ordet er NAUT, og det dekkjer alle kjønn og aldrar. Det vart tidlegare skrive NØT eller NØTKREATUR, og burde vel vere gangbart på svensk og?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kirsten I.  Aas

Hei, det kan jo være en mulighet for at det er tenkt slik: 4 storfe som i dette tilfellet er 2 kuer og 2 kviger. Kalvene regnes vel her ikke fullt ut som storfe? Det er bare en tanke som slo meg. Med vennlig hilsen Kirsten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jörgen Ingman

Jag får kollai bygdeboken igen, kanske det var tänkt som en summering først. Har inte tillgång till boken førrän ikväll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jörgen Ingman

Har nu kollat och det ska nog vara så att det var en summering först och sen specificering av vad för storfe det var. Jämförde lite också och det verkar som nån inte räknade kalvarna som storfe men en del gjorde det. Så på svenska är nog storfe helt enkelt nötkreatur eller 'kor' i vardagsspråk... Inte så komplicerat som jag trodde :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristine Tangen

(4) Også det svenske ordet er vel NÖT... Og så NÖTKÖTT, da ;)Jeg for min del har antatt at storfe = okse®; der hvor de forskjellige ordene har vært/er spesifisert. Hm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Det er nok slik Aase beskriver i 4 at NAUT/NØT dekker alle kjønn og aldre, kan ta med dialekt-ordet de litt eldre brukte: 'Nautskrytyr' (Gudbrandsdal) - Nøøtskryttyr (Nordre del av Østerdalen), med ø-en som en slags blanding av Ø og Å, tror ikke bokstaven finnes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunnar Sigdestad

I vanleg norsk er vel storfe ein fellesbetegnelse for kyr, uksar, kviger og kalvar, det som tidlegare vart kalla anmarkebeist. I eit skifte frå 1782 som eg har, er betegnelsen 'Stort Qvæg'. Småfe er fellesbetegnelse for sauer og geiter, det som vi på Vestlandet kallar smale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

(10) Da lærte jeg noe i dag også: Jeg har alltid trodd at 'smale' bare var sau (jfr. Smalehovud - betyr det at denne retten også kan lages av geit?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest erling t. endresen

'Krettur' blir brukt på okka trakter som betegnelse på 'kjydnan', f.eks. 'ha inn kretturan te molking'.Og hvis noe på jæren er dumt eller leit, sier man at 'det va krettursle' naode!' (Ridende rytter til hest? Både krettur og naut betyr vel det samme):-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristine Tangen

Det er veldig artig med ord og uttrykk!Her (i Vestfold) kjenner man godt til ordet 'kreatur'. Og: 'Nå får jæ mjællke kreatur'n', sa oldemor.Og KRØTTER er kanskje en avart av ordet KREATUR - eller motsatt? Sier da 'se på krøttera' iblant, når vi kjører forbi en fe-flokk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

ifl. ørdbøkene kjem krøt(t)er av kreatur, som kjem frå latin 'creatura': skapning. Naut og fe fanst i norrønt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Om 10, visste heller ikke at 'smale' ble brukt om geit, men for å spørre litt om 'smalahove', er det først og fremst lam de bruker som råvare, eller brukes også voksen sau? Har sett smalahove-gilde på TV, og legger merke til at 'ögonen' slurpes først:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristine Tangen

'Øk' brukes om både hoppe og hingst eller vallak, ja - og da fortrinnsvis om eldre dyr. 'Merr' derimot, omtaler ei hoppe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristine Tangen

'Øk' brukes om både hoppe og hingst eller vallak, ja - og da fortrinnsvis om eldre dyr. 'Merr' derimot, omtaler ei hoppe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Harald Jarl Runde

Meiner å hugse at hanndyret konsekvent vart kalla øyk og hodyret kalla for merr. Og dyreslaget for øyk. Hest var det i alle fall ingen som snakka om. Sunnmøre i 1950-åra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunnar Sigdestad

Hei Harald!Hokjea kalte dei før for hanekjed, i alle fall her i Fjordane. Eit hokjed som var fødd året før, vart kalt fjorhane. Altså bukkekjed, om hankjønn og hanekjed om hokjønn. Kjed er forresten det same ordet som det engelske 'kid', så om ein engelskmann seier 'I have three kids', så tyder det eigentleg at han har tre kjed, eller kjiar, som vi seier i Nordfjord. :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Og her i dalstrøka innafor er der både Heståsen og Øygjåsen som stedsnavn fra gammelt.Øyg/merr er hodyr her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Harald (22): Skriftforma er 'hadne', slå opp her http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi(21): Bestefar (f. 1906, Ørsta) snakka gjerne om 'øyk' og 'merr', og eg har oppfatta det slik at det første kunne vere begge kjønn medan ei 'merr' var hokjønn. Men ifl. ordboka (lenkje ovanfor) var 'øyk' brukt berre om hodyr i visse delar av landet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.